En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Johannes (sp: Juan) Alcober ble født den 21. desember 1694 i Gerona i Catalonia [eller i Granada] i Spania. Han ble dømt Juan Tomas. Han sluttet seg i 1709 til dominikanerordenen (Ordo Praedicatorum - OP) i det berømte klosteret Santa Cruz i Granada, og han ble en god venn av den hellige Frans Serrano, som var en medbror i klosteret. De to hadde planlagt å slutte seg til den kinesiske misjonen sammen, men problemer med skipet holdt Johannes tilbake i Lorca. Der tilbrakte han tiden som folkepredikant etter at han ble presteviet i 1718. Faktisk begynte han å glemme tanken på å reise til Kina inntil Herren minnet ham om det en dag. Mens han prekte, brukte han ordene: «Hvor lenge, dere syndere, vil dere forbli forherdet?» Hans krusifiks sa da til ham: «Og du, Johannes, hvor lenge?»
Han seilte til Manila på Filippinene sammen med 43 ordensbrødre i juli 1725. I Manila var hans pastorale tjeneste konsentrert om kineserne i Binondo. Der studerte han også det kinesiske språket som en forberedelse til sin misjon til landet, som begynte i 1728. Der arbeidet han i 16 år i provinsen Fujian [Fukien; Fo-kien]. Her var hans liv svært vanskelig. Han måtte hjemme seg på ukomfortable steder, og en gang ble han smuglet i en kiste for å gi sykesalvingen til en døende mann. Han beveget seg rundt i byen, noen ganger forkledd som vannselger. En gang var han langt unna noe skjulested og klatret da opp i et tre for å tilbringe natten der. Fromt begynte han å intonere Miserere før han gikk til ro, og han var forskrekket over å høre en annen stemme som svarte ham, og til sin glede forsto han at hans gamle venn Frans Serrano satt i det samme treet.
En av hans siste gjerninger som fri mann var å døpe en kvinne som Vår Frue av Rosenkransen hadde vist seg for. Den nye kristne var så vakker etter sin død at hedninger strømmet til for å se henne. Johannes' nærvær der gjorde at han ble arrestert av anti-kristne og kastet i fengsel den 26. juni 1746 i Fuzhou [Futsheu; Foochow], hovedstad i provinsen Fujian. Sammen med ham satt fire medbrødre fengslet: de hellige Frans Serrano, Peter Sanz (biskop), Joakim Rojo og Frans Díaz. De fem mennene, som var knyttet sammen av sine løfter og sitt arbeid, ble brakt enda nærmere sammen i fangenskapet. Patrene Serrano, Alcober og Díaz ble tatt først, torturert og tvunget til å avsløre hvor biskop Sanz holdt til. En annen versjon sier at de ikke brøt sammen, men da biskopen og p. Rojo hørte om torturen, overga de seg for å spare sine brødre for lidelsene.
De fem prestene ble trukket i lenker til keiserens hoff, hvor de ble utsatt for den frykteligste tortur. Alle fem ble i desember 1746 dømt til døden sammen med en kateket ved navn Ambrosius Kou. Under deres lange fengselsopphold lyktes dominikanerpateren Thomas Sánchez å møte dem. Han brakte dem noen klær og litt penger, samt alle nyheter han kunne finne. Mens de ventet på dommen, skrev Johannes: «Vi er etterlatt her expectantes beatam spem et adventum gloriae magni Dei -mens vi lever i det salige håp og venter den mektige Guds komme i herlighet».
Visekongen av Beijing skrev om de fem martyrene: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Deres liv er i sannhet uklanderlige; til og med i fengselet omvender de menn til sine synspunkter, og deres læresetninger griper hjertene i en slik grad at deres mestre frykter verken pinsel eller fangenskap. De selv er glade i sine lenker. Fangevokterne og deres familier blir deres disipler, og de som er dømt til døden, omfavner deres religion. Å forlenge denne tilstanden betyr bare å gi dem muligheten til å øke antallet kristne».
Biskop Sanz led martyrdøden ved å bli halshogd i Fuzhou den 26. mai 1747. Etter biskopens død ble de fire prestene ble brennmerket i pannen med ordene ta dao («falsk religion»). Den 20. oktober 1747 kom nyheten om at p. Serrano var utnevnt til titularbiskop av Tipasa og koadjutor for biskop Sanz. P. Alcober skrev et brev til sin bror, som var karmelitt, og fortalte at de alle var ved godt mot, men at de håpet at det ville ta slutt snart, fordi de var ivrig etter å lide martyrdøden. For å få slutt på de fire dominikanerprestenes evangelisering av vokterne og soldatene, led de martyrdøden i fengselet om natten den 28. oktober 1748 ved å bli summarisk henrettet ved kvelning om natten den 28. oktober 1748. Johannes var 54 år gammel. En av hans bødler beskrev hans martyrium slik: «Da jeg mottok ordren om å drepe de to europeerne Alcober og Díaz, tilkalte jeg to vakter og min bror for å hjelpe meg å utføre den. Da vi kom bort til dem, så vi at de ba. De oppfordret oss til å følge Guds lov. Vi bandt et tau rundt halsen på dem og begynte å snurre dem rundt inntil de ble kvalt til døde. De døde i bønn mens de fredelig ønsket døden velkommen».
Da bødlene vendte tilbake neste morgen for å bli kvitt likene, ble de skrekkslagne over å se at deres ansikter lyste med en overjordisk glans - spesielt mirakuløst ettersom de var døde av kvelning. Bødlene var redde for å bli straffet for ikke å utføre sine plikter, så de dekte ansiktene på ofrene, men de kristne fulgte dem likevel for å prøve å samle sammen relikviene. Soldatene visste allerede at det ville bli problemer med å bli kvitt relikviene, for biskop Sanz' jordiske rester hadde motstått brenning og diverse andre former for ødeleggelse. Av denne grunn var de kristne i stand til å berge relikviene av de fem martyrene, og de ble bevart og høyt skattet av de kristne.
Johannes ble saligkåret den 14. mai 1893 (dokumentet (Breve) var datert den 18. april) av pave Leo XIII (1878-1903) som en av gruppen «Den salige Peter Sanz og hans fire ledsagere». Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
Minnedagen for de 120 kinesiske martyrene er 28. september. Denne gruppens minnedag er 26. mai, biskop Sanz' dødsdag, men 15. juni nevnes også. De fire ledsagerne har også sine individuelle minnedager - Johannes Alcober den 30. desember.