Den hellige Gamaliel (1. årh)

Den hellige Gamaliel var en fremtredende jødisk lærer (rabbi) på Kristi tid, og han æres i rabbinerkretser med tittelen Rabban. Den hellige apostelen Paulus studerte sin religion blant annet under den berømte rabbi Gamaliel i Jerusalem (Apg 22,3), og også Barnabas ble sendt til Jerusalem for å få undervisning av Gamaliel. Han var fariseer og satt i jødenes øverste råd og høyeste domstol, kalt de skriftlærdes råd eller Sanhedrin, og var «en lovlærer som hele folket satte høyt» (Apg 5,34). I rådet grep han inn til fordel for apostlene Peter og Johannes (Apg 5,34-42), noe som gjorde at rådet løslot dem etter å ha pisket dem.

Han grep også inn til fordel for en av sine kolleger i rådet, den hellige Nikodemus, som var blitt kristen. Etter overleveringen omvendte også Gamaliel seg til den kristne tro og regnes blant helgenene. I følge en gammel tradisjon som fortelles av den hellige Johannes Krysostomos, ble Gamaliel kristen før Paulus og var vitne til den hellige Stefans martyrium. Han gravla Stefan i en grav han hadde valgt ut på sin landeiendom tre mil vest for Jerusalem, og hvor han selv ønsket å gravlegges.

Etter Nikodemus' død skal Gamaliel ha gravlagt ham ved siden av liket av Stefan. I samme grav gravla han sin egen sønn, den hellige Abibas, og da han selv døde, ble han også gravlagt i samme grav. Nikodemus har aldri vært regnet blant Jesu 70 (72) disipler, men i Østkirken står han på en liste over andre tidlige «apostler».

Det romerske martyrologiet beskriver hvordan de fire helliges relikvier ble funnet igjen, og denne gjenfinningen feires med en egen fest. Se eget oppslag om Gjenfinningen av de hellige Stefan, Nikodemus og Gamaliel. Gamaliels relikvier blir angivelig oppbevart i Pisa i Italia.