En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Frans (sp: Francisco) Díaz ble født den 2. oktober 1713 i Ecija i Andalucía i Spania og ble døpt dagen etter. Han sluttet seg i 1730 til dominikanerordenen (Ordo Praedicatorum - OP) i Ecija og avla sine løfter i 1731. Allerede som barn hadde han fortalt sin far at han ønsket å reise til Kina for å forkynne evangeliet. Han hevdet aldri at han skyldte sitt kall at han hadde skulket skolen en dag. Han traff da en hvitkledd munk, en dominikaner. Den nysgjerrige gutten forsatte å stille spørsmål om ordenen inntil han hadde overbevist seg selv om at han måtte slutte seg til den. Selv om faren prøvde å overtale ham til å akseptere et familie-beneficium i stedet for å leve under dominikanernes strenge regel, lyktes det ikke.
Han ble i 1735 sendt ut som misjonær, først til Filippinene, hvor han ankom i 1736, men han var sykelig og skrøpelig. Kort etter dro han til Kina via den portugisiske kolonien Macao, og han kom frem til misjonen i provinsen Fujian [Fukien; Fo-Kien] i en periode med store problemer. Som resultat av dette ble han overlatt mye til seg selv og var avhengig av de kristnes omsorg. Han gjennomgikk åndelige prøvelser etter dette, men han ble ofte trøstet av den hellige p. Frans Serrano. Han fikk tillatelse til å vende tilbake til tryggheten i Manila, men valgte å bli i misjonen. Straks han overga seg selv og sine problemer til Jomfru Maria, forsvant hans åndelige vanskeligheter og hans helse ble bedre.
Den hellige p. Joakim Rojo skrev om Frans Díaz: «Hans helse led på grunn av hans apostoliske nidkjærhet. Han hørte skriftemål til langt på natt, han beholder tankene samlet i bønn og har den største skrekk for den minste synd. Ingenting er for vanskelig for ham når det involverer omsorg for sjelene. Både kristne og ikke-kristne beundrer hans enkelhet og ærlighet».
I 1746 var soldater på jakt etter ham. Da de ikke klarte å finne ham, torturerte de noen kristne kvinner for å tvinge dem til å avsløre hans gjemmested, men disse tapre sjelene ville heller lide enn å forråde sin prest. Men til slutt ble han tatt og satt i fengsel i Fuzhou [Futsheu; Foochow], hovedstad i provinsen Fujian, den 29. juni 1746. Sammen med ham satt fire medbrødre fengslet: de hellige Peter Sanz (biskop), Frans Serrano, Joakim Rojo og Johannes Alcober. De fem mennene, som var knyttet sammen av sine løfter og sitt arbeid, ble brakt enda nærmere sammen i fangenskapet. Patrene Serrano, Alcober og Díaz ble tatt først, torturert og tvunget til å avsløre hvor biskop Sanz holdt til. En annen versjon sier at de ikke brøt sammen, men da biskopen og p. Rojo hørte om torturen, overga de seg for å spare sine brødre for lidelsene.
De fem prestene ble trukket i lenker til keiserens hoff, hvor de ble utsatt for den frykteligste tortur. Alle fem ble i desember 1746 dømt til døden sammen med en kateket ved navn Ambrosius Kou. Under deres lange fengselsopphold lyktes dominikanerpateren Thomas Sánchez å møte dem. Han brakte dem noen klær og litt penger, samt alle nyheter han kunne finne.
Visekongen av Beijing skrev om de fem martyrene: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Deres liv er i sannhet uklanderlige; til og med i fengselet omvender de menn til sine synspunkter, og deres læresetninger griper hjertene i en slik grad at deres mestre frykter verken pinsel eller fangenskap. De selv er glade i sine lenker. Fangevokterne og deres familier blir deres disipler, og de som er dømt til døden, omfavner deres religion. Å forlenge denne tilstanden betyr bare å gi dem muligheten til å øke antallet kristne».
Biskop Sanz led martyrdøden ved å bli halshogd i Fuzhou den 26. mai 1747. Etter biskopens død ble de fire prestene ble brennmerket i pannen med ordene ta dao («falsk religion»). Den 20. oktober 1747 kom nyheten om at p. Serrano var utnevnt til titularbiskop av Tipasa og koadjutor for biskop Sanz. For å få slutt på de fire dominikanerprestenes evangelisering av vokterne og soldatene, led de martyrdøden i fengselet om natten den 28. oktober 1748 ved å bli summarisk henrettet ved kvelning om natten den 28. oktober 1748. Frans var 35 år gammel.
Da bødlene vendte tilbake neste morgen for å bli kvitt likene, ble de skrekkslagne over å se at deres ansikter lyste med en overjordisk glans - spesielt mirakuløst ettersom de var døde av kvelning. Bødlene var redde for å bli straffet for ikke å utføre sine plikter, så de dekte ansiktene på ofrene, men de kristne fulgte dem likevel for å prøve å samle sammen relikviene. Soldatene visste allerede at det ville bli problemer med å bli kvitt relikviene, for biskop Sanz' jordiske rester hadde motstått brenning og diverse andre former for ødeleggelse. Av denne grunn var de kristne i stand til å berge relikviene av de fem martyrene, og de ble bevart og høyt skattet av de kristne.
Frans ble saligkåret den 14. mai 1893 (dokumentet (Breve) var datert den 18. april) av pave Leo XIII (1878-1903) som en av gruppen «Den salige Peter Sanz og hans fire ledsagere». Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
Minnedagen for de 120 kinesiske martyrene er 28. september. Denne gruppens minnedag er 26. mai, biskop Sanz' dødsdag, men 15. juni nevnes også. De fire ledsagerne har også sine individuelle minnedager - Frans Díaz den 20. oktober sammen med Frans Serrano.