Den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre og 114 ledsagere

Martyrer i bispedømmet Almería

Disse 115 martyrene ble myrdet under Den spanske borgerkrigen (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

Ved valget til Cortes (nasjonalforsamlingen) i Spania den 16. februar 1936 vant Folkefronten, som besto av ulike venstreorienterte partier, og de dannet regjering. Høyresiden, som fortsatt representerte nesten halvparten av befolkningen, støttet i økende grad tanken om et militærkupp for å styrte regjeringen. Folkefronten satt ved makten i fem måneder inntil den 18. juli 1936, da deler av de militære gjorde opprør under general Francisco Franco Bahamonde (1892-1975) for å styrte regjeringen. I et samordnet og lenge forberedt militærkupp slo offiserer over hele landet til.

Opprøret var ment å bringe et umiddelbart maktskifte, men regjeringen beholdt kontrollen over det meste av landet, inkludert provinsene Málaga, Jaén og Almería i den sørlige regionen Andalucía. Nyheten om høyrekuppet utløste et revolusjonært svar, og det som kalles «Den røde terror» (Terror Rojo) brøt ut, ledet av revolusjonskomiteer og militssoldater væpnet av den republikanske regjeringen. De gikk løs på alle som de revolusjonære i den republikanske sonen identifiserte som fiender, som landeiere, industriledere og politikere, men også prester, ordensfolk og aktive katolske legfolk. Anslagene over antall drepte varierer fra 38 000 til 72 000, inkludert 6 832 kirkelige ofre (283 ordenssøstre, 13 biskoper, 4 172 sekularprester og 2 364 munker og ordensbrødre).

I biografiene fra bispedømmet Almería står det ikke at «borgerkrigen brøt ut» eller at «den røde terroren startet», men alltid «da den religiøse forfølgelsen startet». Vi har beholdt denne formuleringen også i oversettelsen.

Den 21. juli 1936 startet den religiøse forfølgelsen i bispedømmet Almería. Samme ettermiddag brant kirkene, og det varte ikke lenge før martyrblodet fløt. Bispedømmets biskop led martyrdøden, og det samme gjorde en god del prester, ordensfolk, familieforeldre, ungdommer og selv en fattig gravid sigøynerkvinne. Alle ble drept for sin status som katolikker.

Denne gruppen fra Almería består av 115 martyrer: 20 legfolk, av dem 18 unge menn eller familiefedre og to kvinner, en av dem sigøyner, i tillegg til 95 prester, hvorav 94 sekularprester og en fransiskanerpater. Blant de 94 sekularprestene tilhørte 2 instituttet «Prestebrorskapet av bispedømmearbeidere av Jesu hellige Hjerte» (OD) og en tilhørte Esclavos de la Divina Infantita. Alle martyrene var enten født i Almería eller bodde innenfor de gjeldende grensene for provinsens territorium på tidspunktet for den religiøse forfølgelsen som de ble martyrdrept i, fra juli 1936 til januar 1939.

Til Almería kom to martyrer fra provinsen Málaga, en fra Asturias, en fra Balearene, en fra Burgos, en fra Castellón, to fra provinsen Jaén, to fra Murcia, en fra Palencia, en fra Salamanca og en fra Chilecito i Argentina. 116 av martyrene var født i Spania og en i Argentina. Av de 95 prestene var 64 fra bispedømmet Almería, 15 fra Granada, 7 fra Guadix og to fra Toledo. Blant martyrene er tre par prestebrødre, Alfredo og Jose Almunia Lopez; José og Antonio Fuentes Ballesteros; Francisco og José Romero Ortega. Dessuten hadde p. Francisco Roda Rodríguez to nevøer, Francisco og Pascual Roda Díaz. Vi har også en far, Rafael Calatrava Ros med sin sønn Jaime Romero Calatrava. Ingeniøren André Casinello Barroeta og hans bror José var begge nattlige tilbedere. Legmennene Luis Quintas Duran og hans bror José døde med to års mellomrom.

Den 10. oktober 1993 ble martyrbiskopen av Almería, den salige Diego Ventaja Milán, saligkåret i Roma sammen med den salige biskop Manuel Medina Olmos av Guadix, en by mellom Almería og Granada, og syv martyrdrepte legbrødre fra kongregasjonen «de kristne skolebrødre» (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC), kjent som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle.

Disse ni har frem til nå gjerne blitt kalt «Almería-martyrene», men etter denne saligkåringen i 2017 er tittelen mye mer passende til denne gruppen på 115 martyrer.

De martyrene som har en asterisk bak navnet (*), tilhørte den andre og supplerende prosessen.

1. Den salige Vincent Montserrat Millán (sp: Vicente), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 6. januar 1904 i Lorca i provinsen og regionen Murcia og bispedømmet Cartagena i Spania. Han ble døpt fire dager etter fødselen i sognekirken San Mateo i hjembyen. Bare ti år gammel begynte han i 1914 på seminaret San Fulgencio i Murcia. Da hans far, som var kjøpmann, startet en ny bedrift i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania, flyttet familien dit, og Vincent avsluttet sine studier ved seminaret San Indalecio.

Han ble presteviet den 2. juni 1928 i helligdommen for Vår Frue av havet (La Santísima Virgen del Mar) av biskop Bernardo Martínez Noval OSA (1868-1934) av Almería (1921-34). For å feire sin første messe, returnerte han til Lorca, hvor han feiret den med stor glede i sitt hjemsogn. I de tre første årene av sin tjeneste var han kapellan i Cantoria i provinsen og bispedømmet Almería. I 1931 fikk han tillatelse til å ta over som kapellan i Villanueva de Sigena i provinsen Huesca og administrator av gården Cuarto under Sisallar i Huesca.

Hans søster doña Antonia mintes: «Min bror ønsket å bli prest fra han var liten og trådte inn i seminaret. Han var en svært god student, og han fikk aldri noen klage fra sine overordnede. Han var ikke en person som klamret seg til penger, men var heller sjenerøs. Når han feiret messe,  kunne han forlate den for å hente et stipend fra en sigøyner som ringte på døren».

Den politiske omveltningen i comarcaen Monegros var stor, og han utøvde en stor pastoral iver blant sine sognebarn for å forberede dem på den forestående religiøse forfølgelsen. Han selv var vel vitende om at han var truet, så han spurte kapellanen i det kongelige klosteret Santa María i Sigena, som administrerte de siste riter for ham.

Den 1. august 1936, etter å ha feiret messen, ble han arrestert og overført til landsbyen La Almolda i provinsen Zaragoza i regionen Aragón. Ved hans ankomst rundt klokken fire om ettermiddagen, led han martyrdøden ved å bli skutt mot kirkegårdsmuren. Han fikk ti skudd og et knivstikk i tinningene. Han var 32 år gammel.

2. Den salige Frans Manzano Cruz (sp: Francisco), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 15. januar 1881 i Calle San Pedro i Adra i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager senere i sognekirken La Inmaculada i hjembyen. Hans far var en fattig dagarbeider og Frans vokste opp i trange kår. Denne fattigdommen skulle bli et kjennetegn på hans fremtidige tjeneste som prest. Han fullførte sine kirkelige studier på presteseminarene San Indalecio i Almería og San Cecilio i Granada, hvor han gikk sammen med mange fremtidige prestemartyrer. Hans familie og han selv måtte ofre mye for å betale for disse studiene, og han kunne ikke engang betale togbilletten under ferien, så han gikk til fots tilbake til Adra.

Han ble presteviet den 18. september 1909 i Granada av erkebiskop José Meseguer y Costa (1843-1920) av Granada (1905-20). Fem dager senere ble han utnevnt til kapellan i Alboloduy i provinsen Almería, og et år senere til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Torre-Cardela i provinsen Granada. Fra den 16. oktober 1911 tjente han som kapellan i sitt hjemsogn, hvor han med sin hellighet oppbygde sine landsmenn i et kvart århundre.

Han var virkelig en profet i sitt eget land, og ble satt svært høyt av innbyggerne, som kjærlig kalte ham «padre Manzanico» og betraktet ham som en sann helgen. Til tross for tilbakeslag kunne ingen noensinne bryte ned hans vennlighet og glade natur. Han var svært from og hengiven til sin tjeneste, og han levde i stor nøysomhet. Som sønn av en fattig familie bodde han i et beskjedent hus i fiskernes bydel og kledde seg fattigslig i brukte klær.

Doña Josefa Gómez, hans tidligere sognebarn, mintes: «Jeg har aldri sett ham bruke manteo (lang kappe), i motsetning til andre prester. Jeg husker da han feiret sølvjubileum som prest, ga en gruppe venner ham et gullur av merket Longines, men han ville ikke motta den, fordi han sa det var for mye luksus for en prest». Han likte å tegne, og det er fortsatt bevart noen av hans verker som autentiske relikvier.

Frans brukte all sin oppfinnsomhet for å hjelpe de trengende som ikke eide noe, og han var også ansvarlig for å forsørge flere slektninger. Barna var hans favoritt, og han hadde alltid karameller til dem og ga dem en populær katekese. Han kanaliserte sin milde sjel i beskjedne kunstverk utført med enkelhet. Mye av hans tid ble tilbrakt foran tabernaklet mens han lot fingrene gli over perlene på rosenkransen som alltid fulgte ham.

Da den religiøse forfølgelsen brøt ut, var det mange som prøvde å komme seg i sikkerhet. Den salige legkvinnen doña Carmen Godoy Calvache (nr 104) og hans tante sendte ham en postanvisning slik at han kunne søke tilflukt i Madrid, og en nabokone tilbød seg å skjule ham hjemme hos seg. Men p. Frans returnerte pengene og svarte nabokonen: «Takk, Gud vil lønne deg. Jeg har ikke gjort noe galt og frykter ikke noe, og jeg kan ikke forlate Adra. Jeg vil bli værende i Adra og kirken med min sutan». Hans ry for hellighet var så stort at de revolusjonære ikke våget å arrestere ham, og det oppsto voldelige argumenter mellom dem på grunn av dette. Men til slutt ble deres frykt overvunnet av deres hat. Klokken tolv om natten den 1. september 1936, forteller hans nabo doña Ángeles Martínez at «han ble arrestert i sitt hjem uten å yte motstand. Mannen til hans niese som var der, mistet taleevnen av inntrykket av det som skjedde og avmakten mot uretten som ble begått, og slik forble han frem til han døde».

De ransaket ham og dyttet ham inn i huset til den salige p. Josef Peris Ramos (nr 3), hvor de ble banket opp. Begge prestene ble den kvelden tatt med til hovedveien (rambla) i Albuñol i provinsen Granada i selskap med en legmann som de også ønsket å drepe. Allerede på veien ble p. Frans utsatt for brutalitet, og han ble lemlestet. Bare døden kunne stilne hans bønner om tilgivelse for sine bødler. Martyriet skjedde i La Herradura i Albuñol. Der bandt bødlene prestenes hender og dro kroppene langs bakken for å lemleste dem, og deretter skjøt de dem. Det var den 1. september 1936. Den ydmyke padre Manzanico, som han fortsatt kjærlig kalles i Adra, var 55 år gammel da han led martyrdøden. Hans levninger hviler på den kommunale kirkegården i Adra. Begge de to kapellanene regnes med blant de fem Adra-martyrene, se nr 71: Den salige Ludvig Edvard López y Gascón (sp: Luis Eduardo).

3. Den salige Josef Peris Ramos (sp: José), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 29. januar 1869 i Vélez-Málaga i provinsen og bispedømmet Málaga i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var sønn av en kontorist fra Vélez og ble døpt rundt La fiesta de la Candelaria (2. februar) i sognekirken Santa María la Mayor i hjembyen. Da han var 22 år gammel i 1891, opplevde han prestekall og trådte inn i seminaret i Granada.

Han ble presteviet den 21. september 1895, 26 år gammel, og ble sendt som kapellan til Berja i provinsen Almería. Han skulle ikke bli der lenge, for i mange år utøvde han sin prestetjeneste i Argentina. Men han vendte tilbake til Spania, og den 1. november 1928 ble han utnevnt til kapellan i Adra og sogneadministrator (Cura Ecónomo) i sognet Nuestra Señora Virgen de las Angustias i La Alquería av kardinal Vicente Casanova y Marzol (1854-1930), erkebiskop av Granada (1921-30). Samtidig betjente han også kapellet i Rio Chico for La Santísima Virgen del Carmen, som ble høyt æret i disse områdene.

Han var en rettskaffen prest som var kjent for sin sterke karakter, men også for sin kjærlighet til jakt, som skaffet ham nære vennskap blant jordeierne i området, som satte stor pris på ham for hans oppriktighet. Han var energisk og utholdende og var en prest som var helt viet til sin pastorale tjeneste uten tanke på jordisk gods. Han tilbrakte lange timer i skriftestolen i sognekirken Nuestra Señora la Virgen de las Angustias de La Alquería, underviste barna i katekismen og oppfordret dem til å ha mye kjærlighet til Guds Mor.

Til tross for sin robuste og hardhendte stil, ga han de ydmyke en utsøkt behandling og viste aldri sinne mot fiender av troen. Don Antonio Martín mintes: «Han var ikke redd for å stå frem for å forsvare troen og Kirken. Ved en anledning hånet en gruppe med gutter en gruppe kvinner som kom til kirken for å delta i messen, og han nærmet seg gruppen med gode manerer, påkalte han deres oppmerksomhet og ba dem ha respekt for disse kvinnene». Han gjorde dette så forsiktig at de unge revolusjonære ikke hadde noe annet valg enn å kvele sine onde rop.

Da den religiøse forfølgelsen startet, tilbød en landeier i La Alquería ham et tilfluktssted. Der brakte jenta Josefa Gómez Pérez ham mat daglig. Men p. Josef var mer bekymret for sin venns sikkerhet enn for sin egen, så han takket ham for hans hjelp og dro hjem til Adra. Men de revolusjonære kunne ikke tolerere den offentlige tilstedeværelsen av en prest under forfølgelsen, så han ble arrestert noen dager senere etter at militsen hadde plyndret hans hjem og mishandlet ham brutalt. Selv om han allerede var 67 år gammel, var han en sterk mann, så han ble tvunget til å grave graver i Albufera for å begrave dem som var drept av de militante. Derfor gravla han den 19. august 1936 med egne hender liket av den salige Gregor Martos Muñoz (nr 9) fra Argentina.

Natt til 1. september brøt militssoldater seg inn i hans hus med den salige p. Frans Manzano Cruz (nr 2), som var arrestert tidligere på kvelden. De to kapellanene i Adra ble tatt til hovedveien (rambla) i Albuñol i provinsen Granada, hvor de gjennomgikk tortur og ble skutt i La Herradura i Albuñol den 1. september 1936. Begge døde etter å ha tilgitt sine bødler. Hans levninger hviler på den kommunale kirkegården i Adra. Begge de to kapellanene regnes med blant de fem Adra-martyrene, se nr 71: Den salige Ludvig Edvard López y Gascón (sp: Luis Eduardo).

4. Den salige Ludvig Quintas Durán (sp: Luis) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 24. april 1918 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans korte, men fruktbare kristne liv begynte ved døpefonten i sognekirken San Pedro i Almería. Han var tredje sønn i en virkelig kristen familie, og hans brødre betraktet ham som den mest intelligente av dem alle. Av sine foreldre lærte brødrene et intenst liv i fromhet og nestekjærlighet mot de fattige. Den nattlige tilbedelse (Adoración Nocturna), kongregasjonen Los Luises og St Vincent de Pau-konferansene (Las Conferencias de San Vicente de Paúl) var deres skoler i kristen formasjon.

Den 1. juli 1936 ble hans salige eldre bror Josef Quintas Durán (sp: José) (1914-38) (nr 111) soldat, men han ble dimittert ved utbruddet av borgerkrigen. Men da den religiøse forfølgelsen startet rett etterpå, ble Ludvig arrestert sammen med sin eldre bror Josef og sin yngre bror don Mario. I lenker ga han oppmuntring til sine sønderknuste foreldre.

Den yngste av brødrene fikk en brutal omgang juling og ble sendt hjem. Josef ble værende i fengsel før han ble sendt til fronten i Cuenca. Han skulle lide martyrdøden den 22. mai 1938 i Turón i provinsen Granada, bare 23 år gammel. Hans søster dona Julia forteller hva som skjedde med Ludvig: «Hans lidelse og martyrium var rask. Han ble tatt med til Tilbedelsessøstrene [deres kloster var omgjort til fengsel]. Der ble han mye truet og stadig provosert. En dag da han drakk vann av en flaske, fikk han et skudd i nakken. Det var den 4. august 1936 i Almería og han var atten år gammel. Deretter bar de revolusjonære ham på sine skuldre nedover gaten og jublet til den unge mannen som hadde skutt ham».

De tvang broren don Mario, som var fjorten år gammel, til å identifisere ham og å begrave liket. Da han tegnet et kors på sin avdøde bror, reagerte de med slag og fornærmelser. Samme bror fikk nesten to tiår senere et uventet besøk fra brorens bøddel, som kom for å tigge om tilgivelse. Familien fordømte aldri dem som var skyld i Ludvigs død.

5. Den salige Henrik Maria Gómez Jiménez (sp: Enrique María), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 15. juli 1865 i Cuenca i provinsen og bispedømmet Cuenca i regionen Castilla-La Mancha i Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen i sognekirken Santo Domingo de Silos i hjembyen. Drevet av sitt kall trådte han i 1883 inn i seminaret San Julián, atten år gammel. Han ble presteviet den 26. mai 1888, 22 år gammel.

Han ble først kapellan i Villaescusa de Palositos før han i august ble utnevnt til Cura Regente i Valdeganga og i 1890 til kapellan i klosteret San Clemente. I 1897 tok han sognet Villar de Cantos i besittelse, og tre år senere fikk han et beneficium i kollegiatskirken i Belmonte. Han ble sogneadministrator (Cura Ecónomo) i kollegiet før han i 1901 fortsatte til katedralen i Cuenca som salmist (Salmista). To år senere tok han embetet som kantor (Sochantre) i katedralen i Almería i besittelse.

For å tilfredsstille sin misjonsiver, dro han i 1910 til Argentina, hvor han tjenestegjorde som kapellan i San José de San Nicolás og i sognet Chivilcoy. Han vendte tilbake til Almería syv år senere, og der var han først kapellan ved sykehuset i Cuevas del Almanzora og senere for «Små søstre av de forlatte eldre» (Las Hermanitas de los Ancianos Desamparados – HAD). I 1918 vendte han tilbake til Argentina, men var tilbake i Spania for godt i 1923. Fra da av hadde han sitt beneficium i katedralen La Encarnación, var skriftefar for «Marias tjenerinner» (Las Siervas de María) og «Barmhjertighetens døtre (Las Hijas de la Caridad) og «utlånt prest» (Adscrito) i sognet San Pedro i byen.

Han bodde i Cuenca fra 1933 på grunn av sin dårlige helse, og der ble han overrasket av den religiøse forfølgelsen. Til en kvinne som så etter ham, advarte han: «Hør, når de kommer for å ta meg, ikke rakk ned på militsmennene, eller ikke si at jeg ikke er her, for jeg ønsker ikke å forsvare meg, slik som Herren ikke forsvarte seg da han skulle bli drept».

Natt til den 12. august 1936 brøt de revolusjonære seg inn i hans hjem og arresterte ham. Til tross for sin alder (han var 71 år gammel) kjempet han med bøddelen, som ønsket å simulere hans selvmord i vannet i Júcar. Han led martyrdøden i tyrefekterarenaen i Cuenca, og lyden av skuddene blandet seg med hans dydige røst: «¡Viva Cristo Rey! Tilgi, Herre, de som dreper meg for deg …»

6. Den salige Ludvig Belda Soriano de Montoya (sp: Luis) *, gift legmann i bispedømmet Almería, ble født den 11. desember 1901 i Palma de Mallorca på Mallorca i Balearene (Islas Baleares) i Spania. Han kom fra en familie med røtter i Granada med elleve barn og en dypt religiøs overbevisning. Han ble døpt to dager etter fødselen i sognekirken Santa Eulalia i Palma. Familien flyttet til Madrid, og der tilbrakte han sin barndom. Den 27. oktober 1910 mottok han sin første kommunion i kirken La Concepción i Madrid. Da han var ti år gammel, mistet han sin far, som arbeidet i organiseringen av den XXII internasjonale eukaristiske kongress i Madrid fra 25. til 28. juni 1911.

I likhet med svært mange unge trådte han inn i St Vincent de Paul-konferansene (Las Conferencias de San Vicente Paúl), hvor han alltid bidro mye med foredrag og besøk til de trengende. Kort tid etter at han hadde fullført sine juridiske studier med strålende resultater, fikk han stillingen som statsadvokat (Abogado del Estado). Den 10. august 1925 giftet han seg med doña Josefa Alberti Merello i sognekirken La Concepción i Madrid. I løpet av det tiåret som deres ekteskap varte, ble det født seks barn. På grunn av hans arbeid bosatte familien seg i Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania, hvor han åpnet sitt advokatfirma. Der ble de nære venner av biskop Bernardo Martínez Noval OSA (1868-1934) av Almería (1921-34).

Det er vanskelig å sammenfatte hans apostoliske engasjement. Han var medlem av bispedømmerådet for pressen (El Consejo Diocesano de Prensa) fra synoden i 1929. Han var medlem av den katolske foreningen for propagandister (Asociación Católica de Propagandistas – ACdP), og i 1936 var han medgrunnlegger og sekretær for ACdP-senteret i Almería, hvor han organiserte en skole for sosialarbeidere. ACdP ble grunnlagt den 3. desember 1909 av p. Ángel Ayala SJ, og den første presidenten var Guds tjener Ángel Herrera Oria (1886-1968), senere biskop av Málaga (1947-66) og kardinal fra 1965. ACdP ble grunnlagt som et svar på den bølgen av sekularisme som prøvde å forvise katolisismen fra samfunnet, etter modell av Den tredje franske republikk. I byen organiserte han konferanser for å fremme ekteskapets hellighet og fordømme forbrytelsen abort.

Ofte reiste han rundt til landsbyene i provinsen i utøvelse av det katolske sosiale apostolat. Han var visepresident for Adoración Nocturna («Nattlig tilbedelse») og for bispedømmerådet (Consejo Diocesano) og et aktivt medlem av kongregasjonen «Riddere av den uplettede» (Congregación de Caballeros de la Inmaculada). Han utvidet sitt apostolat gjennom forelesninger, studiesirkler og presseartikler om katolsk sosiallære og den kristne familien. I 1931 tok han til gatene for å beskytte bildet av Jomfruen, skytshelgen for Almería, og for å vokte monumentet over Jesu hellige Hjerte. Det voksende klimaet av religiøs fiendtlighet fikk ham til å involvere seg politisk som kandidat for CEDA, det vil si «Den spanske konføderasjon for autonome rettigheter» (Confederación Española de Derechas Autónomas), et spansk politisk parti under Den andre spanske republikk som var basert på katolsk, konservativ tenkning. Han var også president for provinsstyret for landreform (Junta Provincial de Reforma Agraria).

Straks den religiøse forfølgelsen startet, ble han arrestert og kastet på gaten med sin familie. Den 7. juli 1936 ble han fengslet i skipet Capitán Segarra. Hans datter doña Carmen mintes: «I dette fengselet ba han min mor om å være trofast mot Herren og vente i nåde og at vi utdanner oss i Herrens kjærlighet».

Natt til den 15. august ble han sammen med 28 fanger bundet og tatt med til stranden i Garrofa i provinsen Almería. Tidligere hadde han sagt til sin hustru: «Jeg tilgir helhjertet alle dem som har fornærmet meg, og dem som har skadet meg». På stranden ble han meid ned med maskingevær sammen med flere venner, blant dem den salige Johannes Josef Vivas-Pérez Bustos (nr. 7). Han døde mens han omfavnet dem og forkynte Kristus. Hans martyrdrepte legeme ble kastet i havet, og først to måneder senere ble han funnet på stranden i Zapillo. Han var 34 år gammel.

7. Den salige Johannes Josef Vivas-Pérez Bustos (sp: Juan José) *, gift legmann i bispedømmet Almería, ble født den 29. januar 1901 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt på Fiesta de la Candelaria (den 2. februar) i sognekirken San Pedro i hjembyen. Først studerte han hos jesuittene i Chamartín, og deretter studerte han farmasi ved Universitetet i Granada. Men sin virkelige utdannelse fikk han av sin far, den kjente apotekeren don Juan José Vivas Pérez (1852-1924). Fra ham lærte han en dyp tro, nedfelt i praktiske nestekjærlige handlinger. Hans far grunnla en reformskole i Almería, to Ave Maria-skoler i Quemadero og Pescadería, samt en matservering ved asylbutikken og den katolske dagsavisen La Independencia.

Hans sterke fromhet var økende med daglig kommunion, som han brakte til deres hjem fra et kapell hvor generalvikar don Rafael Ortega feiret messen. I tillegg til å videreføre fundamentet fra sin far, som klarte seg takket være sin farmasøytiske virksomhet, åpnet han en ny skole i Barrio Alto. Han var svært bekymret for sekularistenes angrep, og oppmuntret av biskopene av Almería, forble han eier av La Independencia.

Etter at han hadde vært sammen med doña Rafaela Torres Benítez i syv måneder, giftet de seg i sognekirken San Pedro den 12. september 1936 [må være en trykkfeil]. Sammen fikk de tre barn, den siste ble født bare tre måneder før den religiøse forfølgelsen brøt ut.

Han ble hatet fordi han ledet den katolske journalistikken, så de revolusjonære beslagla apoteket og deretter hans hjem. Han ble raskt arrestert og sendt til Tilbedelsessøstrenes kloster, som var omgjort til fengsel etter at søstrene var kastet ut. Et barn på hans skoler fortalte: «Da han ble arrestert, tok de hans rosenkrans som han alltid bar, så han knyttet knuter på et lite tau, som ble hans rosenkrans i fengselet». Hans følsomhet overfor andre kom til uttrykk da han fra fengselet organiserte et sluttvederlag til sine ansatte.

I begynnelsen av august 1936 ble han tatt med til skipet Capitán Segarra, hvor han ble torturert og tvunget til å rengjøre det skitne skipet. På slutten av Marias himmelfart (15. august) 1936 led han martyrdøden på stranden i La Garrofa i provinsen Almería, 35 år gammel. Han ble skutt med maskingevær sammen med flere venner, blant dem den salige Ludvig Belda Soriano de Montoya (nr. 6). Han lukket sine skamslåtte lepper mens han sa til sine bødler: «Jeg har levd som en kristen og for å være en kristen blir jeg drept. Ved Gud ble jeg født og for Gud dør jeg. ¡Viva Cristo Rey!»

8. Den salige Florentius López Egea (sp: Florencio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 27. august 1883 i Tahal i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen i sognekirken Nuestra Señora de la Encarnación i sin fødeby. På grunn av familiens mangel på ressurser trådte han inn i Colegio de San Juan i Almería, og han gikk senere over til seminaret San Indalecio hvor han studerte med gode resultater.

Han ble presteviet i tamperdagene i desember 1907, og deretter gikk han til Macael hvor han feiret sin første messe ved alteret for Jomfruen av rosenkransen (La Santísima Virgen del Rosario). Han utmerket seg alltid ved sin kjærlighet til Guds Mor. I denne forbindelse mintes doña Catalina Alarcón, et tidligere sognebarn: «Jeg husker fortsatt de sangene han komponerte til Jomfruen og som han deretter lærte oss alle barn i katekesen som han ga oss. Han utførte et apostolat blant ungdom, og vi var alltid med ham. Han var en stor tilhenger av jomfruen».

Det første året av hans tjeneste var som Cura Regente i Castro de Filabres, og han ble utnevnt til sogneprest i Alcudia de Monteagud i 1909. Senere tjente han i sognene Fuencaliente og Turre, og ble sogneprest i Fines i 1915. Den 25. januar 1920 tok han sognet La Purísima Concepción i Turre i besittelse, og der tjente han i over seksten år.

Da den religiøse forfølgelsen eksploderte, prøvde mange å overlate ham til å dra til Argentina, men han svarte: «Jeg vil aldri forlate min flokk». Da han ble utvist fra prestegården, søkte han tilflukt i et gårdshus som hans søster hadde i El barranco del Negro. Noen militsmenn arresterte ham natten til den 16. august 1936. Som fange marsjerte han sammen med dem mens han intonerte en av sine sanger til Jomfruen: Salva presurosa al pueblo español. («Kom det spanske folket raskt til hjelp»).

Han ble den 17. august 1936 dratt til kløften i Conejo i Turre i provinsen Almería, og doña Encarnación Muñoz fortalte: «Fra hans martyrium vet vi at de spikret topper av Aloe Vera i hans øyne. De prøvde å få ham til å sverge, men han ropte: «Lenge leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!) Og som en kulminering av deres misgjerninger, kastrerte de ham. Han var 52 år gammel.

9. Den salige Gregor Martos Muñoz (sp: Gregorio), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 3. april 1908 i Chilecito i La Rioja i Argentina. Han ble døpt ni dager senere i sognekirken Sagrado Corazón. Han var sønn av spanske emigranter, fromme bønder fra provinsen Granada på leting etter en bedre fremtid. Men da han var ti år gammel, vendte hans familie tilbake til sin hjemlandsby Válor i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania.

Gregor var en snill og gudfryktig gutt, og av sin dydige mor doña Josefas eksempel lærte han å være en god kristen og kjærlig mot alle. Han trådte inn i seminaret i Granada. Han fullførte sine studier med strålende resultater, og hans entusiasme var så stor at han var ferdig med sine studier et år tidligere enn planlagt, og mens han ventet på å bli gammel nok til å bli presteviet, ble han utnevnt til formator på gutteseminaret i mellomtiden. Da han endelig ble presteviet, ble han utnevnt til kapellan i sognet San Isidro Labrador i El Ejido.

Blant innbyggerne i El Ejido var han en sann apostel, og alle ble rørt av hans ømhet, selv om hans tjeneste bare vare i tre år. Han var spesielt opptatt av de fattige, og han hjalp alle med stor omsorg. Han var klar til å hjelpe sin neste og han levde i nøysomhet. Han var løsrevet fra alt, og han ga sin farsarv til sine brødre. Hans søster doña Dolores fortalte: «Når han døpte eller viet en sønn av en familie som ikke hadde noen midler, tjente han aldri noe. Ved en anledning døpte han sønnen i en sigøyner familie, og de gikk svært glade hjem, fordi i tillegg til ikke å ta betaling, inviterte han dem til frokost». Han var en kjærlig sønn og bror, men han overdrev aldri sine besøk til sin egen familie for ikke å forsømme sitt sogn. Han bidro på Colegio de la Divina Infantita og var en stor tilhenger av Guds Mor. Hver kveld ledet han en høytidelig rosenkrans og ble aldri lei av å preke om Jomfru Maria.

Han ble arrestert i sitt eget hjem helt i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, den 21. juli 1936, og huset ble voldsomt ransaket. Etter å ha tilbrakt en hel dag i fengsel i Dalías, ble han fengslet i Berja. Den 7. august ble han overført til hotellet Luz de España,  hvor han satt under «overvåket frihet» eller husarrest. Den tolvte dagen forsøkte han å flykte, men de klarte å ta ham igjen i Peña Rodada. Etter å ha fått juling ble han returnert til fengselet i El Ejido.

Den 19. august ble han sammen med andre fanger tatt med til Albufera i Adra. Han ba om å bli den siste som ble henrettet for å kunne høre skriftemålene til sine ledsagere. Bødlene torturerte ham for å få ham til å tråkke på en religiøs medalje av Guds Mor han hadde rundt halsen. Han nektet å skjende den, og for å hindre villmennene i å gjøre det, svelget han det. De skjøt lenge i kroppen hans, men de var ikke fornøyd, så de satte den i brann. Han var bare 28 år gammel. Senere førte militsen den salige Josef Peris Ramos (nr 3) til Albufera for å begrave ham. Ved avslutningen av borgerkrigen flyttet familien hans levninger til den kommunale kirkegården i Válor. Hans fromme mor, doña Josefa Muñoz, fikk alle barna til å love aldri å hevne drapet på sin bror. De måtte være som deres gode bror, som i døden tilga sine bødler og ba for dem.

Don Gregor regnes som en av de fem Adra-martyrene, se nr 71: Den salige Ludvig Edvard López y Gascón (sp: Luis Eduardo).

10. Den salige Manuel López Álvarez, sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 26. mars 1881 i Mairena i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Det var i den samme landsbyen som San Gonzalico, den berømte barnemartyren fra Las Alpujarras. Han ble døpt samme dag i sognekirken Cristo de la Luz. Hans foreldre var beskjedne bønder som sendte ham til seminaret Gracia i Granada, og han ble presteviet den 16. juli 1905.

Som sogneprest i Alcolea, måtte han forholde seg til voldelige offensive sekularister. Han måtte en gang tilbringe natten i kirken, som de hadde truet med å sette fyr på under feiringen av blomsterseremonien for Jomfru Maria. To måneder før sitt martyrium, mens han forrettet en begravelse foran kisten til en ungdom, skjøt de mot ham med en hagle.

Han ble tvunget til å forlate byen for den religiøse forfølgelsen, og da han gikk over broen, sa han: «Farvel Alcolea!» og velsignet landsbyen. Han søkte tilflukt i en venns hus i Picena, og da han var på vei til Granada sammen med to andre prester, ble hans marsj stanset av et hjerteinfarkt. Hans tidligere sognebarn Isabel Fernández, skrev ned det som skjedde: «Han gikk alene og sakte til en gård som dukket opp i det fjerne med et lys på porten. Han var så god og enkel at han ikke skjulte sin status som prest for dem som var der. Disse viste seg å være røde spioner og tilkalte folk fra Berja som tok ham til fange».

Ved daggry den 20. august ble han og åtte andre fanger kastet i en lastebil og kjørt til kirkegården i Berja i provinsen Almería. Da han nektet å gå ut av bilen, ble han skutt rett der. De dro til graven, advarte de om at han fortsatt var i live og mumlet «¡Ay Dios mío!». Med graverens hakke ble hans hodeskalle knust, og han oppnådde martyriet, 55 år gammel.

11. Den salige Henrik Rodríguez Tortosa (sp: Enrique) *, legmann i bispedømmet Almería, ble født den 30. april 1908 i Terque i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken Santiago i hjembyen. Hans tante Araceli tok seg av hans oppdragelse etter at han tidlig ble foreldreløs. Han var en ærlig og beskjeden arbeider og var et eksempel for alle mennesker for renheten i sitt liv. Han var virkelig from og flittig til liturgisk kult, og han var alltid villig til å gi sin støtte til ethvert behov. Han følte seg forpliktet på sin kristne tro og viet sin ungdom til Katolsk Aksjon for å kanalisere sin apostoliske iver.

Under den religiøse forfølgelsen ble han og den salige Josef Tapia Díaz (nr. 12) den 20. august 1936 kontaktet av noen militsmenn på torget. De truet med å drepe dem hvis ikke spottet, og da de nektet resolutt, ble de tvunget inn i en varebil og dumpet i veikanten ved hovedveien (rambla) i Gergal i Terque.

Slik nedtegnet sognepresten i Terque, don Antonio Martínez Caparrós, historien om deres martyrdød: «Da militssoldatene kom tilbake etter å ha drept dem, sa de at de hadde dødd mens de ropte «Lenge leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!) Dagen før han døde, var Henrik i Íllar, hvor han skriftet for don Francisco González Garrido, sogneprest i Terque. De sier i landsbyen at han var en edel person, som ikke var noe ond, men respektert og oppførte seg bra mot alle». Henrik led martyrdøden 27 år gammel.

12. Den salige Josef Tapia Díaz de Villachica (sp: José) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 6. januar 1913 i Terque i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var sønn av en familie av ærlige kjøpmenn, hans foreldre tok ham for å bli døpt i sognekirken Santiago Apóstol i hjembyen. Han var kjærlig og hengiven mot sine foreldre, og han var alltid munter og fredelig. Han var en god student, og snart begynte han å arbeide som kontorist.

For å leve ut sitt kristne vitnesbyrd gikk han inn i ungdomsseksjonen i Katolsk Aksjon. En venn fra den tiden fortalte: «For meg var en betydelig og bemerkelsesverdig del av hans liv det han ved flere anledninger fortalte meg, nemlig at han ønsket og ba Herren om å få dø som martyr for religionen. Og to eller tre dager før han ble drept, da de allerede hadde begynt å skyte noen mennesker, gjentok han igjen for meg at han ønsket at Gud ville innvilge hans ønske».

Under den religiøse forfølgelsen ble han og den salige Henrik Rodríguez Tortosa (nr. 11) den 20. august 1936 kontaktet av noen militsmenn på torget. De truet med å drepe dem hvis ikke spottet, noe de nektet resolutt. Josef svarte dem: «Ikke noe ondt har Herren gjort meg, derfor må jeg takke Gud for alt godt Han gir meg. Ingenting kan få meg til å fornærme eller spotte Herren». Da ble de tvunget inn i en varebil og dumpet i veikanten ved hovedveien (rambla) i Gergal i Terque.

På tjuetre, ble han tvunget inn i en varebil og dumpet på skråningen av Rambla de Gergal. «De sier at han i løpet av turen snakket til de militante og uttrykte sin tilgivelse før døden han visste nærmet seg. Noen av de militante fortalte senere at han døde mens han ropte: ¡Viva Cristo Rey¡». Josef var 23 år gammel.

13. Den salige Johannes Soler García (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 1. desember 1904 i Chirivel i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans nidkjære foreldre, don Miguel og doña Catalina, tok ham med til sognekirken San Isidoro for å døpe ham to dager etter fødselen. Han var seminarist siden 1907 [må være trykkfeil], gjennomførte praktfulle studier og underviste ved seminaret San Indalecio i Almería i ni år.

Biskop Bernardo Martínez Noval OSA (1868-1934) av Almería (1921-34) beundret hans ferdigheter, så han utnevnte ham i 1926 til sin privatsekretær. Han ble presteviet den 2. juni 1928. Han kombinerte sin pastorale tjeneste og undervisning med tjeneste for biskopen. Han var fra 1928 til 1933 kapellan i Alquián, og de siste tre årene av sitt liv var han kapellan ved katedralen La Encarnación i Almería. I 1934 var han til stede ved biskop Bernardos fromme død, og to år senere ble han utnevnt til rådgiver for «Unionen av katolske kvinner» (La Unión de Mujeres Católicas) og sekretær for bispedømmets råd for religiøs utdannelse.

Presten don Domingo Garcia mintes: «Han var en god prest og ga oss et eksempel på prestelige dyder. Jeg møtte ham gjennom behandling av lærere og elever på seminaret. Han behandlet oss studenter svært bra, diskriminerte ikke mellom oss og var alltid rettferdig».

Ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen hentet hans foreldre ham til Chirivel. Don Manuel Román skrev hva som skjedde den 23. august 1936: «Mens han spaserte sammen med en av sine fettere utenfor landsbyen, ble de sett av militssoldater som var i en lastebil. De gjenkjente ham som prest, stanset bilen og gikk etter de to fetterne. P. Johannes var en mann av dårlig helse, så militsmennene nådde ham igjen, og etter å ha hånet ham, tok de hans liv og ga ham martyrkronen». Det skjedde i Chirivel den 23. august 1936, og han var 32 år gammel. Hans martyrium forårsaket slikt oppstyr blant hans rystede medborgere i landsbyen at bødlene ble avskrekket og satte fri en fetter av martyren som var fengslet.

14. Den salige Ludvig Almécija Lázaro (sp: Luis), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 23. april 1883 i Íllar i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter fødselen i sognekirken Santa Ana i hjembyen. Han vokste opp i en from familie viet til jordbruk og til undervisning. Hans søster doña Carmen var priorinne for klarissene (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i Almería, og to av hans nevøer ble presteviet.

Han ble seminarist først i Almería og deretter i Granada, hvor han ble presteviet den 18. mai 1906. Begynnelsen på sin tre tiår lange tjeneste ga han til Taha de Marchena, hvor han først hadde sett dagens lys, og han fortsatte som kapellan i Instinción. Deretter ble han sendt som administrator til Alicún, hvor det ikke var annet enn ruiner igjen av kirken. Med iherdighet fikk han i 1911 bygd dagens nye og sjarmerende kirke.

Den 16. mai 1913 tok han sognet Huécija i besittelse, og der voktet han nidkjært kirken Santa María de Jesús, hvor martyrene av Las Alpujarras fra 1568 hvilte. Don Antonio Payán fortalte: «Han snakket med alle personer og var ikke stolt. Barn og eldre likte ham, og han kjente kirken og landsbyen. Hvis han så noen som kranglet, kom han og skapte fred. Han hadde ingen laster, men var rik på tro, håp og kjærlighet».

I den religiøse forfølgelsen ble han utvist fra Huécija og søkte tilflukt i huset til sin søster i Íllar. Den 19. august 1936 dro militsmenn fra Alhama, assistert av andre fra Terque og Huécija, til Íllar for å arrestere p. Almécija, og han ble fengslet med stor brutalitet i Alhama de Almería. Hans familie sikret hans frigivelse ved å betale de revolusjonære tusen pesetas, men samme dag ble han arrestert på nytt og satt i fengsel i Huécija.

Natten fra 24. til 25. august ble han tatt med til broen Puente de los Calvos på veien til Rágol i provinsen Almería. Et tidligere sognebarn fortalte hva som skjedde: «Don Luis bar et krusifiks i hånden, og de sa til ham: ‘Hvis du spytter på krusifikset, vil vi ikke drepe deg’. Don Luis sa: ‘Jeg kysser det’, og det gjorde han, kysset det foran dem med kjærlighet og tro. Ettersom han ikke spyttet, ble han myrdet, og Jesus tok ham i armene sine». Hans død ble feiret med en stor fest av hans mordere. Han ble gravlagt på kirkegården i sin hjemby Íllar, hvor hans landsmenn husker ham som en hellig prest. Han var 53 år gammel da han ble martyr.

15. Den salige Johannes Segura Rubira (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 21. september 1881 i Purchena i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Fem dager etter sin fødsel ble han døpt av sin onkel, presten don Manuel Rubira Martínez i sognekirken San Ginés de la Jara i hjembyen. Av sin gode far, læreren don Luis, lærte han kjærligheten til å utdanne barn. Han fulgte i sin fars fotspor og studerte til lærer, og han startet sin fremragende karriere i 1899.

Men da han var 39 år gammel i 1921, forlot han sin lærerstilling og svarte på sitt prestekall. Biskop Bernardo Martínez Noval OSA (1868-1934) av Almería (1921-34) presteviet ham den 10. juni 1922 i sognet Sagrario i katedralen i Almería. Bare et år senere ble han utnevnt til direktør for Ave Maria-skolene i Dehesa de la Villa i Madrid. Msgr. Gutiérrez Caridad, som var hans elev, mintes: «Med den samme autoritet som Jesus talte til de gode menneskene, talte don Juan til oss. Om det var hans prekener i kapellet eller i hans generelle merknader, eller det var hans skolearbeid hver dag i klasse med eldre studentene, hvor jeg mange ganger deltok som lytter».

Raseriet i den religiøse forfølgelsen førte til at militsmennene satte fyr på skolene og tvang ham til å flykte. I byen Alcazar del Rey i Cuenca fant han tilflukt i hjemmet til læreren doña Emilia Fernández Herreros. For ikke å utsette sine verter for fare, gikk han den 25. august 1936 sammen med landsbyens sogneadministrator (Cura Ecónomo) ut på markene.

Et par timer senere ble han oppdaget av militsmennene og torturert. Før han døde den 26. august 1936 i Cuestas de Belinchón i provinsen Cuenca i regionen Castilla-La Mancha i Spania, hadde han gitt doña Emilia alle sine gjenværende eiendeler for å grunnlegge et stipend ved seminaret San Indalecio i byen Almería. Han var 54 år gammel.

16. Den salige Johannes Sánchez Molina (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 20. november 1882 i Rioja i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania.

Han ble døpt i sognekirken Nuestra Señora del Rosario i sin hjemlandsby. Hans fromhet førte ham til seminaret San Indalecio i Almería i 1897. Han ble presteviet den 4. juni 1909 i kapellet i bispepalasset i Almería.

Han ble sendt som kapellan til Gérgal, og han deltok aktivt på bispedømmets synode i 1929. I 1935 ble han utnevnt til kapellan for «Søstrene av de fattige» (Las Hermanitas de los Pobres – PSDP) og for provinsfengselet i Almería. Hans venn don José Campoy Gil noterte: «Han var en mann av veldig munter karakter, enkel og full av godhet. En prest med stor tro, svært fornøyd med sitt kall, en nestekjærlig og from mann med stor styrke».

Da den religiøse forfølgelsen begynte, ble han snart arrestert, og sekularistene i Rioja hindret at han ble løslatt. Han ble fengslet i Almería og deretter på fengselsskipet Astoy Mendi. Don Manuel Román González forteller: «Den 28. august ble don Juan og jesuittenes superior, p. Martín Santaella, bragt til slagskimet Jaime I hvor de fant den skremmende offerplassen. Det ble sagt at selv ble kastet inn i kjelene. De døde på samme båt. Det ble kjent at før deres avskyelige og voldsomme død ga de et eksempel på sin integritet og led en heroisk død. Don Juans prestelige dyder endte til slutt i et imponerende martyrium i kjelene på slagskipet Jaime I». Han døde den 27. august 1936 om bord på slagskipet Jaime I på havnen i Almería. Han var 54 år gammel.

17. Den salige Frans Romero Ortega (sp: Francisco), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 30. mars 1872 i Almería i provinsen og bispedømmet ved samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han vokste opp i en kristen familie hvor hans far arbeidet som skredder. Han begynte på seminaret San Indalecio i Almería for å svare på sitt prestekall. Han ble presteviet i mai 1895 og utøvde sin tjeneste i over førti år. Hans tre år yngre bror Josef (sp: José) ble også prest (nr. 18).

Han begynte sin tjeneste som kapellan i kirkene San Sebastián og San Pedro i byen Almería, og derfra dro han til Benizalón. Han vendte i 1910 tilbake til sin hjemby som kapellan i San Antonio de los Molinos de Viento og i San José. I 1926 ble han utnevnt til kapellan for Marias tjenerinner (Siervas de María). Under synoden i Almería 1929 i tjenestegjorde han som hostiarius. Den 1. oktober 1931 ble han kapellan i Araoz.

Den 27. august 1936 ble han på grunn av den religiøse forfølgelsen arrestert sammen med sin bror Josef i hjemmet de delte i byen. De ble brakt til brakkene, og kort tid etter kjørte en bil opp veien til Huércal de Almería. Prosesjonen stoppet i bydelen Fuensanta, og da lyste brødrene opp: «Akkurat nå vil vi se ... ansikt til ansikt».

Men da de skjøt, døde bare Frans’ bror Josef. Han selv var hardt såret og forsøkte å søke tilflukt under en bro. Don Adelino Castillo forteller hva som skjedde da militsmennene oppdaget at han fortsatt var i live: «De stakk ut hans øyne med en gammel paraply, og i munnen hans satte de en maiskolbe som de satte i brann med bensin. Og som om ikke dette var nok hån, kastet de hans legeme inn i bilen som fraktet fisk for salg i landsbyen». Han var 64 år gammel da han led martyrdøden den 28. august 1936 i Huércal.

18. Den salige Josef Romero Ortega (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 2. april 1875 i Almería i provinsen og bispedømmet ved samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var tre år yngre enn sin bror Frans (nr. 17), og i 1888 fulgte han i hans fotspor og trådte inn i seminaret San Indalecio i Almería. Han ble presteviet i desember 1899.

Han begynte sin prestetjeneste som kapellan i Manicomio («galehuset»), og deretter tjente han som kapellan for Nestekjærlighetens døtre (Hijas de la Caridad). I 1911 ble han tildelt sognet San José i Almería. Året etter dro han som kapellan til Gérgal, før han fire år senere kom tilbake til sognet San José i Almería. I 1919 ble han utnevnt til kapellan i sognet Santiago i Almería, hvor hans sogneprest var hans klassekamerat, den salige don Carmelo Coronel Jiménez (nr. 38).

Han tjenestegjorde i sytten år i sognet Santiago og etterlot seg et vakkert minne. Et vitne fortalte: «Han var en enkel mann, hengiven til arbeidet i menigheten og den møysommelige tjenesten for de fattige og beskjed. Han ytret ikke et ord av klage over forfølgelsen og uhyrligheten i hans død i hendene på Kirkens fiender, som hadde glemt de mest grunnleggende etiske, moralske og humanitære verdier».

Den 27. august 1936 ble han på grunn av den religiøse forfølgelsen arrestert sammen med sin bror Frans i hjemmet de delte i byen. De ble brakt til brakkene, og kort tid etter kjørte en bil opp veien til Huércal de Almería. Prosesjonen stoppet i bydelen Fuensanta, og da lyste brødrene opp: «Akkurat nå vil vi se ... ansikt til ansikt». Han led martyrdøden den 28. august 1936 i Huércal, 61 år gammel. Hans mishandlede legeme, grusomt skjendet, ble nedverdiget gjennom gatene før det ble brent i elven Andarax.

19. Den salige Josef Almunia López-Teruel (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 18. mars 1870 i Tíjola i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble født elleve år etter sin bror, den salige don Alfredo (nr. 95). Han ble døpt i sognekirken Santa María i sin hjemlandsby. Sammen med sin bror mottok han fermingens sakrament (fermingen), og da han likte dette, begynte han i 1883 på seminaret San Indalecio i Almería. Den 23. juni 1893 ble han presteviet.

I Granada utdypet han sine studier, som allerede var lysende. I 1894 tok han doktorgraden i teologi, og i 1906 tok han en lisensiatgrad i kirkerett og i 1909 i sivilrett. Samtidig underviste han også i Vera. Hans første pastorale oppgave var som kapellan i Santa María i Albox i 1893, hvor han ga impulser til Marias døtre (Hijas de María). Fra 1896 var han sogneprest i Níjar, hvor han i 1911 grunnla Nattlig Tilbedelse (Adoración Nocturna).

Den 30. september 1911 overtok han sognet Cuevas del Almanzora. Hans sognebarn doña Josefina Foulquié mintes: «Han var en from prest, hengiven til Jomfruen og eukaristien. Han hadde mye apostolisk iver og hadde en måte å nærme seg Gud på. Da han klatret opp på prekestolen for å preke, ble han forvandlet og fortalte oss sannhetene i vår tro med stor salvelse og enkel tale». Med besluttsomhet reiste han det andre tårnet på kirken i Cuevano.

Skremt av den religiøse forfølgelsen overbeviste en av hans brødre ham om å gjemme seg i Almería. Dit kom militsmennene fra Cuevas del Almanzora den 28. august 1936. P. Josef var svært syk og hans familie nektet å utlevere ham. En av militsmennene, som han hadde døpt og gitt første kommunion, forsikret ham om at ingenting ondt ville skje. Til slutt satte de ham inn i en bil og spurte ham om han ønsket å gå av ved broen over Rioja. Da han nektet, avfyrte de et skudd og forlot ham blødende mens de røykte. Deretter beseglet 28 skudd hans martyrium, 66 år gammel. Imponert av hans ro ønsket en av militsmennene ikke å skyte, men han ble da tvunget til å skyte det trettiende skuddet i hans lik. Han døde den 29. august 1936 i El Abriojal i Rioja i provinsen og bispedømmet Almería.

20. Den salige Josef Gómez de Haro (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 31. august 1899 i Vera i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i sognekirken La Encarnación i hjembyen. Hans sogneprest, den salige Alfred Almunia López-Teruel (nr 95), tok ham til seminaret San Indalecio i Almería. Han studerte med glimrende resultater, men han ble syk og mistet det ene benet. Etter å ha overvunnet sykdommen, ble han presteviet den 14. juni 1924. Den 29. juli returnerte han til Vera, hvor han med stor glede feiret sin første messe.

I første omgang ble han utnevnt til kapellan i Tabernas og ved kollegiet som Brødre av de kristne skoler (Hermanos de las Escuelas Cristianas) drev i Cuevas del Almanzora. I oktober 1925 kom han tilbake til byen Vera, hvor han viet seg til undervisning og sognetjeneste. En tidligere student, don Pedro Masegosa, bemerket: «Han brukte en ortopedisk protese som tvang ham til å være tregere i bevegelsene, men det var ikke noe hinder, for han var alltid glad og i godt humør sammen med oss. Han var en mann av tro og omsorg, han hadde en stor hengivenhet og han kanaliserte oss på rett spor. Vi skriftet alt til ham, og han brakte oss nærmere Gud og bort fra det onde. Han var en ung, munter og eksemplarisk prest og hengiven mot oss alle».

Han ble arrestert i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, men han ble sluppet fri igjen etter at hans familie ga to tusen pesetas til militsmennene. Senere dømte komiteen ham og hans sogneprest til døden. Etter at de hadde henrettet sognepresten, kom ni militsmenn om kvelden til hans hjem og dundret hardt på døren. Som sin mor, doña Vicenta, nektet han å åpne, men da knuste de døren og tok med seg den invalidiserte presten.

På hovedveien (rambla) i Ballabona, ved siden av en bro i nærheten av Antas i provinsen Almería, mottok han martyrkronen den 30. august 1936. Han var 37 år gammel.

21. Den salige Josef Raimund Flores Beltrán (sp: José Ramón), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 18. februar 1876 i Mojácar i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i sognekirken Santa María i hjembyen. Fra 1889 gjennomførte han strålende studier ved seminaret San Indalecio i Almería. I desember 1899 ble han presteviet.

Etter noe motstand ble han i 1901 utnevnt til sogneprest i Vícar. Etter fire år ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Benizalón, og fire år senere ble han utnevnt til sogneprest i San José i Gázquez. I 1910 ble han utnevnt til sogneadministrator i Urrácal. I 1912 ble han Cura Regente i Pulpí, hvor han ble værende i fire år. Han tok over som kapellan i Cuevas del Almanzora i et tiår, fra 1918 til 1928, da han ble utnevnt til kapellan i sitt hjemsogn Mojácar, hvor han pleide sine eldre foreldre. I 1935 vendte han tilbake til Cuevas del Almanzora som kapellan.

Et tidligere sognebarn, doña Ana Josefa Cano, bemerket: «Han forkynte den sanne lære, ga katekese og tilbrakte mye tid i skriftestolen hos sine sognebarn. Han hjalp de fattige og så godt etter barn, unge og gamle. Han var en enkel mann, som ikke snakket stygt om noen».

Datteren av noen venner, doña Josefina Foulquié, forteller hva som skjedde den 8. september 1936: «En dag kom sønnen til en venn fra landsbyen til hans hus og ba ham om å forlate hjemmet og gå med ham. Han stolte på de gode intensjonene til den unge mannen, så han gikk med ham. Han ble tatt med til slottet, og neste dag ble han tatt med til et sted i Ballabona. Der gikk de ut av bilen, og i samme øyeblikk drepte en militsmann ham med et skudd i nakken». Det var den 30. august 1936 på stedet La Ballabona i Antas i provinsen Almería. Han var seksti år gammel. Da bøddelen gravla ham, dekket han ikke helt med jord, slik at en fot var synlig.

22. Den salige Angelus Alonso Escribano (sp: Ángel), sekularprest OD, ble født den 18. januar 1897 i Valdunciel i provinsen Salamanca i regionen Castilla y León i Spania. I denne avkroken i comarcaen La Armuña ble han døpt i sognekirken San Vicente Mártir. Han studerte ved seminaret i Salamanca og ved Det pavelige universitetet i Comillas i Cantabria, som senere flyttet til Madrid. Han gjennomførte studiene med strålende resultater og tok en doktorgrad i teologi og en lisensiatgrad i kirkerett.

Han ble presteviet den 11. september 1921 og begynte sin prestetjeneste i Fuenterroble i Salvatierra i provinsen Álava (ba: Araba) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco). Svært snart fant han ut sin interesse i å engasjere seg i formasjonen av presteskapet, så den 12. august 1927 sluttet han seg til instituttet eller brorskapet (sodalium) av sekularprester kalt Hermandad de Sacerdotes operarios Diocesanos del Sagrado Corazón de Jesús, «Prestebrorskapet av bispedømmearbeidere av Jesu hellige Hjerte» (Sodalium Sacerdotum operariorum dioecesanorum Sacro Corde Iesu – OD). Brorskapet var grunnlagt i 1883 av den salige Emmanuel Domingo y Sol for å fremme prestekall og utdanne aspiranter.

Som medlem av brorskapet utførte han flere oppdrag, først som disiplinærprefekt for seminaret i Burgos (1926-30). Deretter hadde han samme oppgave på seminaret i Valladolid (1930-33), før han fortsatte sitt arbeid med undervisning på seminaret i Belchite. Han ble i 1934 sendt til seminaret i Almería som prefekt og professor i logikk, og han innehadde ulike embeter i tjeneste for seminaristene. Blant dem hadde åndelig veiledning en spesiell betydning i hans tjeneste. Han var respektert og elsket av alle, og han fremhevet seg for dydene ydmykhet og fattigdom.

Den 10. juli 1936 måtte han dra til Salamanca i påvente av løslatelsen av sin etterfølger som var fange. Han søkte tilflukt i et gårdshus i Cañada de San Urbano, og etter flere ransakelser ble han arrestert sammen med tre De La Salle-brødre. Deres kropper ble i likhet med alle som led martyrdøden, kastet i en kløft, revet i stykker og brent. Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var 39 år gammel.

I brevet som ble skrevet av rektor ved seminaret til Angelus’ slektninger i Salamanca, sto det: «Til don Angels mor vil jeg formidle min dypeste medfølelse for et så stort tap, men samtidig vil jeg gi de mest oppriktige gratulasjoner for å ha et barn i himmelen kledd i presteskapets hvite stola og står med martyrpalmen nær Guds trone. Jeg vil berømme ham og overlate mine anliggender til ham som en sann helgen».

23. Den salige Johannes Manuel Felices Pardo (sp: Juan Manuel), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 28. juni 1893 i Almería i Spania. Han ble døpt i sognekirken San Sebastián i Almería. Han var nabo til klosteret for «Små søstre av de fattige» (Hermanitas de los Pobres). Hans tidlige prestekall gjorde at han trådte inn i seminaret i Almería, hvor han gjennomførte sine studier med gode karakterer.

Han ble presteviet den 17. mai 1916 og feiret sin første messe den 6. juni i sinnssykehusets kapell. Han ble sendt som kapellan til Gérgal, hvor han var i fire år. De neste åtte årene var han sogneprest i San Francisco de Paula i Cuevas de los Medinas.

I 1928 vendte han tilbake til Almería, som sogneprest i San José i Barrio Alto. En jente fra den tiden minnes at han «feiret messe med hengivenhet, langsomt. Han tjente de troende i skriftestolen og forkynte hver søndag med enkle ord som også kunne forstås av vanlige mennesker. Han underviste i katekismen for barn og delte ut mange brosjyrer for å fremme andakten for Herren og Jomfru Maria. I løpet av hans lange apostolat i sognet tiltrakk han folk til kirken og til Gud. El Barrio huset da den største fattigdommen i Almería – sigøynere og fiskere – og han tjente dem godt. Han var ikke en egoistisk mann, med levde beskjedent sammen med sin søster».

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen fortsatte han å feire messen helt til den morgenen da han ble pågrepet i Los Molinos. Da han ble ført til fengselet, ropte han: «Leve Kristus kongen! Herre, tilgi dem!» (¡Viva Cristo Rey!, ¡Señor perdónalos!) Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Juan Manuel var 43 år gammel.

24. Den salige Antonius García Padilla (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 14. mai 1881 i Alboloduy i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken i den nærliggende byen Santa Cruz de Marchena. I 1893 begynte han på seminaret i Almería, hvor han tok doktorgraden i teologi.

Han ble presteviet den 28. mai 1904 og begynte sin tjeneste som kapellan i Tabernas før han ble tildelt sognet Santiago i byen Almería. I 1909 ble han Cura Regente i Benahadux, og to år senere ble han sogneadministrator (Cura Ecónomo). I 1913 tok han over sognet Santa María i Huércal i Almería, hvor han tilbrakte mer enn tyve år av sitt liv.

Antonius var nært knyttet til sin kapellan, den salige Juan Capel Segura (nr 67), begge oppbygde sine sogn ved sin dype prestebroderlighet. Et barn fra den tiden mintes: «Han tilpasset seg helt til et miljø av nøysomhet og fattigdom som var vanlig i sognet. På grunn av dette hadde han anledning til å gi almisser og sjenerøst hjelpe de trengende, spesielt hvis de var syke eller funksjonshemmede, som han besøkte».

Han var motstander av republikkens sekulære offensiv, så derfor måtte han flykte ved begynnelsen av den religiøse forfølgelsen. Slik mintes don José Fernández Rueda de opprivende dagene: «Mens han bar sakramentet på brystet, gikk han ut på baksiden av prestegården sammen med sin søster doña Maria. De vandret gjennom dalen til de samlet seg på en bondegård, hvor han ble tatt av militsmenn». Han ble arrestert den 6. august 1936, og dagen etter ble han ført til Tilbedelsessøstrenes kloster og derfra til fengselsskipet Astoy Mendi den 25. august.

Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var 55 år gammel.

25. Den salige Johannes Garrido Requena (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 3. mai 1864 i Alcóntar i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager senere i sognekirken Santa María i Serón. Han studerte ved seminaret i bispedømmet Guadix, som hans hjemsted tilhørte, og han ble presteviet den 19. september 1896. Han ble utnevnt til kapellan i Caniles den 1. februar 1897.

Den salige Manuel Medina Olmos anbefalte ham til den kjente pedagogen don Andrés Manjón som kapellan for den første Ave Maria-skolen i Granada. Han kom den 30. juli 1900 til Ave Maria-skolen, som han skulle vie de resterende nesten førti år av sin tjeneste til. En dyp kjærlighet og gjensidig hengivenhet ble etablert med p. Manjón, samt de salige biskopene Manuel Medina Olmos og Diego Ventaja Milán.

En av hans elever mintes: «Det var han som i praksis drev kollegiet Ave Maria i Sacro Monte i Granada, selv om p. Manjón var direktør. Han var en utmerket person med et kall fra Gud. Han ga et godt eksempel på skolen og hadde en åpen og munter karakter; Han var svært aktiv. Han var en gudfryktig mann og drev et apostolat blant lærere og elever. Han hadde ry som en god person og var elsket og verdsatt av barn og lærere».

Den 16. juli 1936 kom han til Almería, invitert av sin gode venn don Diego Ventaja. De ble overrasket av den religiøse forfølgelsen og led martyrdøden. Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var 62 år gammel og hadde tilbrakte nesten hele sitt voksne liv med en kristen oppdragelse av barn.

26. Den salige Nikolas González Ferrer (sp: Nicolás), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 1. mars 1872 i byen Vera i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i samme by og vokste opp i huset til sin far, som praktiserte som veterinær. Han fikk prestekall og begynte på seminaret i Almería, og han ble presteviet den 12. juni 1897 i helligdommen for Jomfruen av havet (Santísima Virgen del Mar).

Han fikk sitt første pastorale oppdrag i 1898 som kapellan på hospitalet i Vera, og deretter ble han i 1905 kapellan i sitt hjemsogn. Han ble økonom i Purchena i 1907. I 1916 ble han sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Arboleas, og fra 1918 var han Cura Regente i Cantoria. I ti år (1922-31) var han sogneprest i Lubrín.

Han var tilbake i sin hjemby som kapellan fra 1931. Hans niese husket ham slik: «Han hadde stor apostolisk iver. Han hjalp læreren Pedro med å undervise barn og unge. Han var ingen ond mann, han var en prest som ble respektert blant innbyggerne og samtidig elsket og respektert av alle. Jeg har ikke hørt noen si noe ubehagelig om ham. Han bodde sammen med en søster, som også var en dypt religiøs person. Han var en mann med stor tro og ba trofast sitt breviar. Han uttrykte alltid sin kjærlighet til Gud og respekt for Hans hellige navn. Han brukte mye tid i sin skriftestol for å gi de troende botens sakrament».

Den 25. juli 1936 feiret han under stor fare den hellige messe på festen for Spanias skytshelgen Santiago (apostelen Jakob den eldre). Under pågripelsen den 6. august «prøvde hans søster å forsvare ham slik at han ikke skulle bli tatt, og da slo noen ham i hodet med skjeftet av en hagle. Han ble slått i bakken og ble halvt gal, noe han forble til han døde».

Han ble fengslet i Almería, og hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). På vei til kløften spurte biskop Diego Ventaja Milán ham: «Pater, du som er den eldste, ønsker du å gi absolusjonen?» Han var 64 år gammel da han ga sitt liv for Kristus.

27. Den salige Aurelius Leyva Garzón (sp: Aurelio), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 24. november 1877 i Guadix i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var sønn av en familie med kristne røtter, og han mottok dåpen i sognekirken Santiago i Guadix. På grunn av sitt prestekall trådte han inn i seminaret San Torcuato i Guadix. Hans dyder tiltrakk snart den gode biskop don Maximiáno Fernández del Rincón y Soto-Dávila (1835-1907) av Guadix (1894-1907), som brukte ham som pasje de siste årene av sitt pontifikat.

Han ble presteviet den 21. desember 1901, men fortsatte å være knyttet til seminaret som superior. Han ble også betrodd stillingen som kapellan i sognet Santa Ana i Guadix. I 1906 ble han kapellan i sitt hjemsogn, hvor han tjente i tretti år til sin død. Kannik Sánchez Cuevas mintes ham som en «sterk og bestemt karakter som ved mer enn én anledning da han møtte noen som var respektløse satte dem på plass. Dette var også fordi noen som hevn søkte å innlede en jakt på ham, men ble stoppet i de første dagene».

Den samme kanniken beholdt minnet om hans martyrium: «Han ble brakt til en jernbanevogn hvor de også tok biskop Manuel Medina Olmos sammen med andre prester. Han ble tatt med til Almería sammen med andre, via ulike fengsler. De ble overført til fengselsskipet Astoy Mendi, hvor de ble banket opp av militssoldater og sjøfolk. Til slutt ble de om morgenen den 30. august tatt med i selskap med biskopene og andre for å bli drept.

Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var 59 år gammel da han kronet sitt liv med martyriet.

28. Den salige Jakob Mesa Leyva (sp: Santiago), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 13. februar 1875 i Guadix i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans foreldre var beskjedne skomakere, som fikk ham døpt ni dager etter fødselen i sognekirken San Miguel Arcángel i hjembyen. I 1888 begynte han som svar på sitt prestekall, på seminaret San Torcuato i Guadix. Han ble presteviet den 23. desember 1900.

Hans første pastorale oppgave var som kapellan i Peza, og deretter dro han videre for å betjene sognet Venta Quemada som Cura Encargado (1906-12) og fra 1912 som sogneprest. Fra 1914 fikk han et beneficium ved katedralen Santa María de la Encarnación i Guadix, og han viet resten av sitt liv til tjeneste for liturgien i katedralen og oppfylte alltid trofast sine forpliktelser i koret. Nettopp denne iveren skulle bli årsaken til hans martyrium. Kannik Sánchez Cuevas mintes fra begynnelsen av den religiøse forfølgelsen: «Han ledet den 25. juli i det tragiske året (año trágico) feiringen av Spanias skytshelgen Santiago. Ved denne anledningen ble han arrestert og ført bort i en ydmykende varebil til Almería».

Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var 61 år gammel.

29. Den salige Marianus Morate Domínguez (sp: Mariano), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 8. september 1884 i Palencia i provinsen av samme navn i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt i sognekirken San Miguel. Hans prestekall ble forent med det intellektuelle, og han gjennomførte studier i seminarer i Palencia og Salamanca med strålende resultater. Han tok en doktorgrad i teologi ved universitetet i Salamanca, og han tok en doktorgrad i kirkerett på det pavelige universitetet i Comillas.

Han ble presteviet den 19. september 1908. I 1911 fikk han sitt første pastorale oppdrag som kapellan i filialkirken Santa María i Becerril de los Campos. De neste to årene var sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Villasavariego de Ucieza. I 1913 vendte han tilbake til seminaret i sin hjemby som professor, og i 1925 tiltrådte han som kannik i katedralen i Palencia. Han kom til Almería i 1933 for å bytte sitt kannikembete. I tillegg til sine plikter i katedralen underviste han på seminaret. Da den religiøse forfølgelsen begynte, var han 51 år gammel.

En seminarist fra den tiden forteller hva som skjedde: «Han satte seg på en jernbenk som sto på plassen rett overfor inngangen til seminaret. Da den salige Angelus Alonso Escribano OD forlot stedet, spurte han ham: «Don Mariano, har du tenkt å bli sittende der?» Han svarte: «Jeg vet ikke noe som helst. Hvis de tar meg med til martyrdøden, kan jeg like godt være her Som andre steder. Her satt jeg ikke i noen fare for å bli forfulgt». Der han bodde ble han tatt til fange og begynte på sin ildprøve til sin død. Han var en eksemplarisk og svært snill prest, og selv nå synes jeg at jeg ser ham. Jeg elsket ham veldig mye for hans godhet og takknemlighet, og for alt sier jeg: ‘takk’».

Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31).

30. Den salige Torquatus Pérez López (sp: Torcuato), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 4. juni 1881 i Guadix i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen i sognekirken Santa Ana i Guadix. Etter å ha studert ved seminaret San Torcuato i hjembyen, ble han presteviet den 27. mai 1904.

I de fire første årene var han engasjert i ulike pastorale tjenester, inntil han i 1908 ble utnevnt til sjefssakristan i katedralen Santa María de la Encarnación i Guadix. I katedralen tjente han med dyktighet, og han ga den sin magre arv og alle sine timer.

Kannik Sánchez Cuevas forteller om sine minner: «Selv om han var noe tørr i sitt vesen, var han i sin tjeneste en slave av sine plikter. Han holdt katedralen så ryddig at noen klaget over at de kunstverkene som var blant de beste i sin sjanger i Spania som de hadde i koret, ikke viste noe av tidens patina på grunn av all rengjøringen, og gulvet var som et speil. I de mørke dagene med branner, før militsmennene gikk løs på dørene til katedralen, tilbrakte han  søvnløse netter der alene for å se om en brann nærmet seg».

Etter å ha måttet tåle de forferdeligste trusler fordi de revolusjonære trodde at han gjemte juvelene i katedralen, ble han arrestert den 27. juli 1936 og sendt videre til byen Almería. Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var 55 år gammel.

31. Den salige Frans Rodríguez Carmona (sp: Francisco), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 17. april 1910 i Vera i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i sognekirken i hjembyen. Han kjente et prestekall helt fra barndommen. For å finansiere hans utdanning måtte foreldrene arbeide hardt. Hans far, don Juan, dro ut for å arbeide, og hans mor, doña Francisca, serverte i flere hus.

Etter sin første skolegang på La Preceptoría i Vera, kunne han endelig i 1924 tre inn i seminaret i Almería. Han ble presteviet den 11. juni 1933, og tre måneder senere ble han sendt som kapellan til sognet Tabernas. Bortsett fra fire måneder i 1934 da han var sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Senés, ble hans bare tre års tjeneste tilbrakt som kapellan i Tabernas.

Til tross for hans unge alder beholdt folket i Tabernas gode minner om hans liv. En gutt på den tiden mintes ham slik: «Han var en prest som var elsket av folket. Noen kvelder dro han sammen med barn og unge for å slå ball. Jeg likte ham svært godt. Han var en svært from prest og feiret messe med stor hengivenhet. Vi snakket mye om Jomfruen, og hver ettermiddag ba vi rosenkransen i kirken. Han ga katekese til barn og unge og hørte skriftemål hver søndag, forklarte oss evangeliet og trakk folk til Gud».

Hans unge alder hindret ikke hans voldelige arrestasjon den 24. juli 1936. Han ble satt i byens fengsel og deretter sendt til Almería. Hans martyrium skjedde den 30. august 1936 i kløften El Chisme nær Vícar i provinsen Almería sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix og ti prester fra Almería, Granada og Guadix (nr 22-31). Han var bare 26 år gammel.

32. Den salige Peter Antonius Almécija Morales (sp: Pedro Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 29. september 1903 i Alsodux i Andarax-dalen i provinsen Almería i regionen Andalucía i Spania. Han ble døpt i sognekirken Santa María Magdalena i hjembyen. På kollegiene La Milagrosa og De la Salle studerte han til lærer, men hans prestekall var sterkere, så han trådte inn i seminaret i Almería da han var sytten år gammel.

Hans elleve år lange pastorale tjeneste utviklet ham, bortsett fra da han var stasjonert i Bentarique i de bratte fjellene Los Filabres. Resten av tiden var han i Tabernas, Cherchos, Benitorafe og Alcudia. Til slutt ble han sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Benitagla. Don Manuel Román González mintes ham på denne måten: «I tillegg til å utføre sitt pastorale arbeid som sogneprest, utførte han funksjonene til skolemester. Ofte dro han til hovedstaden for å finne frem til de innbyggerne som levde med lidelser og i alarmerende fattigdom. Alltid han ga han et eksempel på sitt engasjement for andre, og man kan si at han ga opp sitt liv som prest og misjonær i villmarken i Benitagla».

I den religiøse forfølgelsen ble han truet med at det skulle sparkes ball med hans hode, så han dro til slettene i Almería sammen med en onkel som var prest, den salige Gregor Morales Membrives (nr 45). Presten Gallego Fábrega skrev ned det som skjedde: «Den 23. juli ble han arrestert og mishandlet, og deretter ble han tatt med til sentralkomiteen. Han ble fengslet i Tilbedelsessøstrenes kloster og i fengselsskipene Capitán Segarra og Astoy Mendi. Han benektet aldri at han var prest. Alle ble overrasket over hans tålmodighet, resignasjon og hans stadige bønn i stillhet».

Sammen med tretti ledsagere ble han trukket langs en torturlignende vei til Pozo de la Lagarta i Tabernas i Almería og led martyrdøden der den 30. august 1936, 33 år gammel.

33. Den salige Antonius Torres García (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 24. april 1890 i Caniles i provinsen Granada og bispedømmet Guadix i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter fødselen i sognet Santa María y San Pedro i sin fødeby. Han var en strålende seminarist i seminaret San Torcuato i Guadix, så han ble sendt til det spanske kollegiet i Roma for å fullføre sine studier. Der tok han sine doktorgrader i filosofi og teologi fra Det pavelige universitetet Gregoriana.

Guds tjener kardinal Merry del Val presteviet ham den 14. mars 1915, og han feiret sin første messe på høytiden for St Josef den 19. mars. Han vendte tilbake til Spania, men han sluttet aldri å undervise seminarister i Guadix. Han var først administrator i sitt hjemsogn, deretter i Santa Ana i Guadix. Fra den 30. september 1926 var han sogneprest i Santiago i samme by. I tillegg var han direktør for «Alliansen i Jesus gjennom Maria» (Alianza en Jesús por María).

Ved begynnelsen av den religiøse forfølgelsen ble han tvunget til å gå tilbake Caniles, hvor han ble bøtelagt og fengslet ved en rekke anledninger for å frata ham alle hans eiendeler. Den 30. august 1936 kom den definitive arrestasjonen. Sammen med seks fanger ble han brakt i en varebil til El Polvorín de Serón. Ved ransakingen fant militsmennene hans rosenkrans, og mens de svingte korset, spurte de: «Og dette, hva er det?» Han sa: «Bildet av Kristus, som jeg stoler på og håper på». Han led martyrdøden den 31. august 1936 på stedet El Polvorín i Serón i provinsen Almería, 46 år gammel.

Den ærverdige p. Antonio Amundarain Garmendia, grunnlegger av Alliansen i Jesus gjennom Maria, skrev: «Den berømte og fromme presten i Santiago, don Antonio Torres, led martyrdøden grusomt i Caniles i forsvaret av sølibatet og den prestelige kyskhet, en dyd som hans bødler forsøkte å fravriste ham og som gjorde at han fikk æren av å bli en martyr for renhet».

34. Den salige Secundus Arce Manjón (sp: Segundo), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 1. juni 1880 i Ayoluengo de la Lora i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt samme dag i sognekirken San Mamés på hjemstedet. Han var nevø av den berømte p. Andrés Manjón y Manjón (1846-1923), grunnlegger av Ave Maria- skolene (Las Escuelas del Ave María), og påvirkningen fra ham var avgjørende i Secundus’ liv.

Han studerte først i Quintanilla Escalada i provinsen Burgos, inntil hans onkel brakte ham til seminaret Sacro Monte i byen Granada. Der ble han en disippel av de salige don Diego Ventaja Milán og Don Manuel Medina Olmos, sammen med den salige Johannes Garrido Requena (nr 25). Han ble presteviet den 28. mai 1904 og feiret sin første messe den 10. juni i kapellet ved kollegiet Ave Maria i Granada. Han var professor på Colegio Seminario de Maestros i Granada fra 1905. To år senere ble han uteksaminert i teologi og ble utnevnt til kapellan i Sacromonte. I 1908 betrodde onkelen ham ledelsen av Colegio Seminario de Maestros.

I begynnelsen av juli 1936 var han sammen med sin gode venn, den salige biskopen av Guadix, i byen Granada i anledning åpningen av saligkåringsprosessen for sin onkel. Ved returen til Guadix sammen med den salige biskopen, ønsket Secundus ikke å forlate ham på grunn av den vendingen den politiske situasjonen hadde tatt. I byen ble de overrasket av den religiøse forfølgelsen, og de skriftet gjensidig den 25. juli. To dager senere ble de arrestert og brutalt fraktet til Almería, hvor de ble fengslet sammen med den salige biskop Diego Ventaja Milán.

Han ble skilt fra de to biskopene og led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 56 år gammel.

35. Den salige Joakim Berruezo Prieto (sp: Joaquín), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 15. januar 1899 i Olula de Castro i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i Olula de Castro. Hans fars tidlige død bandt ham til sin fromme mor, doña Carmen, som oppdro ham fromt. Han studerte ved Colegio de Seises ved katedralen i Almería og seminaret San Indalecio. Allerede som seminarist ga han bevis på sin iver for evangelisering, og han spredte apostolatet for god presse på forskjellige steder.

Han ble presteviet den 20. mai 1921, og den 3. juni sang han sin første messe i Santa Cruz de Marchena. Han tok en doktorgrad i teologi og var en eminent predikant, han hadde en stor kultur og dyp kunnskap om de spanske mystikerne. I tillegg elsket han trofast den hellige liturgi. Han sluttet seg til instituttet eller brorskapet (sodalium) av sekularprester kalt Hermandad de Sacerdotes operarios Diocesanos del Sagrado Corazón de Jesús, «Prestebrorskapet av bispedømmearbeidere av Jesu hellige Hjerte» (Sodalium Sacerdotum operariorum dioecesanorum Sacro Corde Iesu – OD). Brorskapet var grunnlagt i 1883 av den salige Emmanuel Domingo y Sol for å fremme prestekall og utdanne aspiranter. Han ble sendt til seminarer i Segovia, Sevilla, Astorga og Belchite.

Han ble reintegrert i bispedømmegeistligheten under morens sykdom, og etter å ha vært Ecónomo i sin hjemby, ble han i 1935 utnevnt til Cura Regente av Níjar. På grunn av hans korte tjenestetid der er det vanskelig å finne skriftlige bevis på det hengivne minnet etter ham i Níjar. Han var en sympatisk prest, og ingen oppdaget når han sov eller spiste, for han ga alt til andre. Han var dynamisk og en venn av ungdommen, og en del av hans inntekter endte i Folkets Hus for å hjelpe de arbeidsledige.

Da den religiøse forfølgelsen begynte, turte ikke de lokale myndighetene arrestere ham og ba ham om å forlate stedet. Jenta Francisca Herrero Ruiz mintes hans avskjed med Nijar: «Jeg hilste ham med tårer og han sa: ‘Ikke bekymre deg, min datter’ og slo ut med hånden mot himmelen». Han trakk  seg først tilbake til Almería og deretter til Santa Cruz de Marchena, hvor han ble arrestert den 6. august 1936. Tre dager senere, i Tilbedelsessøstrenes kloster, kunne han si farvel til sin elskede mor og ble overført til fengselsskipet Astoy Mendi.

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 37 år gammel.

36. Den salige Dominikus Campoy Calvano (sp: Domingo), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 17. mars 1903 i Almería i provinsen av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken San Sebastián. Han ble født inn i en beskjeden familie i Almería som drev med metallarbeid. Jomfruen av Karmelberget ble æret der, og han beholdt en stor hengivenhet til henne gjennom hele livet. Han gikk på skole hos «Barmhjertighetens søstre» (Hijas de la Caridad), og i 1913 trådte han inn i seminaret i Almería.

Han ble presteviet den 11. oktober 1925 og sang sin første messe to uker senere i helligdommen for Jomfruen av havet (la Santísima Virgen del Mar). I løpet av de første seks årene av hans tjeneste var han salmist i katedralen, organist i sognet San José, lærer på Colegio de Seises og kapellan i sognet Santiago.

I 1931 ble han utnevnt til kapellan i sitt eget hjemsogn. Han var en utadvendt ung prest og ble kjent over hele byen. Han var modig i sin tjeneste, og han ble arrestert fire ganger i løpet av republikken. Hans nevø, don José, mintes at: «Hver morgen dukket denne setningen opp, skrevet med kritt på døren til hans hus: ‘Her er en prest. Han må bli drept’ (Aquí hay un cura. Hay que matarlo). Min bestefar fjernet skriften med vann svært tidlig hver morgen, slik at familien ikke visste noe».

Han ble arrestert i nærheten av katedralen den 19. juli 1936 og spurt om hans ideologi. Han svarte: «Jeg er prest for Kristus, har du ikke gjenkjent meg?» Han ble utsatt for en slik tortur at selv legen på fengselsskipet Astoy Mendi ønsket å ta ham til sykehuset, men sersjant Cañadas svarte: «Det trengs ikke, fordi i kveld skal han drepes».

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 33 år gammel.

37. Den salige Lisardus Carretero Fuentes (sp: Lisardo), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 12. november 1883 i Ohanes i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter fødselen i sognet La Inmaculada i hjembyen. Snart døde hans far, så han måtte oppdra sine nitten søsken sammen med sin mor med stor usikkerhet. I 1896 var han i stand til å svare på sitt prestekall og trådte inn i seminaret i Almería. Senere studerte han i Guadix og Granada med gode karakterer. Han ble presteviet den 18. september 1908 i Granada.

Deretter var han kapellan i sognet La Inmaculada i Adra til 1910. De neste årene tjenestegjorde han som kapellan i sin hjemby og i Ohanes. Han var sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Albuñol, Algarinejo, Ugíjar og Rágol. I 1923 ble han utnevnt til sogneprest og erkeprest av Canjáyar, og der utførte han resten av sin tjeneste og vant befolkningens kjærlighet. Hans nevø don Inocencio mintes: «Med sin begrensede inntekt hjalp han også de fattige. Han sa alltid at ‘Gud vil sørge for oss’ til kvinnen som var hans husholderske, når det var for lite å spise hver dag. Han var en mann med stor vennlighet».

Ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen mintes hans sognebarn doña Dolores Hernández: «Han leste en bok med tittelen ‘Martyrene i Alpujarra’ og sa: ‘Hvor heldig å dø som martyr’. Da de forsøkte å gjemme seg, sa han: ‘Jeg kan ikke forlate mitt sogn eller mine sognebarn fordi jeg ikke har noe å frykte, ingen vil minnes meg fordi jeg aldri gjorde noen skade’. Den 19. juli 1936, da han ville berge det konsekrerte sakramentet og det hellige votivkorset, ble han arrestert og sendt til Almería, og ni dager senere, etter et grusomt fengselsopphold, til Alhama i Almería.

I fengselet trodde hans bødler at han hadde mistet taleevnen på grunn av hans heroiske ydmykhet. Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 52 år gammel.

38. Den salige Carmelus Coronel Jiménez (sp: Carmelo), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. februar 1876 i Gádor i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble født ved bredden av Andarax og ble døpt i sognekirken Vår Frue av Rosenkransen (Nuestra Señora del Rosario) i hjembyen. Han bestemte seg for å svare på sitt prestekall og trådte inn i seminaret i Almería.

Han ble presteviet den 23. september 1899 i Guadix. Det første året av sin tjeneste fungerte han som pasje for biskop Santos Zárate Martínez (1830-1906) av Almería (1887-1906). Han var kapellan for klarissene i byen Almería fra 1901 til 1904. Deretter var han sogneadministrator (Cura Ecónomo) av Sorbas til 1908, det året han ble utnevnt til kapellan for søstrene i kongregasjonen «Små søstre av de forlatte eldre» (Las Hermanitas de los Ancianos Desamparados – HAD) til 1910.

Etter å ha vært kapellan i San Pedro i Almería, var han sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Tabernas og sogneprest og erkeprest av Gérgal til 1912. Siden 1913 var han sogneprest i Santiago Apóstol i byen Almería, hvor han ble værende i et kvart århundre.

Han var en prest av enorm kultur, og i 1906 ble han uteksaminert i teologi ved seminaret i Granada. I tillegg til å undervise ved Colegio de la Trinidad og i seminaret i Almería, skrev han boken Acción Parroquial («Sogneaksjon») om det eukaristiske apostolat. Han var en flittig bidragsyter i den katolske avisen La Independencia, var direktør for La Hoja Parroquial («sognearket») i Almería. I Gérgal grunnla han La Casa Social og «Den eukaristiske foreningen av bønn og arbeid» (Asociación Eucarística de Oración y Trabajo), for å tjene arbeiderne og de syke. For samme formål grunnla han «Arbeidernes patronat» (Patronato de Obreros) i Tabernas.

Han ble arrestert i sitt hjem den 10. august 1936 og ble fengslet sammen med de salige biskopene av Almería og Guadix. Hans niese doña María Álvarez Coronel mintes: «Da de tok ham ut av båten [fengselsskipet], var han klar over at de fraktet ham til martyriet. På veien til Tabernas oppmuntret han sine ledsagere, med tro og håp om det evige liv. Han ble drept bare fordi han var prest».

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var seksti år gammel.

39. Den salige Josef Gómez Matarín (sp: José), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 6. september 1884 i Alboloduy i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt den femte dagen etter sin fødsel i sognekirken San Juan Bautista i hjembyen. Han kom fra en kristen familie og hadde ti søsken, en av dem var kannik Msgr. Don Alberto Matarín i Granada.

Han studerte ved seminarene i Almería og Granada, hvor han fremhevet seg i de musikalske disipliner. Han ble presteviet i 1909 i byen Granada. De to første årene av hans tjeneste var som kapellan i Íllora og Adra. Den 1. oktober 1911 overtok han sognet Santa Ana i Íllar, hvor han tilbrakte sine siste 25 år.

Da den religiøse forfølgelsen begynte, søkte han tilflukt i foreldrenes hus i Alboloduy, men for større sikkerhet flyttet han den 5. august 1936 til våningshuset Simona på toppen av Montenegro. Noen dager senere, forteller hans nevø Rafael: «Jeg var et barn på syv år og var ved inngangen til våningshuset og lekte da to menn kom. De viste meg en pistol og sa: ‘Her er to prester’, og jeg svarte: ‘Her er det ingen prester’. Men da min onkel og sognepresten i Alboloduy, som var inne og spiste frokost da, hørte dette, kom de ut og sa: ‘Ja, vi er her’, og de tok dem». Hans bror klarte å rømme, men de ble pågrepet, og etter et grusomt fengselsopphold i Alhama de Almería, ble de fengslet i Almería.

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 51 år gammel. Før de ble drept, vendte han seg mot sine bødler og sa: «Dere vet ikke hva dere gjør, la meg velsigne dere».

40. Den salige Frans de Haro Martínez (sp: Francisco), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 28. november 1886 i fiskerlandsbyen Mazarrón i provinsen og regionen Murcia i Spania. Han ble døpt i sognekirken San Antonio de Padua to dager etter fødselen. Hans prestekall gjorde at han i 1897 begynte på seminaret i Murcia. Derfra fortsatte han til seminaret i Barcelona, og han fullførte sine studier ved seminaret i Almería.

Han ble presteviet den 4. august 1912 i kapellet for San Indalecio i katedralen i Almería, hvor han fra året før hadde vært korsanger, en tjeneste han hadde i elleve år. I tillegg til dette embetet var han kapellan for søstrene i kongregasjonen «Små søstre av de forlatte eldre» (Las Hermanitas de los Ancianos Desamparados – HAD) fra 1914 og for De små søstre av de fattige (Las Hermanitas de los Pobres) fra 1916. Han var også disiplinærprefekt ved bispedømmets synode i 1929. Samme år ble han utnevnt til visesekretær i styret i Foreningen for en god presse (Asociación de la Buena Prensa).

Han var en nær venn av den salige p. Frans Roda Rodríguez (nr 48), og en venn av denne mintes at han «var en integrert person og i forsvar for religion, og ved ulike anledninger konfronterte han i El Paseo del Príncipe medlemmer av den røde horde, og sa at jo mer hans sutan ble forfulgt, jo større ville den æren å bære den være».

I juli 1936, da den religiøse forfølgelsen var på sitt verste, ble han arrestert i hjemmet foran øynene på sin mor. Don Manuel Román forteller at: «Han ble spesielt mishandlet i sitt fangenskap i fengselet, helt til martyriet, som han aksepterte heroisk. Hans liv var alltid av stor verdighet som en eksemplarisk prest, som levde enkelt med nøysomhet som standard. Da hans lik ble funnet, viste det tegn på alvorlig tortur».

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var femti år gammel.

41. Den salige Josef Lara Garzón (sp: José), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 26. november 1875 i Montefrío i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken La Encarnación i denne vakre byen. Han studerte ved seminaret i Granada og ble presteviet den 23. desember 1899 i katedralen i Granada.

Den 1. mai 1902 overtok han sognet San Isidro i Alcaudique med kapelldistriktet Berja, hvor han tjente i mer enn tre tiår. Han var en nidkjær prest i sin tjeneste, og da hans bror døde, måtte han forsørge hans familie. Hans nevø Pedro mintes: «Han hadde tatt ansvar for å oppdra mine brødre og mine fettere og han tok ansvar for vår butikk. Med han var raus mot de fattige og så til deres behov med ekte glede og kristen nestekjærlighet. Han brydde seg ikke med hvilken tid det var på døgnet tid når de ringte på døren for at han skulle hjelpe dem».

Snart begynne den religiøse forfølgelsen, som hans nevø fortalte om: «Han ble tatt med til kirkegården i Berja med den hensikt å drepe ham der, men de foreslo at hvis han tråkket på krusifikset, ville han berge livet, men han kapitulerte ikke. Foran sine fiender viste han ingen bitterhet. I fire dager, før han ble arrestert, gjentok han høyt den samme setningen: ‘Herre, tilgi dem som kommer til å drepe meg’.

Den 28. juli 1936 dro han til Almería for å be om benådning hos den sivile guvernøren. Han prøvde å fortsette å arbeide for sin familie, men da det ble kjent at han var prest, ble han sendt direkte til fengsel og etter mindre enn tre måneder til martyriet.

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var seksti år gammel.

42. Den salige Henrik López Ruiz (sp: Enrique), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 16. mai 1901 i Trevélez i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen i i sognekirken San Benito i hjembyen. Han fikk prestekall og studerte ved seminaret i Granada, og der ble han presteviet.

Den 1. oktober 1928 ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Nacimiento, og som sogneprest i Nuestra Señora de las Angustias viet han hele sin tjeneste. Hans tidligere altergutt, don Francisco Martínez Parra, mintes: «I landsbyen var han elsket av alle, fordi han behandlet oss alle med engasjement og kjærlighet. Han var en sann Jesu Kristi apostel. Han oppfordret oss til å leve det kristne livet og ga oss alltid et eksempel med sitt eget liv».

Da den religiøse forfølgelsen startet, ønsket militsmennene at han skulle forlate landsbyen fordi alle elsket ham. Han nektet resolutt å forlate sin menighet og sa: «Hvem vil da lese messe for disse menneskene?» Det tok ikke mange dager før de brøt seg inn i hans eget hjem og arresterte ham, uten motstand fra hans side. Som fange ble han sendt til byen Almería.

Om kvelden den 30. august 1936, på skipet Mendi Astoy som var blitt forvandlet til et grusomt fengsel, ble alle prester tilkalt av sine bødler. Don Bienvenido Ayala fortalte at p. López’ navn ikke ble ropt opp: «Da reiste han seg også for å bli identifisert som prest. Min onkel, som var ved siden av ham, trakk ham i buksene for å hindre ham i å reise seg, men pateren fortalte ham at han ikke ville fornekte sin stand og la til: ‘Jeg kan ikke, Kristus kaller meg’. Jeg så ham gå frivillig til martyriet».

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 35 år gammel.

43. Den salige Peter Martín Abad (sp: Pedro), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 30. november 1902 i Vera i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble født inn i en from familie av kjøpmenn, som konsekrerte ham til Sagrado Corazón ved fødselen. Han ble døpt i sognekirken i sin hjemby tre dager etter fødselen. Han var et svært ydmykt barn og nært knyttet til sine brødre. I 1914 trådte han inn i seminaret i Almería.

Allerede som seminarist ble han utnevnt til organist i seminaret. I 1922 ble han sakristan for klosteret til «De rene» (las Puras), og to år senere ble han organist for Sagrado Corazón i Almería. I 1924 ble han etter sterk motstand tildelt beneficiet som førsteorganist i katedralen La Encarnación i Almería. Han viet resten av sitt liv til sakral musikk og til katedralen.

Han ble presteviet den 11. oktober 1925. I 1928 grunnla han det berømte «Brorskapet av Vår Far Jesus Nasareeren og den helligste Jomfru av sorgene» (Cofradía de Nuestro Padre Jesús Nazareno y María Santísima de la Amargura), raskt kjent for innbyggerne i Almería som El Encuentro («møtet»).

Da den religiøse forfølgelsen startet, skjulte han seg i huset til familien Bolea. Der hørte han om arrestasjonen av den salige biskop Diego Ventaja Milán, og han sa: «De har arrestert biskopen, hvorfor gikk jeg ikke heller med ham?» Umiddelbart forlot han sitt tilfluktssted og ble arrestert den 27. august 1936. Han ble brakt til fengselsskipet Astoy Mendi, hvor han ble utsatt for en forferdelig tortur.

Syk av torturen led han martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 35 år gammel. Ved siden av hans brutalt lemlestede kropp fant hans bror medisinene han hadde sendt til ham og som bødlene ikke lot ham ta.

44. Den salige Josef Maria Martínez Vizcaíno (sp: José María), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. desember 1898 i Ohanes i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i sognekirken La Inmaculada i sin hjemby. Hans gode karakterer gjorde at han fikk et stipend ved Colegio del Sacro Monte i Granada.

Der modnet hans kall, og han ble presteviet den 2. oktober 1922 i katedralen Granada. Hans elskede landsmann, den salige senere biskop Diego Ventaja Milán, som da var rektor for Sacromonte, prekte under hans første messe i Ohanes den 12. oktober. Tretten år senere, da p. Martínez var sogneprest i Churriana de la Vega, ba biskopen ham om å følge ham som sekretær for å innvie sin bispetjeneste i Almería. Hans svar var profetisk: «Til døden skiller oss ad».

Den trofaste sekretæren fulgte sin biskop under hans ildprøve og ble arrestert sammen med ham den 12. august 1936. Sammen ble de fengslet i Tilbedelsessøstrenes kloster og deretter på fengselsskipet Astoy Mendi. Mangel på plass i varebilen hindret at han led martyrdøden sammen med sin elskede Don Diego.

Dagen etter martyrbiskopens død skrev don Manuel Román González et notat om p. Martínez: «Han avsluttet sin ildprøve med en eksemplarisk død. Han påkalte Kristus Kongen, han tilga sine bødler og sa farvel til sine venner og medfanger med hilsenen: «Vi ses i himmelen» (Hasta el Cielo).

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 38 år gammel.

45. Den salige Gregor Morales Membrives (sp: Gregorio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. april 1883 i Rejano i kommunen Caniles i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sin sognekirke San Antonio de Padua dagen etter sin fødsel. I 1901 dro han til seminaret i Almería for å oppfylle sitt prestekall. Hans nevø don Gregorio mintes: «Han tilhørte en fattig familie, og han kunne bare gjennomføre sine studier på seminaret ved å fungere som hustjener. I feriene arbeidet han på en flisfabrikk for å finansiere sine studier».

Han ble presteviet den 17. mai 1913 i kapellet San Indalecio i katedralen i Almería. Hans første pastorale oppgave var som kapellan i klarissenes kloster. Mellom 1913 og 1915 var han kapellan i sognet i Gérgal. Samme år vendte han tilbake til Almería som kapellan i kirken Sagrada Familia. Han var også kapellan for Las Damas Catequistas, Las Hijas de la Caridad og Las Religiosas de María Inmaculada y de Araoz.

I 1919 ble han utnevnt til hovedsakristan i katedralen La Encarnación, og han viet resten av sitt liv til tjeneste i katedralen. Don Manuel Román González fortalte: «Han beskjeftiget seg med stor iver og kompetanse til opplæring av barn og unge kantorer i Colegio de Seises i katedralen, og blant dem var det også kall for seminaret».

Ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen søkte han tilflukt i Vega i Almería hos sin nevø, den salige p. Peter Almécija Morales (nr 32). Der ble de arrestert den 23. juli 1936, og de led også martyrdøden på samme dag.

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 53 år gammel.

46. Den salige Mikael Morano Sáez (sp. Miguel), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 27. februar 1895 i Purchena i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter sin fødsel i sognekirken San Ginés la Jara i hjembyen. Som svar på sitt prestekall trådte han i 1909 inn i seminaret i Almería, hvor han vant mange priser for sine gode karakterer.

Han ble presteviet den 20. mars 1920, og han dro tilbake til Purchena for å feire sin første messe den 4. april. I løpet av sitt første år i tjeneste var han kapellan i Tabernas, og året etter ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Partaloa. Mellom 1922 og 1929 tjenestegjorde han i sognet Santa María i Líjar.

Han var sogneprest i Nuestra Señora la Encarnación Félix fra 5. mai 1929 og tilbrakte resten av sin tjeneste der. En av hans gamle samarbeidspartnere, doña Matilde Flores, husket om ham: «Min mor sa alltid: ‘denne mannen er en Guds sjel’. Han ga katekisme og var en god sogneprest».

Den religiøse forfølgelsen overrasket ham svært syk med bronkitt. Han ble arrestert i slutten av juli 1936 på hovedveien i landsbyen, og han satt i fengsel i byen Almería til sitt martyrium. Et daværende sognebarn, doña Ana Carretero, sa: «Han ga oss katekese og gode råd. De fleste sa at han var svært god, og barna gråt da vi sa at de hadde fengslet ham på fengselsskipet og drept ham».

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 41 år gammel.

47. Den salige Angelus Noguera Gallegos (sp: Ángel), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 8. desember 1908 i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter sin fødsel i sognekirken Santa Escolástica i hjembyen. Som liten rømte han hjemmefra for å dra til basilikaen Santísima Virgen las Angustias og sa: «Jeg må følge Jomfruen fordi hun er veldig ensom».

Hans tidlige fromhet førte ham til seminaret i Granada. Men som seminarist sto han overfor en hard prøve. Da hans far måtte amputere et ben, sto familien igjen uten inntekt, og for å bøte på det, begynte hans mor på jordmorstudier. Til sin far sa han at han ikke syntes dette var bra og søkte en stilling som kontorist. Til tross for sin unge alder forsvarte han sitt kall og ble presteviet i 1933.

Hans tjeneste, som bare varte i tre år, var ikke lett. Han ble sendt til sognet Fuente Vaqueros, hvor oppglødde sekularister truet med makt og vold. Hans søster doña Antonia mintes: «Tross alt fikk min bror på grunn av hans muntre og sympatiske karakter, fikk spille ball med de unge. Ikledd sin sutan klatret han og deltok i basketak med dem for å få dem til Herren». Hans overordnede var skremt av aggressiviteten på stedet, så i 1935 sendte de ham til Alboloduy.

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen avviste han sin mors oppfordringer om å dra til Granada. Mens han søkte tilflukt i våningshuset Simona sammen med prestene Matarín, fortsatte han å feire messen inntil den 24. juli 1936, da kirken ble skjendet. Han ble arrestert den 6. august og sendt som fange til Almería.

Hans søster sa: «Da de dro for å ta biskopene, sto alle som en av prestene opp for å gå med dem til samme skjebne, og blant dem var min bror, og de ble fortalt: ‘I morgen er det deres tur’». Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 27 år gammel.

48. Den salige Frans Roda Rodríguez (sp: Francisco), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 25. mai 1873 i Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken San Sebastián i sin hjemby. Hans foreldre arbeidet i produksjonen av tepper av plantefibrene esparto med dyp kristen fromhet.

I 1886 trådte han inn i seminaret San Indalecio, hvor han ut fra sitt prestekall utviklet en intellektuell karriere som han aldri forlot og som er vanskelig å oppsummere. Han tok graden B.A. (Bachiller en Arte) ved Instituto Provincial i Almería, og han tok doktorgrader i teologi og kirkerett på seminaret i Granada. I denne byen tok han også en lisensiatgrad i filosofi og litteratur på universitetet, samt doktorgrader i sivilrett og historie. I 1908 ble han utnevnt til medlem av «Det kongelige rådet for arkeologi og geografi prins Alfonso» (La Real Diputación Arqueológica y Geográfica Príncipe Alfonso). Han var også dedikert til undervisning, og han foreleste på seminaret, på Instituto General og på Escuela Magisterio.

Han ble presteviet den 19. desember 1896 i kapellet til Hospital Provincial, og åtte dager senere feiret han sin første messe i helligdommen for Santísima Virgen del Mar i Almería. Han var kapellan på Hospital Provincial i tre år, og i 1900 ble han utnevnt til Hans majestets æreskapellan (Capellán Honor Su Majestad). Mellom 1902 og 1911 var han sogneprest i Lubrín. Etter halvannet år som sogneprest og erkeprest i Gérgal, ble han i 1912 sogneprest i Sagrario i Almería. Den 1. juni 1914 tok han i besittelse et kannikembete i katedralen La Encarnación. Som Canónigo Magistral holdt han viktige prekener og biskopene betrodde ham ulike oppgaver.

Siden han nektet å skjule seg i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, kom militssoldater til hans hjem den 12. august 1936. Før han ble satt i fengsel, sa han: «Hvis det er Guds vilje, her er jeg». Hans niese forteller: «Før han ble kastet i gropen, trykte de ut hans øyne. Min onkel svarte på denne voldshandlingen med å si: ‘Jeg har fortsatt en tunge for å takke og prise Gud’. Da skar de av ham tungen».

Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 63 år gammel.

49. Den salige Edvard Romero Cortés (sp: Eduardo), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 2. april 1878 i Alicún i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i den tidligere sognekirken Nuestra Señora la Encarnación i sin hjemby. Han var nært knyttet til sine åtte søsken, og han utdannet i hjemmet flere nevøer som var blitt foreldreløse.

Han var svært hengiven til Guds Mor, og på grunn av sitt dype prestekall, trådte han inn i seminaret i Almería. Han ble presteviet den 6. juni 1903 og ble betrodd flere pastorale oppdrag. Den 1. oktober 1911 ble han utnevnt til sogneprest i Nuestra Señora la Asunción i Bentarique, og der tilbrakte han de siste 25 årene av sitt liv. Et tidligere sognebarn mintes: «For barna gikk han en ekstra mil for å gi dem katekesens gleder. For unge mennesker opprettet han grupper i Katolsk aksjon (Acción Católica) og for voksne startet han grupper av Kristne mødre (Madres Cristianas), som hadde ukentlige møter og retrett. Han var en ekte apostel».

Han ønsket aldri å svare på de sekulære angrep, men han var klar over truslene. Han pleide å si: «Med prestene kommer til å gå veldig galt, de vil eliminere mange av oss». Selv om han fikk en utnevnelse i byen Granada, ønsket han ikke å forlate Bentarique før den forestående religiøse forfølgelsen. Hans familie ønsket at han skulle forlate byen, men han protesterte: «Hva galt kan de komme til å gjøre med meg når jeg har døpt dem alle og ikke har gjort noe galt mot noen av dem, aldri (…) Skje det som Gud vil».

Han gikk bare med på å søke tilflukt på en gård i nærheten av landsbyen, hvor han ble brutalt arrestert den 12. august 1936. Han ble grusomt torturert og fengslet i Almería. Han led martyrdøden den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 58 år gammel. Hans niese ble så forskrekket da hun gjenkjente hans vansirede lik, at hun spontanaborterte.

50. Den salige Augustin Sabater Paulo (sp: Agustín), sekularprest OD, ble født den 9. mai 1883 i Vinaròs (sp: Vinaroz) ved Middelhavet i provinsen Castellón i regionen Valencia i Øst-Spania. Han ble døpt fire dager etter fødselen i sognekirken Nuestra Señora la Asunción i sin hjemby. Han trådte inn i seminaret i Tortosa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia, og han ble presteviet den 23. desember 1905.

Den 12. august 1907 ble han medlem av instituttet eller brorskapet (sodalium) av sekularprester kalt Hermandad de Sacerdotes operarios Diocesanos del Sagrado Corazón de Jesús, «Prestebrorskapet av bispedømmearbeidere av Jesu hellige Hjerte» (Sodalium Sacerdotum operariorum dioecesanorum Sacro Corde Iesu – OD). Brorskapet var grunnlagt i 1883 av den salige Emmanuel Domingo y Sol for å fremme prestekall og utdanne aspiranter.

Han ble disiplinærprefekt på seminaret i Ciudad Real i regionen Castilla-La Mancha. Samme oppgave hadde han i Badajoz i regionen Extremadura i de neste fire årene. I 1911 ble han sendt til Almería i regionen Andalucía som administrator og prefekt. Der hadde han seminaristenes beundring i 25 år. Don Andrés García Angulo, en seminarist på den tiden, mintes: «Hans kontor var alltid åpent, og han ble besøkt av mange studenter som kom for å søke don Augustins råd når de var i tvil om noe i klassene, men også materiell hjelp. Hans godhet og enkelhet gjorde at han var lett tilgjengelig for dem. Han var så from, en mann av tro».

Også Don Gonzalo Rodríguez Martínez var seminarist på denne tiden, og han husket det som skjedde ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen: «Don Augustin reiste seg og sa: «Først det hellige sakramentet». Alle forlot kapellet og don Augustin åpnet tabernaklet og konsumerte gråtende de hellige hostier. Etterpå omfavnet alle hverandre og gikk utenfor».

Samme dag gjemte don Juan Viciana, leverandør til seminaret, dem i sitt hus. Hans datter forteller: «Da jeg hadde en uke hjemme, kom kokken på seminaret med to militssoldater for å ta don Augustin med seg. Med stor fred tok han på seg frakken, sa farvel og fulgte dem med stor styrke, han var overhodet ikke redd». Ti dager senere, den 31. august 1936, led han martyrdøden i Pozo de la Lagarta i Tabernas sammen med seksten andre (nr 34-50). Han var 53 år gammel.

51. Den salige Johannes Josef Egea Rodríguez (sp: Juan José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. november 1876 i Zurgena i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt samme dag i sognekirken San Ramón Nonato i hjembyen. Han trådte i 1889 inn på seminaret i Almería. Han ble presteviet den 9. juni 1900 og sendt til Cantoria som kapellan. Etter fem år ble han utnevnt til kapellan i Vera.

Etter to år i Vera ble han i 1907 kapellan i sin hjemby Zurgena, hvor han ble værende i et kvart århundre. Hans niese Juana sa: «Jeg husker min onkel svært godt, for mot oss oppførte han seg som en far, og jeg og mine brødre vokste opp med ham. Mine foreldre døde og etterlot oss svært unge, spesielt meg. De fattige pleide å spørre ham om olje, mel, poteter (…) og hans veske var alltid fylt. Han var svært hengiven mot alle. På søndager feiret han messe i Palacés og red på et lite esel han hadde, og selv om han fikk en stokk, ville han ikke gå».

Da den religiøse forfølgelsen brøt ut, ønsket de å forby hans tjeneste, men han sa: «Om noen kommer for å døpe sitt barn, eller kommer for å gifte seg, er det min plikt å tjene dem, fordi jeg er prest». Han ble arrestert i de tidlige timene av den 1. september 1936 og fengslet i La Alfoquía.

Han ble løslatt et par timer senere, og hans niese minnes: «Da han kom hjem, sa han til oss: ‘Denne gang ble vi løslatt, la oss se hva som skjer neste gang’. Om ettermiddagen, rundt klokken fem, kom de igjen hjem til oss og snudde ikke. De tok ham sammen med fire andre prester til Tabernas. Noen fortalte min bror at naboer i Tabernas hørte at alle som skulle dø, ropte: ¡Viva Cristo Rey!» Han led martyrdøden den 1. september 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería i Spania, sammen med fire andre prester (nr 51-55). Han var 59 år gammel.

52. Den salige Andreas Iniesta Egea (sp: Andrés), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 13. januar 1877 i Zurgena i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt samme dag i sognekirken San Ramón Nonato i sin hjemby. Han ble nidkjært utdannet av sin familie, og da han var ti år gammel i 1887, trådte han inn i seminaret San Fulgencio i Murcia. Han ble overført til seminaret i Almería og ble presteviet den 6. juni 1903. Han feiret sin første messe atten dager senere.

Han ble utnevnt til kapellan i Purchena, og to år senere ble han kapellan i Turre. I 1907 ble han kapellan i Serón, og til tross for motstand overtok han i 1912 sognet San Sebastián i Marchal Lubrin. I 1919, etter noen måneder i Torrentes, ble han utnevnt til sogneprest i Fuencaliente. Han ble sogneprest i Somontín i 1929, men i 1935 returnerte han til sognet Fuencaliente.

Han var en svært from prest med stor kjærlighet til Guds Mor, og han samlet aldri materielle goder: «Det jeg har, er for de fattige». Da han ble advart om å opptre mer fornuftig overfor sekularistene, svarte han: «Du er en feiging. Jeg vil ikke gå glipp av gleden å dø som martyr».

Doña Dolores Membrive husket p. Andreas ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen: «Han vurderte ikke å legge bort sutanen eller å la være å gå utenfor, så han fortsatte å utføre sine besøk til syke og eldre og feire messe hver dag. De revolusjonære i folket respekterte ham og fortalte ham at han ikke hadde noe å frykte, for han var en god person som ingen ville skade».

Hans skremte familie hentet ham den 27. juli 1936 fra Zurgena. Før han dro bestemte han seg for å skrifte i Alcóntar og sa: «Jeg har ett liv, og det vil jeg gi til Gud. Hvis Gud i denne forfølgelsen kaller meg til sitt bryst, velsignet være han». Han led martyrdøden den 1. september 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería i Spania, sammen med fire andre prester (nr 51-55). Han var 59 år gammel.

53. Den salige Antonius Lorca Muñoz (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería. ble født den 29. november 1885 i Zurgena i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter i sognekirken San Ramón Nonato. Hans slektning doña Antonia Parra mintes: «Han hadde en svært dårlig barndom fordi hans mor døde da han og hans to søstre fortsatt var små. Senere døde også hans yngste søster, og min mor og min onkel måtte ta over landet og arbeide på det fordi faren ikke kunne dette arbeidet».

Han trådte inn i seminaret i Almería, og den 17. desember 1910 ble han presteviet i kapellet i bispepalasset. Fem dager senere feiret han sin første messe i hjembyen. Hans første oppdrag var som kapellan i Virgen del Socorro i Tíjola. I 1913 ble han utnevnt til kapellan i Taberno og i 1916, vendte han tilbake til Tíjola som kapellan.

Den 21. februar 1920 overtok han som kapellan i Santa Maria i Albox, hvor han forble resten av sin tjeneste. Selv om han var nesten blind, fikk det ham ikke til å avslutte sitt apostolat, og han skapte det første senteret i Almería for Katolsk Aksjon i kapellet Nuestra Señora del Carmen del Llano i Olleres. Don Diego Granados, et tidligere sognebarn, sa: «Han var en mann som var svært kjærlig, omgjengelig, medfølende og sosial. De unge lengtet etter å skrifte for ham. Han satt hver dag i skriftestolen før messen. Han ga katekese, utførte sitt apostolat og tiltrakk folk til Gud».

Med stor sorg flyttet han til Zurgena da den religiøse forfølgelsen ble intensivert. Den 1. september 1936 ble han ikke arrestert sammen med fire andre prester i hjembyen fordi han var svært syk og svak. Men de returnerte for ham senere. Han led martyrdøden den 1. september 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería i Spania, sammen med fire andre prester (nr 51-55). Han var femti år gammel. Selv led han martyrdøden før de nådde stedet for henrettelsen.

Hans niese forteller: «Da folk fant ut at de hadde drept ham, kom noen fattige familier hjem til hans barndomshjem for å returnere penger de hadde lånt av min onkel. Min bestemor gikk ikke med på å akseptere pengene, men hun sa takk og fortalte dem at min onkel heller ikke hadde akseptert dem».

54. Den salige Peter Meca Moreno (sp: Pedro), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 16. desember 1883 [den 1. september?] i Zurgena i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans far, landsbyens apoteker, tok ham med til dåpen dagen etter til sognekirken San Ramón Nonato. Drevet av sitt kall begynte han på seminaret i Almería. Han ble presteviet den 9. juni 1906 i Guadix, og fire dager senere feiret han sin første messe i sitt hjemsogn.

Han var kapellan i Zurgena de to første årene av sin tjeneste, og de følgende tre årene var han kapellan i Pulpí. Han returnerte til sin hjemby som Ecónomo i 1913. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Derde og i 1920 i Sierro. Der ble han bare værende i et halvt år, for en alvorlig hjertesykdom gjorde at han dro tilbake til hjembyen.

Han var en fredelig prest og elsket av sine landsmenn, og i sitt hus var han vert for sine ugifte søstre og sine nevøer. Han var klar over sekularistenes angrep, så etter at han hadde forrettet begravelsen til et barn, sa han: «Trøst dere med at Herren tar ham til seg fordi det kommer så mye ulykke, fordi svært dårlige tider kommer». Da han så at religiøse bilder ble brent i den religiøse forfølgelsen, sa han: «La oss legge dem bak oss». Til den salige p. Andreas Iniesta Egea (nr 52) sa han: «Hvilken lykke er større enn å dø som martyr for Kristus, som bare er fem minutter, ikke mer, og deretter herligheten i evighet».

Om morgenen den 1. september 1936 ble han brutalt arrestert i sitt hjem foran sine forferdede nevøer. Han mottok martyrpalmen samme dag på vei til retterstedet i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería i Spania, hvor de kastet kroppen hans. Han døde sammen med fire andre prester (nr 51-55). Han var 53 år gammel.

Hans niese doña Eulalia sa: «Etter krigen fikk jeg tuberkulose i begge lungene og ble svært syk. Da jeg snart ble mye bedre, sa den forbausede legen: «Du må ha en helgen i himmelen som ber for deg».

55. Den salige Augustin Navarro Iniesta (sp: Agustín), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 28. mai 1902 i Zurgena i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager senere i sognekirken San Ramón Nonato. Han fikk sin første utdannelse av sin far, som var lærer. I 1916 begynte han på seminaret i Almería. Han ble overført til Murcia året etter og deretter til Orihuela på grunn av sine sykdommer. Han returnerte til Almería i 1924.

Han ble presteviet den 29. mai 1926, og han gikk til Totana hvor hans foreldre bodde, for å synge sin første messe i sognekirken Santiago. Han ble kapellan i Carboneras, deretter i 1929 kapellan i Sorbas. Han ble i 1932 inkardinert i bispedømmet Madrid-Alcalá og ble utnevnt til Ecónomo i Mangirón. Tre år senere dro han som kapellan til Carabanchel Bajo, hvor han samtidig var kapellan for kollegiet Santa Cruz.

Med mot feiret han den 13. juli 1936 begravelsen for José Calvo Sotelo (1893-1936) på Cementerio del Este i Madrid. Han var en ledende skikkelse blant de anti-republikanske høyreradikalerne under Den andre republikk. P. Augustins mor ble skremt av konsekvensene av sønnens fromhet, så hele familien vendte tilbake til Zurgena for å søke tilflukt der. Der ble han arrestert, men han fikk lov til å dra hjem etter noen timer. Senere dro de for å lete etter ham i prestegården, og han åpnet døren og bød sin mor farvel: «Vi ses i himmelen ! (Hasta el Cielo!) Takk til Gud som gir meg den nåden å dø som martyr for ham».

Han led martyrdøden den 1. september 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería i Spania, sammen med fire andre prester (nr 51-55). Han var bare 34 år gammel.

Patriark Leopoldo Eijo Garay (1878-1963), biskop av Madrid-Alcalá (1922-63), fra 1946 med ærestittelen patriark av Vestindia, skrev til hans familie: «Dere har ingenting å takke meg for på grunn av de tjenester jeg ga deres bror, fordi han var en hellig og nidkjær prest og fortjente all prelatens kjærlighet». Hans biograf, kapusinerpateren Jesús María Orihuela, skrev: «Han gikk gjennom dette livet og til det evige utsmykket med den uskyldens stola som han ble ikledd i dåpen».

56. Den salige Martin Salinas Cañizares (sp: Martín), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 25. mai 1895 i Canjáyar i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt seks dager etter sin fødsel i sognekirken Santa Cruz i hjembyen i den historiske regionen La Alpujarra i Andalucía. Han ble fromt oppdratt av sin familie, som levde av farens jobb som vakt. Martin trådte i 1909 inn i seminaret i Almería.

Biskop Vicente Casanova y Marzol (1854-1930) av Almería (1908-21), senere erkebiskop av Granada (1921-30) og kardinal, hadde stor hengivenhet for ham, og han dro for å bo i bispepalasset som pasje. Han ble presteviet den 28. februar 1920 i kapellet San Indalecio i katedralen i Almería. Deretter underviste han på seminaret. I 1923 ble han utnevnt til kapellan katedralsognet i Almería, og fire år senere utnevnte kong Alfons XIII ham til Beneficiado ved katedralen i Almería. Under bispedømmets synode i 1929 fungerte han som notarius.

Presten don José Sirvent Marín skrev: «Martin var av en god karakter, åpen og ekspansiv, god venn, nestekjærlig og svært hengiven til Jomfru Maria. Jeg elsket ham av hele min sjel og følte hans martyrium sterkt. Han var høy, benete og full av kjøtt, hvit og lys med en mandig gangart, hes stemme og alltid smilende, med et arr på underleppen etter kamp, bar briller og var ikke kjekk, med bredt ansikt og panne».

Til tross for volden i den religiøse forfølgelsen nølte han ikke med å dukke opp den 22. juli 1936 på De la Salle-brødrenes kollegium for å redde Det hellige sakrament. For militsmennene som mishandlet ham, identifiserte han seg som kapellan. Den 1. september kom en militsmann, som noen ganger hadde hjulpet p. Martin, i dårlig humør til prestens hjem, og ransaket det i to timer. Til slutt ble han arrestert og satt fengslet i politistasjonen og på fangeskipet Astoy Mendi, som lå for anker i havnen i Almería.

Da han klagde over hvor hardt han ble bundet, utbrøt en av hans bødler: «Ikke bekymre deg, det er bare for en kort tid». Kort tid etter ble han brakt til Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería, hvor han døde som martyr den 3. september 1936, 41 år gammel.

57. Den salige Facundus Fernández Rodríguez (sp: Facundo), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 29. januar 1869 i Válor i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble født i sine foreldres beskjedne bakeri, og han ble døpt dagen etter i sognekirken San José i sin hjemby. Han var den andre av syv barn. Hans far ba om at han ble tatt opp i den økonomiske delen av kollegiet San Fernando «på grunn av svært begrensede ressurser og en stor familie».

Han var seminarist fra 1884, og han fullførte sine kirkelige studier ved seminaret San Cecilio i Granada og ble presteviet den 15. mai 1897. I Las Alpujarras, sin hjemlige comarca, skulle han utføre sine mer enn tre tiårs tjeneste. Han var først kapellan i Torvizcón og deretter i Mecina Alfahar, før han overtok sognet Nechite. Til slutt ble han utnevnt til sogneprest (Cura Propio) i sognet Santo Ángel i Darrícal og fikk også ansvaret for Santo Cristo del Consuelo i Lucainena.

Doña Dolores Ruiz, som deltok i hans besøk til sin landsmann, den salige don Johannes Moreno Juárez (nr. 58) i nabobyen Benínar, minnes: «Han var en stor prest, noe døv, som tvang ham til å snakke høyt. Han var sinnbildet på en god mann, svært menneskelig».

Den 7. august 1936, stilt overfor volden i den religiøse forfølgelsen, hadde han ikke annet valg enn å forlate Darrícal og søke tilflukt i de ugjestmilde fjellene. Da han var trygg på at han ikke ville lide noen skade i lys av hans alder, vendte han tilbake til Válor og tok tilflukt i hjemmet til noen nevøer. Neste dag ble han arrestert, og etter å ha sittet i fengsel i Ugíjar, ble han dratt til fengselet i Berja. Han led martyrdøden den 4. september 1936 på kirkegården i Berja i provinsen Almería sammen med to andre, de salige Johannes Moreno Juárez (nr. 58) og Johannes Muñoz Quero (nr. 59). Han var 67 år gammel.

Msgr. Matarín skrev: «Han kunne ha unngått døden og gjorde det ikke. Han foretrakk å miste livet i stedet for å fornekte sin Herre, som han bekjente seg som disippel og prest av».

58. Den salige Johannes Moreno Juárez (sp: Juan), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 15. desember 1891 i Válor i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter sin fødsel i sognekirken San José i sin landsby. I seminaret San Cecilio i Granada oppbygde han både overordnede og seminarister ved sin hellighet og kunnskap. I juli 1916 ble han presteviet og returnerte til Válor å feire sin første messe.

Etter å ha arbeidet som kapellan i Laújar, ble han utnevnt til sogneprest i Benínar. Hans niese doña Encarnación mintes: «Alle som kjente ham kan si at han var en vennlig, hjelpsom og nestekjærlig prest. Til hans hjem kom hver dag noen fattige som spiste med ham ved samme bord».

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen truet de ham med et fryktelig brev, og erkebiskopen beordret ham til å søke tilflukt i hjembyen. Ved ankomst æret han bildet av Santísimo Cristo de la Yedra. Han ble arrestert den 5. august 1936, men takket være noen kontakter klarte han å bli løslatt. Men hans niese forteller at den 10. august «fortalte militssoldatene som kom for å arrestere ham, at de gjorde det fordi han var kledd i sutan, som visste han var kommunist fordi han var en venn av de fattige, men han hadde på seg en sutan. Min mor, min tante og jeg gikk ned til døren for å se ham av gårde. Min onkel var svært rolig, og da han tok farvel med oss, sa han: «Gråt ikke for meg».

Den 4. september ble han sammen med seks fanger tatt med til kirkegården i Berja i provinsen Almería. Etter at en av prestene var blitt martyrdrept, falt han på kne, løftet krusifikset, tilga sine bødler og ropte: «Lenge leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!) Han var 44 år gammel. Blant de andre var to som ble saligkåret sammen med ham, de salige Facundus Fernández Rodríguez (nr. 57) og Johannes Muñoz Quero (nr. 59).

59. Den salige Johannes Muñoz Quero (sp: Juan) [flere kilder kaller ham José], sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 29. august 1876 i Mecina Alfahar i Nechite i kommunen Válor i den østlige delen av comarcaen Alpujarra Granadina i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Helt fra han mottok dåpen var han alltid from, og snart opplevde han prestekall. Selv om hans familie var beskjeden, sendte de ham til seminaret Gracia i byen Granada og ble presteviet i 1904.

Han ble sogneprest i landsbyen Yátor i Alpujarra, men den 19. september 1924 gjorde han et bytte med presten don Luis Espinosa og overtok sognet San Cayetano i Sorvilán. Han var høyt elsket av sine beskjedne sognebarn, og de forsynte ham med markenes frukter for å hjelpe hans ramponerte økonomi. Da den sekulære offensiven ble intensivert, beskyttet de modige unge menn av folket hans hjem for å forsvare det mot angrep.

Han møtte et enda mer voldelig klima da han ble sendt til sognet Albondón. De kommunale myndighetene, med stor uhøflighet, ga han ikke engang lov til å lesse av bagasjen fra bilen. Han hadde ikke noe annet valg enn å dra til Granada, men han ønsket ikke å forlate sin søster alene, så han dro til Válor.

Etter å ha blitt arrestert ble han kastet i et fryktelig fengsel som gjorde ham syk. Selv om han fikk lov til å komme tilbake til sin søster i noen timer, ble han samme dag dratt til fengselet i Berja. Til slutt led han martyrdøden den 4. september 1936 på kirkegården i Berja i provinsen Almería sammen med to andre prester, de salige Facundus Fernández Rodríguez (nr. 57) og Johannes Moreno Juárez (nr. 58). Han var 69 år gammel.

Msgr. Matarín skrev: «Han var en ærverdig prest og en heder for Kirken i Granada. Med enkelhet og glød overga han seg til Jesus Kristus, og denne totale overgivelsen førte til at han bekjente helt til døden».

60. Den salige Josef Castaño Galera (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 8. november 1870 i Bédar i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i sognekirken Santa María i sin landsby. I seminaret San Indalecio i Almería gjennomførte han diskret sine studier. Hans fetter, presten don Juan José Muñoz. sier: «Han kunne ha blitt en svært god lærer og kontorist i gruvene, hvor hans far var sjef, da han studerte på seminaret. Så, ja han kom fra en velstående familie, og når tiden kom for å bli prest, var det et ekte kall og ønske om å følge Jesus».

Han ble presteviet den 19. desember 1896 i kapellet i provinssykehuset Almería, og han utøvde fromt sine tjeneste i fire tiår. Han begynte som kapellan i Turre, og i 1907 ble han kapellan i Antas, i 1916 i Tabernas og i 1918 i Carboneras. I et tiår, fra 1925 til 1935, var han Cura Encargado i Sierra Alhamilla. Til slutt ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Bédar.

Hans fetter Juan José Muñoz, fortalte: «Gruvene var allerede nedlagt og landsbyen Bédar var svært fattig. Og blant de fattige var presten den fattigste, i den grad at han gikk ut for å plukke oliven som ble igjen på bakken etter innhøstingen, og av den presset han den oljen som trengtes for Det hellige sakrament og for ham».

Før han ble arrestert i den religiøse forfølgelsen, berget han sakramentet og nektet å gi opp sitt prestedømme. Av denne grunn ble han kastet i fengsel og torturert og tvunget til hardt arbeid. Men han var sykelig, og den 8. september 1936 besvimte han i skråningen av La Marina. Militsmennene løftet ham opp og truet ham: «Hvis du ikke arbeider, skal vi drepe deg». P. Josef falt på kne og svarte: «Da er det bare å drepe meg, for jeg kan ikke mer, men jeg tilgir alt». Samme dag, på festen for María Santísima de la Cabeza, landsbyens skytshelgen, ble den ydmyke presten martyr, 66 år gammel. Det skjedde den 8. september 1936 i Higuera Ureña i Bédar i provinsen Almería [andre kilder sier at det skjedde i La Cuesta de la Marina i Bédar].

61. Den salige Ferdinand González Ros (sp: Fernando), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 12. august 1871 i Cuevas de Almanzora i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt samme dag i sognekirken Nuestra Señora de la Encarnación i sin hjemlandsby. Selv om hans studier ble forsinket på grunn av hans synsproblemer, viste han alltid et stort ønske om å fremme kulturen.

Hans far ønsket å lede ham til en militær karriere, men hans kall tok ham til seminaret San Indalecio i Almería. Senere tok han doktorgrad i teologi på seminaret i Granada. Den 12. juni 1897 ble han presteviet i helligdommen for La Santísima Virgen del Mar i Almería. Han ble først kapellan i sin hjemlandsby samtidig som han var kapellan for Barmhjertighetens døtre (Hijas de la Caridad). I 1901 tok han sognet Arboleas i besittelse, hvor han restaurerte sognesenteret. Han grunnla «Arbeidersenteret av St Josef» (Centro Obrero de San José), hvor unge mennesker gratis ble forberedt til høyere utdannelse. Samme apostolat utøvde han som sogneprest i Sorbas, hvor han tjente som sogneprest i 22 år fra 1914 frem til sitt martyrium.

Rett etter proklamasjonen av republikken betalte den lokale legen en gruppe kvinner for å trakassere den gamle og nesten blinde presten. Selv om landsbyen Sorbas respekterte ham i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, tok en av hans nevøer ham med til en gård i Pago Rambla del Aljibe i Lubrín i provinsen Almería. Han fortsatte å feire messen til den 10. september 1936.

Den dagen anholdt tre militsmenn ham på gården. Skuffet fordi han allerede var blitt fratatt alle sine materielle eiendeler, kastet de ham inn i en bil og tok ham til Higuera de los Muertos på veien fra Lubrín til Zurgena. Etter at han ble skutt med flere skudd, sa han: «Som Gud tilgir meg, så tilgir jeg dere». De forlot ham og lot ham blø i hjel, før en søppelbil om natten plukket opp hans torturerte legeme. Det var den 10. september 1936 i Higuera de los Muertos i Lubrín i provinsen Almería, og han var 65 år gammel.

62. Den salige Frans Rodríguez Martínez (sp: Francisco), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 10. desember 1869 i Albox i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen av sin onkel, don Ramón Rodríguez Frías i sognekirken Santa María i hjemlandsbyen. Han fullførte sine første studier i Albox før han trådte inn i seminaret San Indalecio i Almería.

Han ble presteviet den 19. mai 1894 og utøvde sin tjeneste i mer enn fire tiår. Han ble først utnevnt til sogneprest i Huebro, før han tre år senere ble flyttet til sognet Fines. I midten av 1901 tok han sognet Lúcar i besittelse, og der tjente han i ni år. Fra 1909 til 1921 var han sogneprest i San José i Taberno. Til slutt overtok han i 1921 sognet San Miguel i Pulpí. Don Damián Granados fra Albox husket: «Han var en mann av heftig og ekstrem karakter, men han var svært nestekjærlig. I en togulykke på 1920-tallet i Pulpí utmerket han seg for sin omsorg til de døende og sårede». Faktisk tildelte regjeringen ham «Nestekjærlighetens storkors» (Gran Cruz de Beneficencia).

Han ble utvist fra Pulpí i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, og han prøvde å søke tilflukt hos en familie som bodde i Taberno. Men han ble avvist av dem, og da vendte han tilbake til Albox og ble arrestert flere ganger. Han nølte ikke med å konfrontere de militante når de tok kultbilder: «Mitt liv er lite verdt, men jeg gir det i bytte for ikke å vanhellige disse bildene»

En av de gangene de prøvde å stoppe ham, kritiserte han sine fangevoktere: «Du kom en dag og tigde mat til barnet ditt fordi du ikke hadde noe å gi, husker du ikke det? Og du vil bli min morder?» Han ble internert for siste gang i begynnelsen av september 1936. Han ble da fengslet i hjembyen før han led martyrdøden den 13. september 1936 på broen over elven nær Antas (Puente del Río de Antas) i Vera i provinsen Almería. Den modige presten var 66 år gammel.

63. Den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. september 1865 i huset til grevene av Torres Marín i Málaga i regionen Andalucía i Sør-Spania. Senere flyttet familien til Almería i Andalucía. I 1878 begynte han på presteseminaret San Indalecio (Indaletius). Han var en strålende student, som kombinerte undervisning av seminarister med pastoral tjeneste.

Han ble diakonviet i 1887 av den salige Marcellus Spínola y Maestre (1835-1906), som da var biskop av Almería (1886-95), senere erkebiskop av Sevilla (1895-1906) og kardinal fra 1895. Josef ble presteviet den 25. februar 1878 av biskop Santos Zarate y Martínez (1830-1906) av Almería (1887-1906). Etter prestevielsen var Josef kapellan i Fines og Sagrario de Almería, og han var også kapellan i Real Convento de las Puras i byen.

Suksessive prelater betrodde ham svært varierte oppgaver i kurien og andre misjoner utenfor bispedømmet. Det var få kulturelle, religiøse eller veldedige initiativ som p. Josef ikke var involvert i. Han var fra 1893 arkivar-kannik i katedralen Encarnación i Almería (Santa y Apostólica Iglesia Catedral de la Encarnación), hvor han gjorde et stort journalistisk og arkiveringsarbeid ved å organisere og formidle katedralens dokumentariske arv. Selv i dag fortsetter historikere å nyte godt av p. Josefs fruktbare arbeid.

Fra 1927 var han dekan eller domprost ved katedralen, og hver dag feiret han punktlig messe ved Maria-alteret (Altar de la Purísima). Et øyenvitne forteller: «Guds tjener var en prest med stor personlighet. Han levde nøysomt og eksemplarisk og hans prestelige dyder skinte. Han hadde et solid ry i byen, hos bispedømmets geistlige og hos den verdslige befolkningen».

Josef ble arrestert den 23. august 1936 på grunn av falske anklager om gjemte skatter og våpen i katedralen, og han ble brakt til katedralen. Han ble først fengslet i Tilbedelsessøstrenes kloster og deretter på fengselsskipet Astoy-Mendi, før han den 13. september ble overført til Pozo de Cantavieja sammen med ni prester, to De la Salle-brødre og ni legfolk.

Et vitne fortalte om deres martyrium, Fangene ble tatt av militsmenn én etter én og overgitt til bødlene, som plasserte dem på elvebredden, hvor de fikk et skudd i hodet eller brystet og kastet ut i elven etter å ha blitt skjøvet med en høygaffel. Fangene døde med verdighet og mens de ropte: «Lenge leve Kristus Kongen» (¡Viva Cristo Rey!) De andre ofrene var vitne til drapene på de første. Etter at de falt, var noen av dem fortsatt i live og stønnet i smerte, og da ble flere skudd rettet mot dem. På slutten av henrettelsen ble det kastet flere kurver med kalk, jord og stein over ofrene».

Dette skjedde den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía. P. Josef var 71 år gammel. Han har fått æren av å stå som representant for Almería-martyrene, som offisielt heter «Den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre og 114 ledsagere».

64. Den salige Emilius Antequera Lupiáñez (sp: Emilio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 16. mars 1868 i Narila i kommunen Cádiar i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han studerte ved presteseminaret San Indalecio og ble presteviet i 1895. Drevet av sin apostoliske iver dro han til Latin-Amerika for å tjene som misjonær, og forkynnelsen av evangeliet bar de første fruktene av hans prestedømme.

Etter hjemkomsten til Almería i 1898, fikk han tildelt sognet Níjar for tre år, og deretter var han i tre år kapellan i sognet Carboneras. Deretter var han sogneprest i Santa Maria Senes fra 1905 til 1916, og samme år ble han sendt til byen Almería, hvor han ga de siste årene av sin tjeneste. Han ble først tildelt sognet San Pedro i byen, med prestegård ved kirken Sagrado Corazón etter utvisningen av jesuittene under Den andre republikk. Et øyenvitne fortalte: «Guds tjener praktiserte aktivt nestekjærlighet ved å være en beskytter av de fattige og enkle mennesker, og han bidro selv med egne midler. Han var en bønnens mann med livslang dedikasjon til sin prestetjeneste».

Han ble arrestert i sitt hjem med stor voldsbruk den 7. august, og han delte fengsel og martyrium med Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Han var 62 år gammel da han ofret sitt liv for Kristus den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

65. Den salige Ramirus Argüelles Hevia (sp: Ramiro), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 16. juli 1871 i Mieres i provinsen og regionen Asturias i Spania. Mesteparten av sitt liv tilbrakte han i den hjemlige regionen Asturias, og han mottok sin formasjon i presteseminaret i hovedstaden Oviedo med strålende resultater.

Han ble presteviet den 19. desember 1896, og hans tjeneste ble preget av hans engasjement for formasjonen av fremtidige hyrder for Guds folk i seminaret. I tillegg til sine oppgaver i seminaret i Oviedo, tjenestegjorde han i Montepío del Clero og i ulike av bispedømmets kapellanstillinger.

I 1928 kom han til Almería i Andalucía, og siden da var han Canónigo Maestrescuela ved katedralen Encarnación. Han sluttet ikke med sin tjeneste for prestelig formasjon, men var studieprefekt og underviste i ulike fag ved seminaret. Hans kjærlighet og tilknytning til presteseminaret San Indalecio var så stor at han i 1934 testamenterte sin eiendom til det.

Et øyenvitne til hans år i Almería mintes at: «Guds tjener var en mann med stor intellektuell dannelse og bred kultur. Han hadde spesialiserte studier i latin og religiøse temaer. Han levde fullt ut dedikert til sin prestetjeneste. Han tilbrakte mange timer i katedralens skriftestol, og han var åndelig veileder for mange troende».

Den religiøse forfølgelsen overrasket ham mens han var i Enix i provinsen Almería, hvor han ble angitt. Han ble brutalt arrestert og tatt med til Almería, hvor han delte fengsel og martyrium med Den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Han var 65 år gammel da han ofret seg for Kristus den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

66. Den salige Josef Cano García (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 23. februar 1904 i Tíjola i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han kom fra en beskjeden bondefamilie, men takket være sine foreldres dype tro fikk han sin utdannelse med stor fortjeneste på presteseminaret San Indalecio. Han ble presteviet den 2. juni 1928. I ett år arbeidet han som kapellan i Tabernas, før han ble sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Castro de Filabres i tre år og Cura Encargado i Alcudia og Benitorafe til 1933. I dette året overtok han sognet Tahal, og tre år senere ble han utnevnt til erkeprest (Arcipreste).

Selv om hans tjeneste var kortvarig, bare åtte år, var han en virkelig god prest. Han var en mann av sympatisk oppførsel og visste å utruste sitt apostolat med dynamikk og initiativ. Han var entusiastisk for religiøs musikk, komponerte selv noen stykker og innprentet musikkultur blant sine sognebarn. Han hadde en dyp kjærlighet til Den hellige eukaristi og Jomfruen, og han fremhevet seg som predikant og i skriftestolen. Han var streng i sine vaner, men var følsom for andres behov.

Josef ble arrestert sammen med sin far den 26. juli 1936 av tretti militsmenn. Den meningsløse brutaliteten i angrepet ble for mye for hans følsomme mor, så han fikk lov til å bo under overvåkning i familiens hjem i Tíjola. Men etter at militsmennene i Tahal gjorde krav på ham, ble han brutalt dratt med dit, hvor han ble torturert i ti dager. De prøvde å få ham beruset for å tilstå oppdiktede forbrytelser, og de tvang ham til å drikke anislikør fra en stjålet kalk. I disse opprivende dagene fikk han et tragisk brev fra sin mor.

Møysommelig ble han flyttet til Almería den 10. september, og tre dager senere ble han tatt med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre og hans ledsagere til martyriet. Da de nærmet seg til gropene hvor de skulle bli skutt, ville han advare sine kamerater. For å unngå dette, bandt militsmennene et tau rundt halsen hans og hengte ham på lastebilen. Hans kropp ble dratt til brønnen, hvor den ble kastet før skytingen begynte. Den unge presten var bare 32 år gammel da han døde den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

Hans nevø, kannik don Juan Torrecillas, sa om sin ærverdige onkel: «Han har et rykte som en martyr blant sognebarna hvor han var prest, og det lever fortsatt. Jeg tror han er en martyr for troen. Personlig har jeg beundret ham og jeg har følt hans hjelp i en del ting i mitt presteliv».

67. Den salige Johannes Capel Segura (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 18. januar 1875 i Huércal i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Etter å ha studert ved presteseminaret San Indalecio i Almería, ble han presteviet den 5. juni 1909. Deretter utførte han sin tjeneste i sitt hjemsogn Huércal som en ydmyk og dydig kapellan.

Det er mange fra Huércal som husker hans dype og enkle hellighet. Han kom fra svært beskjedne kår og måtte ta over ansvaret for familien til sin søster etter at hennes mann ble syk. Selv om han ikke gikk så langt som å tigge, tok han bokstavelig talt brødet bort fra sin egen munn for å gi til de fattige. Han var trofast og pålitelig når det gjaldt hans prestelige plikter, og han var alltid pliktoppfyllende og adlød sine sogneprester. Han var en bønnens mann, og hans eksempel og autentisitet forkynte mer enn hans diskrete prekener.

Om ham ble det sagt: «Han var en dypt religiøs mann. Jeg har aldri hørt noen snakke stygt om ham; tvert imot behandlet alle ham med ærbødighet som tilkom en helgen. Han var en mann av tro, som hver dag manifesterte sin fattigdom og forble trofast mot sitt prestekall i hver detalj. Han var ofte i bønn foran Det hellige sakrament og Jomfru Maria. Han tilbrakte lange timer i skriftestolen, og deretter besøkte han de syke og eldre».

Hans ydmykhet hindret ikke den sjenerte kapellanen å vise stor styrke i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, og med sine verdier smittet han sin sogneprest som også ble trakassert. Han ble arrestert i sitt hjem natten til den 10. september 1936, og de forsøkte gjennom tortur å få ham til å spotte alt hellig. Selv om han ble skutt i føttene, oppfordret han sine bødler til å omvende seg og tilga dem helhjertet.

Han ble overført til Almería, og han led martyrdøden sammen med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Den ydmyke og sjenerte kapellanen fra Huércal var 61 år gammel da han ble martyrdrept den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

68. Den salige Josef Romanus García González (sp: José Román), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. august 1881 i Carboneras i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Uten å forlate kystlandskapet ved Middelhavet forlot han sin hjemby i 1893 for å studere ved presteseminaret San Indalecio i Almería. Han ble presteviet den 28. mai 1904, og deretter utførte han sin tjeneste i ulike deler av bispedømmet.

Hans første oppdrag var som Cura Encargado i Fernán-Pérez i 1904. Deretter var han kapellan i sitt hjemsogn fra 1904 til 1913, med unntak av en periode på fem år fa han var kapellan i Mojacar. Etter å fått ansvaret for sognene Alcóntar og Pozo de los Frailes mellom 1913 og 1914, gjorde han det samme i Benitagla, Alcudia de Monteagud og Uleila del Campo fra 1914 til 1931. Det året han kom tilbake til Pozo de los Frailes og overtok som sogneprest av Cabo de Gata. Der huskes han av sine sognebarn med et rykte for hellighet, og for å ha vært en kateket som mildt og dyktig forkynte evangeliet til barn.

En jente fra den tiden minnes at «da revolusjonens dager startet og i det svært vanskelige og usikre miljøet, kom min mor en dag svært oppskjørtet over prestens skitne og fillete sutan og spurte: ‘Don Jose hvor skal du?’ Han svarte: ‘Dit hvor Gud vil! Jeg er i hans hender!’» Han ble brutalt arrestert den 9. september og fengslet i Almería. Han delte martyriet med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Han var 55 år gammel da han led martyrdøden den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

69. Den salige Joakim Gisbert Aguilera (sp: Joaquín), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 14. april 1903 i La Calahorra i comarcaen Guadix i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Både hans liv og hans virke foregikk i bispedømmet Guadix, fordi på den tiden var disse landområdene under jurisdiksjonen til prelater derfra. Som sønn av en enkel svenn, var han med stor innsats i stand til å gjennomføre sine studier ved seminaret San Torcuato i Guadix.

Han ble presteviet den 24. mai 1926 og fikk ansvaret for sognene Matián, Doña Maria og Escúllar, og senere også sognet Ocaña. Han var en ydmyk og enkel prest og bodde sammen med to av sine søstre i et gledefylt, men asketisk miljø. Han ble husket for sin gode og følsomme natur, og han utførte sine pastorale plikter med stor troskap. Han var alltid omgitt av barn, og han nølte ikke med å spille fotball eller håndball med dem.

Hans slektninger husker dette: «Et par dager før han ble arrestert, fungerte hans far som en fristelse. Beveget av kjærlighet til sønnen og da han så hvor det bar, sa han: ‘Joaquin, ta av sutanen og gå til torget og si: Gutter, jeg er en kommunist som dere’. Han senket hodet og sa: ‘Far, jeg kan ikke gjøre det’. Etter at han hadde feiret messen, ble han arrestert fredelig mens han snakket med sin mor i hagen og ført til Almería. Hans familie prøvde å redde ham ved å gi penger, og militsmennene virket positive, men vel vitende om hans prestelige identitet, sa de: ‘Det er ingenting å gjøre når du er prest’».

Han delte fengsel og martyrium med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Presten José Serrano Rodríguez, som etterfulgte ham i sognet, holdt hans minne høyt: «Han hadde ingen fiender og levde med folk, spiste han grøt og smuler med mennesker og gikk selv sulten med de fattigste. Så han var virkelig en martyr for Kristus og Kirken, siden han ikke hadde noen menneskelig motivasjon, eller sosial eller politisk, for han hatet ingen person og hadde heller ikke noe ønske om hevn. Han led virkelig døden som en disippel av Kristus, som ikke kunne være noe annet, fordi han var en Guds mann, en sann prest».

Han var av samme alder som tradisjon tildeler Frelseren da han ble korsfestet, 33 år gammel, da han led martyrdøden den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

70. Den salige Johannes Ibáñez Martín (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 13. februar 1878 i Fondón i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Byen Fondón ligger i Las Alpujarras, et fjellområde i Andalucía. Men han vokste opp i Gádor i provinsen Almería, hvor hans mor søkte ly etter å ha blitt enke, hos en av sine døtre som hadde giftet seg i denne landsbyen i dalen Andarax. Familiens økonomiske usikkerhet gjorde at Johannes helt siden barndommen arbeidet som frisør. Da han skjønte at han hadde prestekall, dro han i 1893 til det nå nedlagte kollegiet San Juan i Almería, som var opprettet for seminarister uten ressurser. Han ble presteviet den 23. desember 1905 i katedralen i Guadix. Bispedømmet Guadix ligger nordvest for Almería.

Etter å ha arbeidet i ett år ved presteseminaret San Indalecio, var han kapellan i sognet San Roque i byen Almería i to år. I 1909 betjente han Marchal de Lubrín pastoralt og deretter landsbyen Lubrín. De neste to årene var han sogneprest i Santa Fe de Mondujar i dalen Andarax, hvor han hadde vokst opp. I april 1912 tok han over sognet Concepción i Loma de Albox, hvor han skulle bli værende i et kvart århundre og ha et fruktbar apostolat.

Han hadde en brennende kjærlighet til sin neste, slik at han ga fra seg all sin mat og selv sine bukser. Han var en heroisk kateket og nølte ikke med å gå til de mest avsidesliggende gårder for å forkynne troen. I 1916 begynte han speiderbevegelsen i Almería. Han grunnla også den første foreningen av arbeidere i Albox i den historiske bygningen Hogar Parroquial ved Plaza San Francisco. Han ble æret av sine prestebrødre, fra sogneprest Ortega til den yngste av kapellanene. Fra 1921 var han erkeprest av Albox.

Han pleide å si til sine fortrolige: «Hvor heldig jeg er hvis jeg dør som martyr», og forsynet nektet ham ikke denne nåden. Han hadde feiret messe i Taberno da den religiøse forfølgelsen brøt ut. Han nektet å gjemme seg og vendte tilbake til sitt sogn. Der ble han arrestert, og etter å ha sittet fengslet i det gamle rådhuset, ble han flyttet til Almería. Han delte fengsel og martyrium med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Han var 58 år gammel da han led martyrdøden den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

71. Den salige Ludvig Edvard López y Gascón (sp: Luis Eduardo), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 7. august 1855 i La Zubia i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han kom fra en velstående og fremtredende familie fra Granada, og hans foreldre hadde planlagt en prestisjefylt fremtid for ham som lege. Derfor prøvde de å få ham bort fra hans prestekall. Men Herrens kall ble uimotståelig, og for å svare på det, rømte han som syttenåring hjemmefra og begynte på en vanskelig reise til Roma. I den evige stad møtte han pasjonistene (Congregatio Passionis Jesu Christi – CP) og avla selv løftene i denne ordenen i 1875. Etter å ha fullført sine studier i Lucca og Roma, ble han presteviet den 1. januar 1880, 24 år gammel.

Mens han fortsatt var cantamisano (nyvigslet prest) ble han sendt til hjemlandet for ordenens første grunnleggelse i Spania, og han var en av kommunitetens grunnleggere. Men hans apostoliske iver fikk ham til å be om å bli sendt som misjonær til Mexico. I dette landet utviklet han en imponerende misjon, men hans overordnede beordret ham tilbake til Roma.

Men de religiøse forskjellene mellom ham og pasjonistene ble for store, og det samme ble misforståelsene, så i 1883 følte han seg nødt til å tre ut av ordenen og slutte seg til sekularpresteskapet. Likevel viste han stor hensynsfullhet og nærhet til pasjonistene, og han foretok alltid sine åndelige øvelser i deres kloster i Daimiel. Etter et kort opphold i Mexico og en liten tur innom erkebispedømmet Sevilla, ble han i 1887 endelig inkardinert i sitt hjemlige erkebispedømme Granada.

Der ble han betrodd sognet Viso de Alcor før han ble utnevnt til sogneprest i Alhama i Almería, hvor han restaurerte sognekirken San Nicolás de Bari og kapellet Ermita de la Virgen del Río de Galáchar. Han skulle senere komme til å berike sognekirken med en relikvie av den hellige titularhelgenen. Alle ble beveget av hans dype kjærlighet til Jomfru Maria, og hun ble nevnt i absolutt alle av hans prekener. I Alhama gjorde han mye for Marias døtre (Las Hijas de María), og hans lyktes i å fremme kulten for La Inmaculada blant legfolk. Imponerende var også hans pastorale kall, og han sendte mange gutter fra Alhama til seminaret. Hans medmartyr, den salige p. Rafael Román Donaire (1891-1936) (nr 102), var blitt forberedt av ham før han trådte inn i seminaret. Jenta Rosario Lucas Burgos (1909-60), også fra Alhama og fremtidig grunnlegger av kongregasjonen Esclavas del Santísimo y de la Inmaculada, kom også for å motta hans velsignelse. Med alhameños (innbyggerne i Alhama) etablerte han vennskapsbånd som aldri skulle bli brutt og som ble et varig minne.

I 1905 overtok han sognet Algarinejo i provinsen Granada, og i 1909 sognet La Zubia i Granada, hvor han var blitt født. Den 21. august 1911 tok han sognet Adra i provinsen Almería i besittelse og ble erkeprest av Berja. Der tjente han de neste 25 årene av sitt liv og opplyste sine sognebarn med sin hellighet. Sognebarna innså snart at Forsynet hadde velsignet dem med en sogneprest som ikke var alminnelig. Hans asketiske skikkelse, majestetisk og øm på samme tid, innga respekt i gatene. Barn løp for å kysse hånden hans, og dermed oppnå en kjærlig omfavnelse av sin sogneprest. Ingen var upåvirket av hans hellige veltalenhet. I Adra kjente alle ham som El Santo Padre Luis.

Han hadde en solid og dyp spiritualitet av bønn, og han knelte lange timer i sin reclinatorio (prie-dieu) i kirken. Mange var hans åndelige barn og enda flere hadde nytt godt av hans nestekjærlighet. Han var streng i sin livsførsel, og han brukte sine aristokratiske kontakter slik at de som trengte det, fikk legehjelp. Han kom til å bekymre seg om døtrene til de fattige hadde dukker. Ingen som banket på døren hans, gikk bort uten å bli hjulpet. Han var en trofast sønn av Kirken, forherliget liturgien og respekterte alle kirkelige bestemmelser. Han var alltid nestekjærlig, han fremmet studier blant sine sognebarn og åpnet dørene til sitt store bibliotek for dem. Han ble æret av alle.

Femtiårsdagen for hans prestevielse (1880-1930) markerte begynnelsen på hans ildprøve. Etableringen av den andre spanske republikk utløste et anti-katolsk hat. Den religiøse forfølgelsen begynte tidlig i Adra, før han hadde en sjanse til å foreta en planlagt pilegrimsreise til Det hellige land. Natt til den hellige Josefs festdag (19. mars) i 1933, da de brente kirken i Adra, forhindret p. Ludvig katolikker fra å gjengjelde ugjerningen, og neste dag flyttet han det hellige sakrament til Ermita de San Sebastián. Til tross for sin alder utøvde p. Ludvig som sogneprest et rolig forsvar av troen. Selv på kirkegården kom de revolusjonære for å presentere seg med rop og blasfemiske sanger for å hindre en kristen begravelse av de døde.

Den 14. april 1936 ble også kapellet skjendet og p. Ludvigs hus ransaket, og de revolusjonære brente biblioteket som alltid hadde tjent studentene fra folket. De republikanske myndighetene gjorde ingenting for å stoppe dette barbariet. Han fortsatte å feire sakramentene i ruinene av kirke og hus. Tappert sto han mot frem til juli 1936. Den 18. juli brøt borgerkrigen ut, og på festdagen for Santa Ana (den hellige Anna, 26. juli) ble han tvunget til å forlate Adra og søke tilflukt i et pensjonat i Almería. Før han gikk inn i bilen, velsignet han byen som han hadde tjent i tyve år. Noen dager senere søkte han tilflukt i Vera i provinsen Almería, før doña Caridad Rodríguez y Rodríguez brakte ham i sikkerhet til hennes hjem i Almería.

Men militssoldatene i Alhama var velinformert, så den 17. august ble han arrestert, og med en statue av Sagrado Corazón mellom bena, ble han ført til denne landsbyen. Da de kom til La Plaza i Alhama, ønsket de å tvinge ham til å knuse den hellige statuen, og da han nektet, ga de ham en brutal omgang juling. Han ble fengslet i Almería sammen med martyrbiskopene av Almería og Guadix, og han delte fengsel og martyrium med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. P. Ludvig Edvard skilte seg ut blant fangene ved sin høye alder og sin hengivenhet. For alle var han en oppmuntring og et eksempel. Igjen og igjen forsøkte de å få ham til å sverge, men de lyktes aldri. Uten å miste sin vennlighet ble han aldri lei av å be sine torturister om å endre sin holdning og slutte å spotte.

Den 13. september tok de ham bundet til Pozo de Cantavieja i Tabernas, hvor de spurte ham om han ønsket å gifte seg eller miste livet. Han svarte: «Jeg er en disippel av Jesus Kristus og vil gjerne ofre mitt liv for ham». Da han nektet å skille seg av med en religiøs medalje som en gang hadde tilhørt hans mor, ble han tvunget til å svelge den. De sparket på kroppen hans og kastet ham ned i avgrunnen og slengte lesket kalk over ham mens han ennå var i live. Han hadde nådd den ærverdige alder av 81 år da han led martyrdøden den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía. Hans levninger ble gravd opp etter krigen og gravlagt i Martyrenes mausoleum på den kommunale kirkegården San José i Almería.

Det er bevart tre kort fra ham skrevet under forfølgelsen, antakelig adressert til hans to kapellaner. Martyrpresten kunne ikke unngå bitterhet over å ha forlatt sine sognebarn, men uten bitterhet overlot han seg i Herrens hender og fikk hjelp av sin «Lille Mor» (Madrecita) i himmelen. Hans avskjed er følelsesladet: «Nå er det jeg begynner å bli en disippel av Jesus Kristus. Gud dør ikke, og hvis jeg dør, vil Han sørge for å betale det jeg skylder».

Den store skikkelsen Don Luis Eduardo fremhever seg blant alle martyrer fra Adra, ikke bare for sitt lederskap som sogneprest, eller fordi han var den eldste martyren i hele bispedømmet, men fordi han utmerket seg for sin storhet i ånd, sin vitenskap og sine store prestelige dyder.

Han er også leder for gruppen på fem som kalles «Martyrene av Adra». I tillegg til ham er det hans to kapellaner, de salige Frans Manzano Cruz og Josef Peris Ramos (nr 2 og 3), den salige argentineren Gregor Martos Muñoz (nr 9) og den salige legkvinnen doña Carmen Godoy Calvache (nr 104). Alle fem ble saligkåret blant de 115 Almería-martyrene. Den 23. november 2013, under avslutningsseremonien for Troens år, ble det avduket et stort lerret som viser de fem salige martyrene av Adra. Maleriet er et verk av Don Francisco Javier Morcillo Matillas (se bildet).

72. Den salige Manuel Martínez Giménez, legmann fra bispedømmet Almería, ble født den 12. mars 1869 i Oria i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans foreldre, don Manuel og doña Pastora, fulgte rådene til biskop José María Orberá y Carrión (1827-86) av Almería (1876-86) og sendte sønnen til jesuittenes kollegium i Orihuela. Der gjennomførte han sine studier med strålende resultater og ble utdannet jurist.

Han var en legmann av daglig kommunion, og hans eukaristiske hengivenhet modnet et dedikert liv fullstendig viet til et nestekjærlig apostolat. Han var en omhyggelig administrator av sine eiendommer, og alt ble brukt til sjenerøse almisser. Det er ikke lett å tallfeste hans utallige karitative verk. Han grunnla asylene Sagrada Familia i Tijola og Oria, var medlem av St Vincent de Paul-konferansene og samarbeidspartner til De små søstre av de fattige (Hermanitas de los Pobres). Han ble ledet av sin nestekjærlighet i jakten på rettferdighet, og han var den eneste i sin landsby som våget å ansette sigøynere.

For å fremme prestekall grunnla han et stort stipend til seminaret, og i 1926 utnevnte biskop Bernardo Martinez Noval OSA (1868-1934) av Almería (1921-34) ham til visepresident for bispedømmets styre for kirkelige kall (Junta Diocesana de Vocaciones Eclesiásticas). Den samme prelaten, vel vitende om hans støtte til basilikaen Nuestra Señora de las Mercedes i Oria, betrodde ham arbeidet med monumentet for Sagrado Corazón i Almería. Da den religiøse forfølgelsen nærmet seg, aksepterte han at den salige biskop Diego Ventaja Milán (1880-1936) av Almería (1935-36) utnevnte ham til visepresident for bispedømmets styre for Katolsk Aksjon (Junta Diocesana de Acción Católica).

Tre dager etter at han vendte tilbake fra en pilegrimsreise til Det hellige land, ble han arrestert i Tijola. Han ble fengslet i tilbedelsessøstrenes kloster sammen med de salige biskopene Diego Ventaja Milán og Manuel Medina y Olmos (1869-1936) av Guadix (1928-36). Han ble flyttet til militsens brakker, og han delte fengsel og martyrium med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Før hans martyrium fikk han kuttet av de hendene som alltid hadde hjulpet de trengende.

Han var seksti år gammel da han led martyrdøden den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía. Et vitne sa: «Han var en mann som med sitt kristne vitnesbyrd trakk andre til Gud. Han var kjent for sin kjærlighet og forkjærlighet til de fattige».

73. Den salige Pius Navarro Moreno (sp: Pío), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 5. mai 1860 i Vélez-Rubio i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Da han var tolv år gammel, dro han til Lorca, hvor han gjennomførte sine gymnasstudier og grunnla Akademiet for katolsk ungdom (Academia de la Juventud Católica). Han trådte i 1881 inn i seminaret San Indalecio, hvor han var pasje for biskop José María Orberá y Carrión (1827-86) av Almería (1876-86). Han ble presteviet i 1885.

Han underviste på seminaret og på Colegio del Carmen i Vélez-Rubio. I 1891 grunnla han den katolske ukeavisen La Paz. Han var en flittig medarbeider i avisen og var medlem av det romerske Academia Tiberina og Foreningen for god presse (Asociación de la Buena Prensa).

Han var en dynamisk prest, og i Vélez grunnla han Foreningen Røde Kors i Spania (Asociación de la Cruz Roja Española), hvor han utførte et fortjenstfullt arbeid. Han introduserte også kongregasjonen Marias døtre (Hijas de María), kongregasjonen av den hellige Aloisius Gonzaga, Æresgarden for Jesu hjerte (Guardia de Honor del Sagrado Corazón) og Jubileet av de førti timer (Jubileo de las Cuarenta Horas). Prelatene betrodde ham ulike ansvarsområder. Fra 1896 var han knyttet til «Søstrene av den uplettede Maria» (Religiosas de María Inmaculada), og han samarbeidet i skrivingen av deres konstitusjoner. Samtidig tjenestegjorde han for Marias tjenerinner (Siervas de María) og fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum – OFM).

I sin pastorale tjeneste var han kapellan i Gádor og i Los Gásquez, hvor han restaurerte kirken for egen regning. Etter å ha deltatt i syv år i liturgien i Iglesia de la Purísima, ble han i 1907 Ecónomo i sitt hjemsogn. I 1909 dro han til Almería som sogneprest i San Sebastián. Pave Benedikt XV (1914-22) utnevnte ham i 1922 til kannik i katedralen, hvor han hadde stillingen som kantor.

Han ble arrestert i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, og han delte fengsel og martyrium med den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Til tross for sin travle timeplan fortalte et øyenvitne at «han gikk den ekstra milen med folk som var rundt ham. Han var noe for alle og tjente sannheten». Han var 76 år gammel da han led martyrdøden den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja i kommunen Tahal i provinsen Almería i Andalucía.

74. Den salige Antonius Sierra Leyva (sp: Antonio) ble født den 22. november 1876 i Churriana de la Vega i provinsen og bispedømmet Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen av sin gamle grandonkel, presten don Antonio Cantero y Márquez, i sognekirken Nuestra Señora de la Visitación i sin hjemlandsby. Han tok en Bachelor of Arts ved Instituttet i Granada, og i 1894 trådte han inn i seminaret San Cecilio, atten år gammel. Som seminarist mottok han flere embetet i katedralen i Granada.

Han ble presteviet den 28. mars 1901, og han ble kapellan i nonneklosteret Santo Tomás i Villanueva. Samtidig var han bibliotekar på seminaret i Granada, og fra 1906 mottok han flere embeter i det kongelige kapellet. Han var sogneprest i Nuestra Señora de la Cabeza i Ogíjares mellom 1911 og 1914, og det året flyttet han til katedralen i Guadix som kantor (Sochantre). I denne byen engasjerte han seg i Los Seises (en «hellig dans»), underviste i musikk på seminaret, organiserte katedralens bibliotek, var kapellan på Hospital Real og ledet den katolske ukeavisen Patria Chica.

Hans dype kjærlighet til Guds Mor gjorde at han sluttet et dypt vennskap med Guds tjener don Federico Salvador Ramón (1867-1931), grunnlegger av Esclavos de la Divina Infantita, som da var kannik i katedralen i Guadix. Han ble smittet av don Federicos spiritualitet om det marianske slaveri, så han frasa seg sitt beneficium ved katedralen og fulgte ham på hans misjoner i afrikanske land, Granada og El Ejido i provinsen Almería. Til slutt var han kapellan ved Colegio de la Divina Infantita i Instinción i provinsen Almería.

Selv om han ikke ble skremt da den religiøse forfølgelsen begynne, og derfor fortsatte å be breviaret i gatene, ble han utvist fra kollegiet. Don Gaspar Ros Salvador, et barn på den tiden, forteller: «Da han ble utvist fra skolen hvor han bodde, ønsket mine foreldre ham velkommen i vårt hus der han tilbrakte to uker før han ble ført ut for å drepes. Han kunne ha rømt, men det visste han ikke, hele byen visste at han var der. En dag sa jeg til min far at jeg visste at han ville bli drept, og hvem som ville gjøre det».

Han ble torturert i fengselet i Alhama de Almería og deretter i Instinción sammen med den salige Andreas Molina Muñoz (nr. 78). I de tidligste timene av 19. september 1936 dro de ham til skråningen i Juan Pascual mellom Íllar og Alhama de Almería. Der mottok han martyrpalmen, seksti år gammel. Han ble brutalt banket opp av militssoldater fordi han ikke ville spotte, og deretter helte de bensin over ham og tente på, og de gravla ham levende. Samtidig sa han: «Far, tilgi dem».

75. Den salige Antonius Martínez García (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 29. januar 1892 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Dagen etter fødselen ble han døpt i sognekirken San Sebastián i hjembyen. Han vokste opp i en fattig familie, og hans kall fikk ham til å tre inn i seminaret San Indalecio i 1905. Han fullførte sine kirkelige studier med strålende resultater, og han deltok i det pedagogiske arbeidet for seminarister.

Den 18. juni 1916 ble han presteviet, og syv dager senere ble han utnevnt til kapellan i Tabernas. Ved slutten av året ble han utnevnt til kapellan i Níjar. Mellom januar og oktober 1917 var han sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Alcudia de Monteagud, og deretter vendte han tilbake som kapellan i Tabernas. Under influensaepidemien i 1918 tok han seg av de troende i Senés, før han i 1919 ble utnevnt til kapellan i Gádor. Samme år vendte han tilbake til Tabernas som sogneadministrator, før han i 1920 tok sognet Senés i besittelse. Til slutt var han fra 1927 sogneprest i Viator.

Han var svært forpliktet på Kirkens sosiallære, og han ble utnevnt til æresmedlem av fagforeningen i Velefique i provinsen Almería for hans veltalenhet på møtene. I 1922 grunnla han en fagforening og Caja Rural i Senés. Da den republikanske sekularismen fratok ham enhver subsidiering, åpnet han et akademi for å støtte sin stemor og to nevøer som var avhengige av hans arbeid.

Da militsmennene startet den religiøse forfølgelsen, turte de ikke å drepe ham på grunn av hans kjærlighet til sine sognebarn. Han ble utvist fra Viator, men ble ønsket velkommen på en nærliggende gård. Selv om han ble tilbudt å gjemme seg i fjellene, flyttet han sammen med sin familie til Almería. Derfra ble han narret den 16. september, og etter at han var blitt spyttet i ansiktet, led han martyrdøden på broen til landsbyen, Puente del Río Andarax, i Viator i provinsen Almería. Han var 44 år gammel.

Don Francisco Rodriguez bemerket: «Da han ble drept, hørte jeg skudd, og jeg dro til landsbyen med nyheten. Vi gikk dit hvor vår sogneprests døde kropp lå. Alle fortalte under tårer og gråt om de tjenester han hadde gjort for dem. Han var elsket av alle. De ønsket å ta ham med til kirkegården for å begrave ham, men de som sto bak hans død, forhindret det».

76. Den salige Meliton Martínez Gómez (sp: Melitón), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 10. mars 1878 i Jérez del Marquesado i provinsen Granada og bispedømmet Guadix i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt samme dag i sognekirken La Asunción i sin hjemby. Han gjennomførte sine kirkelige studier på seminaret San Torcuato i Guadix, og deretter tok han et lisensiat i teologi ved seminaret i Granada. Han ble presteviet den 1. juni 1901, 22 år gammel.

Den største delen av hans tjeneste fant sted i Fiñana. Der var han sogneprest i et kvart århundre, fra 1912 til 1936, bortsett fra tre år da bakvaskelser tvang ham til å være fraværende og utøve prestetjeneste i Galera. Til slutt gjenopprettet hans biskop, don Timoteo Hernández Mulas, p. Melitons ære, og han ble mottatt med musikkorps i Fiñana. Han var en sogneprest som var svært hengiven til sin flokk og kjent for sin grenseløse kjærlighet. Hans sognebarn doña Ana Jiménez sa: «Han hjalp alltid alle som ba om hjelp. På lørdager sto en kø av fattige ved inngangen til kirken, og han hjalp alle. Alt ga han til de fattige. Når han besøkte de syke, la han igjen penger under puten».

Fra begynnelsen var han klar over truslene fra sekularistene. Til en nabo fortalte han: «Jeg har mistet hørselen på dette øret og ingenting inni det andre, og ingenting i livet». Da den religiøse forfølgelsen begynte, prøvde hans slektninger å få ham til å søke tilflukt i sin landsby. Men han nektet å forlate sitt sogn. Han pleide å si: «Jeg vil komme til himmelen ved å spille mitt blod for Kristus».

Han ble arrestert den 17. september 1936 sammen med sin kapellan, den salige Manuel Alcayde Pérez, og de ble tvunget til å gå barbeint gjennom landsbyen for å spotte dem. Etter å ha fått skåret av ørene, led de dagen etter, den 18 september 1936, martyrdøden sammen i Cuesta de la Reina i kommunen Nacimiento i provinsen Almería. Han var 58 år gammel.

77. Den salige Manuel Alcayde Pérez, sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 15. februar 1869 i Fiñana i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken La Anunciación i hjembyen. Han studerte diskret ved seminaret San Torcuato i Guadix, og den 23. september 1893 ble han presteviet i helligdommen for La Santísima Virgen del Mar i Almería.

Presten Gallego Fábrega oppsummerer hans virke slik: «Biskopen av Guadix betrodde ham ulike pastorale oppdrag, men det som på en spesiell måte utgjorde hele hans apostoliske aktivitet, var som kapellan i Fiñana. Hans katekese i elleve bydeler var tause vitner om hans iherdighet og pastorale omsorg. I liturgien ved de ulike helligdommene og omsorgen for de syke, fant påfølgende sogneprester i Fiñana en trofast og trygg samarbeidspartner».

Hans tidligere sognebarn doña Francisca Salmerón forteller om hans holdning til den religiøse forfølgelsen: «I de vanskelige stundene vek han ikke. Hans niese kom fra Barcelona med den hensikt å ta ham med dit hvor han kunne gå ubemerket og uten fare, men don Manuel svarte at han ikke hadde noe å frykte, han hadde ikke gjort noe galt. Han sa at han måtte gi sitt liv for Kristus».

Den 17. september 1936 ble han arrestert sammen med sin sogneprest, den salige don Meliton Martínez Gómez. De ble tvunget til å gå barbeint gjennom gatene og latterliggjort på torget, før de ble kastet i fengsel. Ved daggry den 18. september ble begge lastet opp i en bil og tatt med til Cuesta de la Reina i kommunen Nacimiento i provinsen Almería. Da de gikk ut av bilen, sa han til don Manuel: «Vi har oppfylt våre dager og timer. Det er en trøst at vi dør sammen».

Ettersom militsmennene avslo hans bønn om ikke å skyte sognepresten, ba han om å få dø først for ikke å være vitne til henrettelsen av don Meliton. Den ydmyke kapellanen i Fiñana ble martyrdrept med en machete i Cuesta de la Reina i kommunen Nacimiento i provinsen Almería. Han var 67 år gammel.

78. Den salige Andreas Molina Muñoz (sp: Andrés), sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 15. april 1909 i Ogíjares i provinsen og bispedømmet Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt samme dag i sogne kirken Nuestra Señora de la Cabeza i bydelen Alto i landsbyen. Svært tidlig ble han opptatt av det åndelige liv, så han begynte på karmelittenes kollegium i Córdoba. Men han led av revmatisme, og den dårlige helsen tvang ham ut av ordenslivet og inn i seminaret San Cecilio i Granada i 1922.

Den 10. juni 1933 ble han presteviet i kapellet i erkebispepalasset av hjelpebiskop Don Lino Rodríguez Ruesca. Noen dager senere fikk han sin første og siste pastorale oppgave som Cura Regente i Instinción og Rágol. Don Gaspar Ros, en av hans tidligere sognebarn, sier: «Meningen til hele folket var at don Andrés var en engel. Han hadde aldri et vondt ord til noen. I landsbyen mener alle vi som møtte ham, at han er en hellig mann».

På festen for Jomfruen av Karmel, kort tid før den religiøse forfølgelsen brøt ut, gikk han til Granada for å gratulere sin mor på fødselsdagen. Hun var fortvilet over de politiske hendelsene og forsøkte å holde ham tilbake: «Når tingene er så dårlige, bli et par dager». Men hennes sønn svarte resolutt: «Jeg må være med mine sognebarn på søndag (19. juli) og på festen for Santiago» (25. juli).

Han ble trakassert da han kom tilbake, og han skrev et emosjonelt brev til sin mor som beskrev hans situasjon: «Disse fattige menneskene som jeg har sympati med og tilgir av hele mitt hjerte, sier at hvis jeg vil berge mitt liv, må jeg gifte seg, og hvis jeg ikke gjør det, skal de drepe meg. Men jeg tenker ikke på dette livet, men på det andre som er det virkelige liv, så jeg vil heller at de dreper meg før jeg fornekter vår hellige religion».

Han ble tatt ut av fengselet den 20. september 1936 for å bli martyr på et sted i Terque i provinsen Almería som heter El Umbrión. Denne martyren for kyskheten var bare 27 år gammel. Siden militsmennene ikke klarte å overvinne ham, var de brutale nok til å skjære av ham lemmene og brenne hans kyske kropp.

79. Den salige Johannes Antonius López Pérez (sp: Juan Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 19. september 1881 i Cantoria i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han mottok dåpen tre dager etter fødselen i sognekirken Nuestra Señora del Carmen i landsbyen. Han fikk sin første skolegang i Cantoria, og deretter trådte han inn i seminaret San Indalecio.

Den 28. mai 1904 ble han presteviet, og han feiret sin første messe den 31. mai i kapellet for Den hellige familie i Almería. Biskop don Santos Zárate utnevnte ham til å tjene i kurien, inntil en alvorlig sykdom fratok ham en lunge, og da vendte tilbake til landsbyen. Det utøvde han sin tjeneste i over tre tiår som hjelpeprest, kapellan og sogneadministrator (Cura Ecónomo).

Da den religiøse forfølgelsen brøt ut, skrev presten Serrano García: «Han forventet dessverre det som skjedde. Tre dager før sin død konsumerte han det konsekrerte brødet, og tok det aller helligste sakrament fra kirken til sitt hjem. Et krusifiks som han hadde fått av sin mor, ga han til don Luis Reyes, som gikk foran, og sa: «Gjem det, for jeg ønsker ikke at det skal vanhelliges». Han ble rådet til å kle seg i sivile klær fordi sutanen ville kompromittere ham, men han ignorerte dem».

På den femtifemte årsdagen for hans dåp, den 22. september 1936, ble han arrestert og plassert i en bil som kjørte til Albox. De stanset i Venta El Guarducha i Albox i provinsen Almería, hvor han led martyrdøden under noen fikentrær. Presten Gallego Fábrega skrev: «En av hans mordere tilsto at han hadde drept en helgen. Ifølge ham døde han knelende mens han som Kristus tilga sine bødler». Han var 55 år gammel.

80. Den salige Johannes García Cervantes (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 16. mars 1885 i Garrucha i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans far, som var ordfører i byen, tok ham med for å døpes to dager etter fødselen i sognekirken San Joaquín. Etter å ha avvist andre alternativer, trådte han i 1898 inn i seminaret San Indalecio. Han ble presteviet den 21. mai 1910 i klarissenes klosterkapell i byen Almería.

Først var han kapellan i Lubrín og Pulpí, før han i 1916 ble overført til Turre og senere til Cantoria. Den 1. september 1924 ble han utnevnt til kapellan i sin hjemby. Et tidligere sognebarn, doña Josefa López, forteller: «Han var så from og svært hengiven til Jomfru Maria. Han ga gode råd når vi skriftet for ham. Han var av en veldig elskverdig karakter i arbeidet med barn, og han hjalp unge mennesker til å forberede sine studier og oppmuntret dem til å bli prester».

Hans familie prøvde å flykte til Barcelona i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, men det måtte nøye seg med å søke tilflukt i Almería. I denne byen ble han angitt og forhørt i Tilbedelsessøstrenes kloster. Tre dager senere ble han arrestert og tatt med til forskjellige fengsler. Hans grandniese, doña Inmaculada García, sier: «P. Johannes døde den 22. september 1936 ved murene til kirkegården i Almería, mens han lovpriste Gud og tilga dem som myrdet ham. En vakt i fengselet leverte paterens dress til hans bror, fordi han visste at den var den eneste han hadde». Han ble drept sammen med den salige p. Diego Morata Cano (nr 81). Han var 51 år gammel.

Sognepresten i Garrucha, don Diego Rubio, kommenterte: «De prøvde å tvinge ham til å spotte og fornekte sin tro med løfte om å unnslippe døden. Han svarte at han foretrakk å nå sitt mål bare ved å gi sitt liv for å forsvare Herren som han alltid hadde trodd på».

81. Den salige Diego Morata Cano, sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 27. mars [29. mars?] 1881 i Vera i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans foreldre, en beskjeden repmaker og en tjenestepike i Vera, førte ham kort etter fødselen til dåpen i sognekirken La Encarnación i Vera. Etter å ha studert ved Colegio San Juan i Almería og arbeidet som tjener ved kollegiet, trådte han i 1891 inn i seminaret San Indalecio. Han var en strålende student og underviste seminaristene i ulike fag.

Han ble presteviet den 19. desember 1903 i kapellet i Hospital Provincial i Almería. Han viet de første fem årene av sin tjeneste til sin hjemby. Han var usedvanlig dynamisk, og han grunnla et kapell viet til San Antonio Abad hvor han underviste i katekismen. Han ble i 1909 Cura Regente i Bédar, hvor han ble premiert for sin heroiske nestekjærlighet under tyfusepidemien. I 1912 tok han en lisensiatgrad i teologi i Granada.

Siden 1913 betrodde påfølgende biskoper ham viktige oppgaver i byen Almería, som er vanskelig å sammenfatte her. Selv om han den 29. mai 1929 tiltrådte som kannik i katedralen i Almería, fortsatt han som ivrig kapellan for søstrene i Compañía María.

Han ble arrestert den 1. august 1936, etter å ha lidd under den religiøse forfølgelsen, men de sendte ham til Hospital Provincial på grunn av hans dårlig helsetilstand. Til den som tok seg av ham, betrodde han: «I går kveld kom de fra komiteen tilbake og ønsket at jeg skulle spotte, men det oppnådde de ikke». For å berge ham prøvde sykepleieren å forlenge behandlingen, men p. Diego protesterte: «Jeg er i Guds hender og Han vil hjelpe meg, jeg mangler ikke noe! Uansett hva som hender vil Herren hjelpe meg å dø, om mulig som en kristen». Neste dag, da de fant ham be rosenkransen, avfyrte de et skudd i hans skulder. Han ropte: «Min Gud! Martyrenes dronning! (¡Dios mío! ¡Regina Martyrum!)». Han ble skutt i nakken og sa: «Herre, tilgi dem! De vet ikke hva de gjør».

Da han ble trukket til kirkegården i Almería, ble han møtt med disse ordene: «Gå Morata, om du ikke har blitt drept før, skal vi drepe deg nå!». Ved daggry kommenterte militsmennene: «Det skulle være en prest, men det var en fyr med et par bukser. Jo flere skudd han mottok, jo mer ropte stakkaren: ‘¡Viva Cristo Rey!’ Og han ba ikke om at vi måtte spare ham, men han tilga oss. Om vi ikke hadde truffet ham med et skudd i munnen, ville han ikke holdt kjeft».

Diego døde den 22. september 1936 i Almería. Han ble drept sammen med den salige p. Johannes García Cervantes (nr 80). Han var 55 år gammel.

82. Den salige Jakob Calatrava Romero (sp: Jaime) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 20. desember 1913 i Granada i regionen Andalucía i Spania. Han kom fra en autentisk kristen familie, og hans far var den salige Rafael Calatrava Ros. Som altergutt vant han beundring fra alle for sin fromhet og sympati. Andakten for Jomfruen av havet (Santísima Virgen del Mar), skytshelgen for Almería, preget hele hans eksistens. Ikke en eneste dag unnlot han å gå til sin kirke for å overgi seg til Guds Mor.

Han var våken og intelligent og begynte sine studier ved Colegio de la Salle med strålende resultater. På universitetet i Granada tok han lisensiatgraden i jus, og siden da arbeidet han som advokat på kontoret til sin far. I vanskelige tider under Den andre republikk grunnla han foreningen for katolske studenter (Asociación de Estudiantes Católicos) og sluttet seg til Katolsk Aksjon (Acción Católica) for å fremme evangeliseringen. Som nattlig tilbeder (adorador nocturno) hentet han i kommunionen kreftene til sitt uopphørlige apostolat.

Han knyttet seg til dominikanerne (Ordo Fratrum Prædicatorum – OP) og trådte inn i deres novisiat i Almagro, men han fant ut at hans sanne kall var ekteskapet. Den 1. februar 1936 giftet han seg med doña Elvira Enciso Reynaldo i sognekirken Santiago i Almería.

Han ble arrestert sammen med sin far Rafael, og de satt i fengsel sammen med de salige biskopene Ventaja og Medina Olmos. Den 26. september skjedde ifølge et øyenvitne: «Alle de som overlevde martyrdøden på fengselsskipet Astoy Mendi, ble samlet sammen. Jakob sto ikke på listen som ble lest opp, men da han hørte farens navn, reiste han seg for å følge ham dit han ble overført. Han ble fortalt at han ikke var blitt ropt opp, men Jakob svarte: «Det er ikke viktig, jeg går dit min far skal». De sa: «Det mener du ikke», men han svarte: «Ikke viktig». De ble sammen ført til martyriet. Det var ingen rettssak eller forsvar, de ble bare drept».

Det skjedde i Pozo de Cantavieja i Tahal den 26. september 1936. Jakob var 22 år gammel og hadde vært gift i et halvt år. Hans hustru, doña Elvira, var gravid med ekteskapets første og eneste barn.

83. Den salige Rafael Calatrava Ros (sp: Rafaél) *, gift legmann i bispedømmet Almería, ble født den 19. juli 1892 [eller 9. august 1881? Kildene varierer] i Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognet San Pedro i Almería.

Han tok en doktorgrad i jus ved universitetet i Granada. Han var en eksemplarisk advokat og respektert av sine kolleger, og han publiserte noen arbeider som viser hans store kunnskaper. Mer det som virkelig skilte ham ut, var hans ydmykhet og vitale engasjement for rettferdighet, noe som kostet store ofre. Den 11. september 1911 giftet han seg med doña Carmen Romero Martínez-Carrasco i sognekirken Santa Escolástica i Granada. I deres tyve år lange ekteskap dannet de en familie på elleve barn.

Han var svært hengiven til Jomfru Maria og den hellige Teresa av Ávila, og han tilhørte Nattlig tilbedelse (Adoración Nocturna). Han var en autentisk kristen gentleman og en nær venn av den salige Josef Álvarez-Benavides de la Torre. Sammen med ham og andre fremstående katolikker, arbeidet han i bispedømmets Monte de Piedad, etter utnevnelse av prelatene.

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen ble Rafael arrestert sammen med sin sønn, den salige Jakob Calatrava Romero, og de satt sammen i fengsel. Siden hans sønn nektet å forlate ham, vitnet de også for Kristus gjennom martyriet. Det skjedde i Pozo de Cantavieja i Tahal den 26. september 1936. Rafael var 44 år gammel.

Hans datter, doña Concepcion, husket sin far: «Min far var en svært rettferdig og ridderlig mann, han hadde stor hengivenhet. Som kristen kan jeg si at han var en overbevist praktiserende katolikk og full av kjærlighet til sin neste. Han var en god mann og en god far, ga mange almisser til de fattige, men skrøt ikke av det. Under forfølgelsen ble han ikke kuet, tvert imot, han kunne ha gjemt seg, men gjorde det ikke. Han overga seg ydmykt og holdt tappert ut fengsling og martyrium».

84. Den salige Andreas Casinello Barroeta (sp: Andrés) *, gift legmann i bispedømmet Almería, ble født den 23. august 1886 i Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken San Pedro i Almería. Han kom fra en familie som var dedikert til den juridiske profesjon. Han studerte i Madrid, hvor han fikk tittelen gruveingeniør. Med unntak av tre år som deputert i Cortes mellom 1934 og 1936, viet han seg til sitt yrke i Vera, Linares og Almería.

Han giftet seg den 8. januar 1914 med doña Serafina Cortés Barroeta, og ekteskapet var hans vei til helliggjørelse. Sammen med sin hustru opplevde han at noen av deres barn møtte en tidlig død, og de var bevart i hans minne som «englene» (Los Ángeles). Rundt familiens våningshus oppsto dagens folkerike område i byen Almería. Han var rettferdig og aldri blottet for ømhet, og han ga en kristen utdannelse til de fem barna som nådde voksen alder.

Han var dypt katolsk, og hans spiritualitet var basert på Det hellige sakrament og lesing av Skriften. Han regnes sitt medlemskap i Nattlig tilbedelse (Adoración Nocturna) som sin største ære, og han var deres president fra 1924 til 1936. Kjærligheten til Guds Mor preget ham også, fordi hans hender aldri var uten Rosenkransen og han var ridder av Pilar. Han var forpliktet til Kirken, han nøt hengivenhet fra biskopene Martinez Noval og den salige Ventaja. Førstnevnte betrodde ham ferdigstillelsen av monumentet til Jesu hellige hjerte og den andre viste ham tillit på ulike ansvarsområder.

På grunn av den ekstraordinære verdsettelse og respekt som omga ham, fryktet han ingenting i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen. Men, som hans datter doña Maria Pilar mintes: «Pappa ble arrestert den 13. august 1936, og jeg var vitne til scenen. Noen militsmenn kom til våningshuset i en bil, og de sa til min far at han måtte følge med dem for å forklare seg. Han ville ikke si farvel til min mor, som la og hvilte, overbevist om at det ville være en ren formalitet og at han snart ville komme tilbake. Men han kom aldri tilbake».

Han satt fengslet i Tilbedelsessøstrenes kloster og senere på fengselsskipet Astoy Mendi. Han var femti år gammel da han møtte martyrdøden. Det skjedde i Pozo de Cantavieja i Tahal den 26. september 1936.

85. Den salige Genesius Céspedes Gerez (sp: Ginés) *, sekularprest for bispedømmet Almería, født den 12. oktober 1901 i fiskerlandsbyen Garrucha i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken San Joaquín på den fjerde dagen etter sin fødsel. Han var et meget følsomt barn som alltid ga uttrykk for et dypt prestekall. Hans barnebøker har flekkete sider med vers som gjenspeiler hans dype kjærlighet til Guds Mor.

Etter å ha avvist farens tilbud om å studere til den karrieren han ønsket for sønnen, trådte han inn i seminaret i Almería i 1913. Hans studier ble gjennomført på strålende vis, og forskjellige diplomer og utmerkelser beviser hans hengivenhet til studiene. Siden da hadde han ry som taler og forfatter, og han arbeidet i den katolske avisen La Independencia.

Han ble presteviet den 14. juni 1924 i helligdommen for Vår Frue av havet (Santísima Virgen del Mar) i Almería, og med stor glede feiret han sin første messe i hjembyen Garrucha på høytiden for Johannes Døperens fødsel den 24. juni. Deretter var han kapellan i Níjar i tre måneder, før han i oktober kom til Fernán-Pérez, hvor han utførte hele sin pastorale tjeneste. Først var han Cura Regente, siden 1930 var han sogneadministrator (Cura Ecónomo) og endelig sogneprest. Han anerkjente motstanden mot at han ble kannik i katedralen i 1928, så han okkuperte ikke en plass i koret. I 1932 ble han utnevnt til erkeprest av Níjar.

Da den religiøse forfølgelsen brøt ut, søkte han tilflukt hos sognepresten i Alquián. Da militsmennene ikke fant ham, søkte de i huset til hans foreldre og truet dem. For å avverge fare for sine egne, meldte han seg for sine bødler den 26. august 1936 og ble brakt til fengselsskipet Astoy Mendi. Da han ble tilbudt friheten for seg selv om han engasjerte seg i anti-religiøs propaganda, svarte han: «Om jeg ble født tyve ganger, ville jeg alltid være en prest; verden slutter ikke i Spania!» Han var 34 år gammel da han led martyrdøden. Det skjedde i Pozo de Cantavieja i Tahal den 26. september 1936.

86. Den salige Adolf Martínez Sáez (sp: Adolfo) *, gift legmann i bispedømmet Almería, ble født den 23. juli 1898 i Alhabia i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han vokste opp i denne vakre enklaven i Andarax og hans datter forteller om hans tidlige år:

«Etter at hans far døde, flyttet familien til Pechina, hvor hans mors familie bodde, og der tilbrakte han sin oppvekst. På dette stadiet av livet ble han sett på som en person som overga seg til de andre, med dype kristne idealer. I Pechina utviklet han sin hobby, som var jakt. Hans venner og bekjente sa om ham at han var svært vennlig og svært hengiven til sin familie, spesielt sin mor. Han arbeidet i Almería samtidig som han studerte til lærer. Og til tross for at han var den yngste av brødrene, fremsto han som familiens overhode».

Han ble en kristen lærer og nattlig tilbeder (adorador nocturno), og sammen med sin bror grunnla han kollegiet for religiøs utdannelse (Colegio de Enseñanza Religiosa) «Hermanos Martínez Sáez» i byen Almería. Dette ble et prestisjetungt senter for elementær og videregående utdannelse, som tilbød en virkelig katolsk utdannelse til barn. Han giftet seg den 23. desember 1929 med doña Carmen Gázquez Ferrer i sognekirken Sagrario i Almería, og som en frukt av deres kjærlighet ble sønnen Adolfo født. Men han ble snart enkemann, og deretter viet han seg til å ta vare på sin familie.

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen ble det forsøkt å fjerne krusifikset fra hans kollegium, men han sa frimodig: «For å ta bort Kristus, er det nødvendig å gå over mitt lik!» Av den grunn ble han arrestert og satt fengslet i Tilbedelsessøstrenes kloster og på fengselsskipet Astoy Mendi.

Hans medfange don Manuel Román husket ham godt: «Han var helt overbevist om at han ville bli martyr og døde uten frykt. Han bekjente sin sterke og aktive kristne tro, som ble satt på alvorlige prøver i disse vanskelige tidene. Han var en from mann av apostoliske aksjon, som i undervisningen fant instrumentet og en egnet kanal som et middel til kamp og arbeid i formasjonen av ungdom i øyeblikk av forvirring og farer. Han tjente Kristi sak helt til døden».

Han var 38 år gammel da han led martyrdøden. Det skjedde i Pozo de Cantavieja i Tahal den 26. september 1936.

87. Den salige Antonius Martínez López (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 8. april 1891 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt to dager etter fødselen i sognekirken San Pedro i sin hjemby. Hans far, som var professor ved instituttet, lærte ham en kjærlighet til kulturen som alltid preget ham. Etter å ha fullført sine studier ved seminaret i Almería, ble han presteviet den 28. mars 1914 i kapellet i bispepalasset.

Han begynte sin tjeneste i som kapellan i Gérgal, med ansvaret under sogneprestens sykdom. I november 1914 reiste han til Almería, hvor han kombinerte en kapellanstilling i katedralen med å undervise på seminaret. I februar 1917 ble han utnevnt til Cura Regente i Santa María de Lucainena de las Torres. Tre år senere ble han i februar 1920 utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Garrucha og etter tre måneder i Gádor. Uten å forsømme sitt pastorale embete, tok han i oktober 1922 lisensiatgraden i teologi ved seminaret i Granada. Til slutt, den 1. mai 1928, inntok han sognet Nuestra Señora de la Anunciación i Serón.

Et tidligere sognebarn, doña Juana Sola, sa: «Jeg har minnet om en prest som var elsket av landsbyen, med et rykte for intelligens og var svært interessert i alt som var relatert til hans tjeneste, og som en svært pliktoppfyllende lærer, tålmodig og glad, og vi elsket hans klasser. Han ofret seg for sine egne, for han hadde fått ansvaret for tre søstre og noen ganger en nevø».

Ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen, sikret han først av alt det hellige sakrament. Han ble kastet ut av sitt hus, og militsmennene hindret ham i å vende tilbake til Almería. Han ble arrestert i et pensjonat i Tíjola sammen med sine foreldre og søstre. Den 28. september 1936 ble han brakt til Serón. Et øyenvitne forteller: «Han ble ført bort gjennom gatene av tre eller fire militsmenn, kledd i blå kjeledress. Da de passerte oss barn, klappet han alle på hodet».

De dro mot Polvorín på veien fra Serón til Baza, hvor han ble tvunget til å grave sin egen grav. Ettersom militsmennene fra Serón ikke våget å drepe ham, kom det forsterkninger fra landsbyen Caniles i Granada. Da han prøvde å velsigne sine bødler, slo de ham slik at han brakk armen. Han led martyrdøden den 29. september 1936 i Polvorín i Serón i provinsen Almería, 45 år gammel.

88. Den salige Antonius Fuentes Ballesteros (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 2. november 1887 i Mojácar i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter fødselen i sognekirken Santa María i sin hjemby. Han ble morløs og ble tatt vare på av sin søster. I likhet med to av sine brødre trådte han inn i seminaret i Almería. Den 28. januar 1901 døde hans bror, seminaristen Juan. Antonius ble presteviet den 17. desember 1910 og feiret sin første messe i helligdommen for La Santísima Virgen del Mar i Almería.

Han tok doktorgraden i teologi ved seminaret i Granada, og i 1914 knyttet han seg til Unión Apostólica Sacerdotal. I 1916 ble han utnevnt til kapellan i sin hjemby Mojácar. Tre år senere, i 1919, ble han utnevnt til Cura Regente i Bédar. I 1927 tok han sognet Lubrín i besittelse, hvor hans to år eldre bror Josef deretter sluttet seg til ham som kapellan.

Hans nevø, don Jacinto Alarcón, mintes: «I de sognene hvor han utøvde sin tjeneste, viste han sin kjærlighet til Herren og Jomfru Maria. Blant sine sognebarn ble han elsket for sin kjærlighet til de fattige, som han hjalp med sin begrensede økonomi, og han besøkte de syke og eldre. Han var en klok mann, som ikke fornærmet noen».

Da den religiøse forfølgelsen begynte, gikk han sammen med sin bror til Mojácar. De bodde på et vertshus i Garrucha før de ble angitt og utvist. De søkte tilflukt i en hule i nærheten av gårdshuset San Antón ved Vera. De ble forfulgt av militsmenn, som skamslo dem og tok dem med tilbake til Mojácar. Hans nevø sa: «De som en gang hadde arrestert ham, lot ham ligge i to dager fra morgen til kveld i en grøft i landsbyen, og to dager senere ble han drept. Jeg så hvordan blodet fra hendene hans helbredet min mor om natten».

Ved midnatt ble han tatt med til krysset ved Los Gallardos. Ved ankomst oppdaget han liket av sin martyrdrepte bror og kysset ham. Han knelte, strakte ut armene og tilga sine bødler før han led martyrdøden. Det skjedde den 2. oktober 1936 i El Portazgo i Los Gallardos i provinsen Almería. Han var 49 år gammel.

89. Den salige Josef Fuentes Ballesteros (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 13. mai 1885 i Mojácar i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter sin fødsel i sognekirken Santa María i hjembyen. I likhet med to av sine brødre studerte han ved seminaret San Indalecio i Almería med gode resultater. Han var to år eldre enn sin bror Antonius (nr 88).

Han ble presteviet den 4. juni 1909 og skulle tjene Kirken i 27 år. I 1914 ble han beordret til å tjene som kapellan i Turre, og et år senere tok han sognet Santa María de Castro i Filabres i besittelse. Der utførte han sin tjeneste før han dro for å hjelpe sin bror i sognet Lubrín. Begge brødrene, don Antonius som sogneprest og don Josef som kapellan, utviklet en gudfryktig tjeneste. I tillegg ble don Josef utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Marchal i Lubrín. Hans nevø sier: «Folket husker ham med stor hengivenhet, både han og hans bror. Han hadde et rykte som en god og utmerket prest».

Under den religiøse forfølgelsen led han sammen med sin blods- og prestebror, og de delte slitet og oppmuntret hverandre. Til slutt, på samme måte som han var født først, mottok han også martyriet noen få minutter før sin bror. Det skjedde den 2. oktober 1936 i El Portazgo i Los Gallardos i provinsen Almería. Don Josef var 51 år gammel.

90. Den salige Manuel Lucas Ibáñez, sekularprest for erkebispedømmet Granada, ble født den 11. juni 1879 i Fondón i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter fødselen i sognekirken San Andrés i hjembyen. Hans nevø, presten don Joaquín Alegrías, skrev: «Hans eldre bror Tristan døde av tyfus i presteseminaret i Granada da han var i ferd med å motta diakonatet. Det var da også Manuel trådte inn i seminaret. Det var som et kall fra Gud til å fylle den posten som hans bror etterlot vakant».

Han ble presteviet i begynnelsen av mai 1904 i Granada, og den 12. mai feiret han sin første messe i hjemlandsbyen. Hans 32 år i tjenesten ble viet til Alpujarras, hvor han ble født. Han var suksessivt betrodd stillingene som kapellan i Válor, Padules og Laujar. På alle disse stedene etterlot han et uutslettelig vitnesbyrd om sin pastorale nestekjærlighet.

Siden 1911 var han sogneprest i Nuestra Señora de la Encarnación i Fuente Victoria og Cura Encargado i San Juan Bautista i Benecid. Han hjalp alltid sine sognebarn i arbeidet i landbruket, og han ble kjent som El Cura Labrador. Han sørget for at det aldri manglet brød eller olje på bordene i sin hjord i løpet av julen. Han mottok med stor delikatesse mange almisser av arvet eiendom fra sine foreldre og søsken.

Ved begynnelsen av den religiøse forfølgelsen ble han fratatt alle sine eiendeler og utvist fra sitt eget hus i Fuente Victoria. Den 24. august 1936 gjemte han det hellige sakrament, fordi kirken ble ødelagt to dager senere. Imens kunne han fortsatt feire messen i kapellet til Damas Catequistas i Fuente Victoria. Til slutt ble han arrestert, og hans hilsen da han gikk inn i fengselet Fondón var: Ave María Purísima.

Han ble satt fri noen dager senere og dro tilbake til sin søsters hus og sa: «Takk Gud for de timene de lar oss leve». Med bedrag ble han den 3. oktober tatt med til kløften Barranco de los Caballos i Berja i provinsen Almería. Der led han martyrdøden, 57 år gammel. Hans niese, doña Adela Miranda, sier: «Han var svært hengiven til La Virgen de los Ángeles, skytshelgen for landsbyen, som han påkalte da han ble drept. Før de drepte ham ville hans plageånder at han skulle spotte, noe han avviste. Deretter dro de ham langs bakken, torturerte ham og til slutt kastrerte de ham».

91. Den salige Josef Ruiz Berruezo (sp: José), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 1. april 1901 i Vera i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Den salige p. Alfred Almunia Lopez-Teruel (nr 95), som døpte ham seks dager etter fødselen, profeterte: «Hvis dette barnet lever opp, vil han bli prest, fordi da helte vann på ham, så jeg at jeg helte vann over en tonsur». Hans familie, som drev en hattebutikk i Garrucha, oppdro ham fromt. Hans bror don Manuel bemerket: «Da han var tre år gammel og en langfredag var vitne til de religiøse prosesjonene den dagen, begynte han å sørge og ba om et lommetørkle for å tørke blodet fra Jesu sår. Han ble større, og når mine foreldre merket at han var borte, var det eneste stedet hvor de var sikre på å finne ham, i kirken i kontemplativ tilstand».

Da han var tretten år gammel i 1914, trådte han inn i seminaret i Almería. Han ble presteviet den 6. juni 1925 i kirken Sagrado Corazón i Almería. På festen for La Virgen del Carmen feiret han sin første messe i sognekirken San Joaquín i Garrucha. Samme år ble han innkalt til obligatorisk førstegangstjeneste, og han ble da utnevnt til militærkapellan og sendt til krigene i Marokko. Seks år senere, i 1931, ble han utnevnt til sogneprest av Polopos og fire år senere, i 1935, til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Líjar.

Den religiøse forfølgelsen overrasket ham mens han var i Garrucha, og han ble umiddelbart arrestert. Selv om han ble løslatt i første omgang, vendte militsmennene tilbake for å arrestere ham den 8. august 1936, og han gjennomled et langt fangenskap. Hans familie prøvde å finne en ordning som kunne løse problemet, men guvernøren sa til de militante: «Gjør med ham hva dere vil, han er prest». Hans fetter, Francisco Ruiz, forteller: «Da han ble tvunget til å utføre tvangsarbeid i gatene i sin egen hjemlandsby, fornektet han aldri sin tro, og hadde aldri et dårlig svar til dem som lo av ham, eller mishandlet og torturerte ham med en pisk for å oppmuntre ham til å arbeide og skape latter blant publikum».

Ved daggry den 4. oktober ble han bundet og kjørt sammen med tretten andre fanger på veien fra Garrucha til Vera i provinsen Almería. Knelende ved bredden av elven Antas og etter å ha velsignet bøddelen, ble han skutt. Men skuddene drepte ham ikke, så med en kniv rev de av huden der han pleide å ha klerikal tonsur. Han hadde tid til å si til sine mordere: «Min mor vet ikke at dere har drept meg». Med en stor stein knuste de skallen hans for å drepe ham. Han var 34 år gammel.

En slektning av ham, presten don Andrés Rodríguez Quesada, innrømmer: «Hans imponerende vitnesbyrd, til tross for sin unge alder, har blitt en verdifull stimulans for å holde prestekallet friskt og entusiastisk».

92. Den salige Josef Maria Ruano López (sp: José María), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 6. mai 1888 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble født inn i en beskjeden familie og ble døpt i sognekirken San Antonio i byen. Hans far var dagarbeider, og da sønnen var med ham på jobb som portør på Manicomio («galehuset»), kom han i kontakt med «Barmhjertighetens døtre» (Las Hijas de la Caridad). Slik økte hans hengivenhet til La Virgen Milagrosa, og dette vekket hans kall. Han trådte inn i seminaret San Indalecio i 1905.

Han ble presteviet den 18. mai 1916 av biskop don Vicente Casanova y Marzol i Almería. I det første året av hans tjeneste ble han sendt til Bayarque, hvor han var sogneadministrator (Cura Ecónomo) i tre år. I 1920 ble han utnevnt til Cura Regente i Lucainena de las Torres. Elleve år senere kom han til Bédar, men i juli 1931 overtok han sognet Benahadux. En medarbeider, don Antonio Rodríguez, mintes: «I de årene han levde i Benahadux, hadde roen sine varianter, og fremfor alt, fordi de ble utnyttet i svovelgruvene, var det folk som hadde mye mot oss. Vi fikk forbud mot å ringe med klokkene, sakristanen ble bøtelagt og meg forbød de å arrangere prosesjoner, og noen ganger plaget de oss selv inne i kirken».

Han ble pågrepet i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen og fengslet i militsens brakker, hvor han ble utsatt for daglig tortur. Hver ettermiddag prøvde å få ham til å spotte, og de tvang ham til å synge sanger for å undergrave hans vilje. Den 7. oktober 1936 knyttet de et tau rundt halsen hans og hengte ham opp i luften, hvor han fikk brutal juling. Neste dag, den 8. oktober, ble han kastet inn i en bil og tatt med til veien til Murcia, rundt tre hundre meter fra Rioja i provinsen Almería. Da han fikk de første skuddene i sitt martyrium, lukket de hans lepper som påkalte Jomfruen: «Hill deg…» Han var 48 år gammel.

93. Den salige Bartolomeus Caparrós García (sp: Bartolomé), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 27. februar 1872 i Vera i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt dagen etter fødselen i sognekirken La Encarnación i hjembyen. Han studerte ved seminaret San Indalecio og ble presteviet i desember 1895 i byen Almería.

Han var kapellan i Santa María i Albox og sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Santa Barbara i Pocicas før han i 1901 ble utnevnt til sogneprest i Olula del Río. I 1909 ble han utnevnt til sogneprest i Serón, og i 1911 sogneprest av La Concepción i Albox. Mellom 1912 og 1920 var han sogneprest i Gádor, hvor han gjennomførte et intenst apostolat. Etter å ha vært sogneprest i Garrucha i 1920 og i Arboleas i 1923, kom han tilbake til Santa María i Albox som sogneprest fra 1927.

Doña Aurora Mármol husket: «Han hadde en sterk, oppreist og, hardtarbeidende karakter og lot seg ikke bestikke av noen. Han var der hvor det var nødvendig». Han hadde en stor hengivenhet for La Santísima Virgen del Saliente, og han skrev en novene til hennes ære og kjempet for hennes kanoniske kroning. Han restaurerte også kirken og bygde den nåværende prestegården.

Han var sterkt hatet av sekularistene, og i starten av den religiøse forfølgelsen feiret han messe i kapellet for La Milagrosa og konsumerte det hellige sakrament. Den 26. juli ble han tatt til fange etter å ha blitt tvunget til å kle seg naken. Ettersom militsen søkte hans død, forlot han Albox for å søke tilflukt i Fiñana. Da han returnerte, ble han arrestert. Han led fengsling og tortur i Almería, inntil han led martyrdøden på byens kirkegård den 12. oktober 1936, 64 år gammel.

Don Damián Granados fortalte: «Da han ble tatt med ut for å myrdes, tok han med all styrke farvel med sin slektning som var med ham, og betrodde begges evige frelse til Jomfru Maria».

94. Den salige Herminius Motos Torrecillas (sp: Herminio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 9. desember 1877 i María i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Denne fremtredende skikkelsen blant sekularprestene mottok dåpen dagen etter sin fødsel i sognekirken Nuestra Señora de la Encarnación i sin hjemby. Han utmerket seg på seminaret San Indalecio i Almería, med fokus på å studere de sosiale spørsmålene i den kirkelige lære.

Han ble presteviet den 1. juni 1901 i Almería, og den første delen av hans prestetjeneste var i hjembyen som «utlånt prest» (Cura Adscrito). I 1909 ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i San Sebastián i byen Almería. To år senere, da han tok stillingen som sogneprest i sognet Vera i besittelse, presenterte han seg på denne måten: «Søk hvor det er en syk å hjelpe, en trist å trøste og en fattig å hjelpe». En dødelig epidemi viste sannheten i hans ord, og han fikk gullmedalje av det spanske Røde Kors og ulike kommunale æresbevisninger.

Han var sogneprest-erkeprest i hjembyen fra den 16. mai 1912, og i løpet av et kvart århundre helliget han sine landsmenn. For å bekjempe fattigdom og arbeidsledighet grunnla han Sindicato Agrícola Católico og en espadrille-industri (sandaler). Han hadde suksess i å fremme prestekall.

I januar 1936 profeterte han til den salige biskop don Diego Ventaja: «Mange vil falle, ikke bare de beste, men de beste og de verste. Men vi må ikke glemme Jesu ord til Peter: ‘Helvetes porter skal ikke få makt over den’. Forfølgelsen av Kirken kommer, men så kommer vekkelse og en ny blomstring».

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen ransaket de hans hjem den 23. juli og kjørte ham ut av byen. Han søkte tilflukt nær gårdshuset Zelaya og sa: «Jeg har tilbudt mitt liv for å frelse mitt folk». Han falt på kne og sa: «Vel, de kan drepe meg og jeg kan ikke mer, men jeg tilgir alt». Han ble den 13. oktober 1936 tatt med til en eng i La Alfahuara i Dehesa de María i provinsen Almería, og der delte han sine eiendeler mellom militsmennene og oppnådde martyriet, 58 år gammel.

95. Den salige Alfred Almuna López-Teruel (sp: Alfredo), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 21. mai 1859 i Mojácar i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans far, don José Avelino, viet seg til maleri og skulptur, så sammen med sin hustru doña Antonia bodde han flere steder, hvor han skapte sin kunst. Alfred var den andre av syv barn, og hans fødsel og dåp skjedde i Mojácar. Som attenåring ble han den 19. mai 1877 fermet (konfirmert) i Tíjola av den store biskop José María Orberá y Carrión (1827-86) av Almería (1875-86). Kort tid etter trådte han inn i seminaret, og i 1884 ble han presteviet.

Han var kapellan i Lubrín fra 1885, og fem år senere ble han sendt som kapellan til Vera, hvor han utførte en stor del av sin tjeneste, 39 år av sine 52 år som prest. Derfra deltok han i den store nasjonale valfarten til Roma, og der var han kapellan for kirkegården og fengselet. Han samarbeidet godt med «Nestekjærlighetens døtre» (Hijas de la Caridad), og han tilbød seg å undervise deres barnehageklasser i maling og dekorering. Han tok også til gatene for å tigge og betale sine veldedige organisasjoner.

Han var kapellan i Cuevas del Almanzora fra 1928 til 1935, samme år som han vendte tilbake til Vera som sogneprest. Der mintes jenta doña Juana Soler: «Han var en høy mann, kjekk og elsket av folket. Han var som et stykke brød, elsket av alle. Til alle som kontaktet ham for å få hjelp, var han alltid imøtekommende. Jeg husker han alltid sa til oss: ‘Vær snill som Jesusbarnet alltid er med dere’».

I begynnelsen av den religiøs forfølgelsen nektet han å forlate sine sognebarn. Han ble arrestert den 7. september 1936 og fengslet i klosteret, helt til hans søster ga 500 pesetas til de militante. Sammen med ham led flere arresterte og fanger. Hans niese, doña Emiliana Soriano, bemerket: «Jeg gikk inn i hans soverom, hvor min onkel lå syk i sengen, etter at han var blitt slått i ryggen og fått brukket det krusifikset han hadde. Siden han ikke kunne bevege seg, ble han kastet ned på lastebilen fra balkongen. Han ble kjørt til stedet Ballabona i nærheten av Antas i provinsen Almería, hvor den salige Josef Gómez de Haro (nr. 20) var blitt drept tidligere. Der ble han skutt med to skudd og etterlatt liggende på veien. Dette skjedde den 18. oktober 1936 og han var 76 år gammel. Hans søster som var med ham på tidspunktet for pågripelsen, ble syk og mistet hodet».

96. Den salige Manuel Navarro Martínez, sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 3. juli 1879 i Rioja i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt tre dager etter fødselen i sognekirken Nuestra Señora del Rosario i hjembyen. Familiens komfortable posisjon tillot ham å begynne å studere medisin og jus. Men han forlot alt dette da han var seksten år for å tre inn i seminaret i Almería. Han ble presteviet den 12. oktober 1904.

Etter å ha feiret sin første messe i Tabernas den 23. oktober, ble han tildelt dette sognet. I 1905 tok han ansvaret for Castro de Filabres, og i 1908 ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Bayarque. Fra 1911 var han kapellan i Tabernas og i 1916 ved katedralen i Almería. Under influensaepidemien i 1918 ble han sendt til Purchena. I 1919 ble han sogneadministrator (Cura Ecónomo) i Uleila del Campo. Men en hjertelidelse tvang ham til å dra tilbake til Almería i 1935 som kapellan i San Pedro.

Han var en from celebrant av eukaristien, og resten av tiden brukte han på å hjelpe de fattige og yte omsorg for familien til en søster som var blitt enke. På juledag og Corpus Christi fylte han en bil med mat og delte den ut  til de fattigste familiene i byen.

Ved utbruddet av den religiøse forfølgelsen var han hjemme og drakk kaffe med sin søster. Hans niese, doña Aurea, forteller hva som skjedde: «Da militsmennene kom til huset, spurte de etter ham, og han sa: «Det er meg, hva vil dere meg? Det eneste jeg kan gi dere, er tilgivelse». Han sa med bitterhet farvel til sin familie, fordi han visste hvor de hadde vært, og situasjonen var at familiens hus var helt ødelagt fordi det tidligere hadde blitt plyndret. Ifølge opplysninger som jeg har fått fra min mor, ble han tidligere torturert i ørene og nesen på kirkegården i Almería».

Han mottok martyrkronen i Almería den 23. oktober 1936 sammen med to andre (nr 97 og 98). Han var 56 år gammel, og han dødsdag var den 32. årsdagen for hans første messe.

97. Den salige Andreas Navarro Sierra (sp: Andrés), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 28. september 1882 i Tabernas i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt samme dag i sognekirken La Anunciación i hjembyen.

En nabo, doña Carmen Valverde, mintes hans tidlige år: «De var en beskjeden, men arbeidsom familie som hadde fem barn, og faren var kusk. Ettersom hans sønn var svært intelligent, sendte de ham til seminaret i Almería. Det gjennomgikk han noen kurs, men så forlot han seminaret. Han begynte å arbeide som kusk sammen med sin far, og det ser ut til at han hadde en kjæreste. Men etter en stund, oppdaget han sin sanne kall og returnerte til seminaret frivillig».

I tillegg til sine strålende seminarstudier tok han et lisensiat i teologi ved Universitetet i Granada. Han ble presteviet i 1904 og var deretter tilknyttet sitt hjemsogn i tre år. Deretter fikk han ansvaret for Turre og ble kapellan i Serón i 1908. Fra 1909 var han sogneprest i Bayarque. I 1916 ble han utnevnt til sogneprest i Santa Bárbara i Las Pocicas. I denne landsbyen utviklet han et stort apostolat, opprettet et kor og satte opp mysteriespill. Men den lokale makthaveren ville få slutt på hans velgjørende innflytelse, så han sørget for å holde dyr i kirken. Presten don José Navarro forteller hva som skjedde: «Vel vitende hva han risikerte, kastet han hestene ut av kirken. Gjengjeldelsen var umiddelbar. Om natten da p. Andreas var hjemme i sin spisestue, ble det skutt mot ham to ganger, noe som tvang ham til å hoppe ut i gaten og kjøre mens han ble forfulgt, før han kunne ta tilflukt i huset til en tante».

Han ble sogneprest i Senés i 1919, og et år senere fikk han et beneficium i katedralen i Almería, hvor han tjente til sin død. Etter trusler ble han arrestert fordi han nektet å ta av seg sutanen. Han mottok martyrkronen i Almería den 23. oktober 1936 sammen med to andre (nr 96 og 98). Han var 54 år gammel.

98. Den salige Edvard Valverde Rodríguez (sp: Eduardo), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 18. februar 1878 i Adra i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt den 26. februar i sognekirken La Inmaculada i hjembyen. Hans niese minnes: «Alle brødrene studerte i Granada for å gjøre gode karrierer i tråd med familiens sosiale status, og min onkel sa han ønsket å dra til Sacro Monte for å studere teologi og tre inn i seminaret. Denne beslutningen var en overraskelse for brødrene og for hele familien».

Han sto fast på sin beslutning og trådte inn i seminaret San Indalecio, og i 1901 tok han en doktorgrad i teologi ved Universitetet i Granada. Han ble presteviet den 21. september 1901 i kapellet i bispepalasset. Han feiret sin første messe den 4. oktober i sognekirken San Pedro i Almería.

I tillegg til en betydelig undervisning på seminaret ble han kapellan for flere hus for «Barmhjertighetens døtre» (Hijas de la Caridad), hvor han overførte sin hengivenhet til La Virgen Milagrosa. Til katedralsognet i Almería kom han i 1920 som sogneadministrator (Cura Ecónomo) og ble sogneprest der i 1927. Den salige biskop don Diego Ventaja tildelte ham et kannikembete i katedralen i Almería den 14. september 1935.

I den religiøse forfølgelsen ble han arrestert den 14. august 1936, men ble satt fri den 25. august etter at hans familie hadde betalt løsepenger. Han ble arrestert igjen den 29. august og ble den 12. september flyttet fra Tilbedelsessøstrenes kloster til La Salles kollegium. Han ble alvorlig syk, og legen som behandlet ham, prøvde å redde ham ved å få ham innlagt på sykehus, men han motsatte seg det: «Ikke hold meg her fordi du da vil sette ditt eget liv i fare, la dem gjøre hva de vil».

Han mottok martyrkronen i Almería den 23. oktober 1936 sammen med to andre (nr 96 og 97). Han var 58 år gammel. Bødlene tok det ut på ham, for hans hode dukket opp atskilt fra legemet. En fisker som var vitne til martyriet, fortalte at da hans ledsager vaklet, tok p. Edvard ham i hånden og sa: «Hva er du redd for? Du trenger ikke å være redd, fordi Herren venter på oss, skjønner du ikke at vi allerede ser ham? Hva kan du frykte?»

99. Den salige Johannes Ortega Uribe (sp: Juan), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 17. november 1877 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken Santiago i hjembyen. Med gode karakterer studerte han ved seminaret San Indalecio i Almería. Den 1. juni 1900 ble han presteviet.

Hans pastorale oppgaver var som kapellan i Montserrat i Almería i 1905, og siden 1911 som Cura Adscrito («utlånt prest») knyttet til sitt hjemsogn. I over tretti år viet han seg til Monte de Piedad (veldedige pantelånere), hvor han startet i 1907 som «andre regnskapsfunksjonær» (Oficial segundo de Contaduría). I 1911 ble han Oficial Mayor de Contaduría, et år senere bokfører (contador) og i 1916 ordfører (Vocal). Biskop Bernardo Martínez Noval OSA (1868-1934) av Almería (1921-34) utnevnte ham den 27. mars 1924 til administrerende direktør.

Don Manuel Román González fortalte: «Han ble lammet i begge bena og gikk veldig sakte og med store vanskeligheter. For ham krevde fangenskap og martyrium den største heroisme. Han pleide å feire daglig messe i sognet Santiago, som var nærmest Monte de Piedad, hvor han bodde ved Plaza Marín. Han var en dyktig prest som alltid tok sitt handikap på en eksemplarisk måte. Bønnen var sentrum for hans liv foran tabernaklet sammen med hengivenhet til Jomfru Maria».

Han ble arrestert i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen og måtte gjennomgå et uutholdelig fengselsopphold. Fra politistasjonen ble han slept til kirkegården i Almería, hvor han mottok martyrpalmen den 13. november 1936, fire dager før sin sekstiårsdag.

100. Den salige Aquilinus Rivera Tamargo (sp: Aquilino), sekularprest for bispedømmet Guadix, ble født den 4. januar 1907 i Peal de Becerro i provinsen Jaén i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt fem dager etter fødselen i sognekirken La Encarnación i sin landsby. Kannik Sánchez Cuevas skrev om hans barndom: «Hans familie hadde dype kristne røtter, som så mange i våre landsbyer i disse årene. Han ble utdannet i troen som levde i familien og lå i luften. For å styrke ham i troen, førte de ham for å motta fermingens sakrament (konfirmasjonen) i hans eget sogn da han var fem år gammel».

Familien flyttet til Pozo Alcón, og i 1919 trådte han inn i seminaret San Ildefonso i Toledo. Der studerte han med glans til sine overordnedes beundring. Han kombinerte sitt seminarliv med militærtjenesten, som han utførte i Radio Telegrafía y Automovilismo i Madrid. På påskeaften den 15. april 1933 ble han presteviet i byen Toledo.

En måned etter ordinasjonen ble han utnevnt til kapellan i sognet Santa María i Huéscar og kapellan i San Clemente i Guardal. Den 4. august 1936, ute av stand til å motstå den republikanske bombing av Huéscar, kom militsmenn inn og begynte den religiøse forfølgelsen. Samme dag, den 4. august 1936, ble han arrestert sammen med sin sogneprest og fengslet i Baza.

Presten Gallego Fábrega skrev: «Den 20. august i fengselet i Guadix ble plassert blant dem som skulle bli drept den kvelden, og med stor prestelig styrke oppmuntret han dem og hørte deres skriftemål. Deretter falt han inn i en tilstand av utmattelse og motløshet, og på grunn av det utviklet han en nervøs anstrengelse. Derfra ble han brakt til fengsel i Almería den 24. august, og om natten den 22. november, etter å ha hørt skriftemål fra dem som var med ham, ble han drept mot murene på kirkegården i Almería. Hans holdning til forfølgelse og martyrium var raus, og han var takknemlig til Herrens vilje som hadde valgt ham». Han var 29 år gammel.

101. Den salige Antonius García Fernández (sp: Antonio), sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 22. september i Piñar i provinsen Granada i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt på den åttende dagen etter fødselen i sognekirken San Pedro i sin hjemlandsby. Han studerte ved seminaret San Cecilio i Granada, hvor han tok en doktorgrad i teologi. Han ble presteviet i 1891, 24 år gammel.

I tillegg til sine klasser på seminaret i Baeza tok han i 1917 embete som kannik i katedralen La Asunción i Jaén i besittelse. Der hadde han som ledsager i koret den hellige Peter Poveda Castroverde. Etter dette betrodde den salige biskop Manuel Basulto Jiménez av Jaén ham diverse oppdrag. Kong Alfons XIII utnevnte ham den 15. mai 1923 til kannik erkeprest av katedralen i Almería. I Almería hadde han ulike oppdrag, særlig de som gjaldt velsignelsen av monumentet for Jesu hellige hjerte i 1927.

Don Manuel Román González fortalte: «Han var alltid opptatt av formasjonen av barn og unge. Han bodde ved Plaza de Flores, i en blokk med flere naboer som respekterte ham og elsket ham. De prøvde å redde ham, og enda noen ønsket å bruke sin innflytelse i den politiske situasjonen for at han ikke skulle bli arrestert».

Selv om han prøvde å flykte i begynnelsen av den religiøse forfølgelsen, ble han arrestert og satt i flere fengsler. Natten til La Inmaculada i 1936 (den 8. desember) led han martyrdøden i fengselet El Ingenio, sammen med den salige Rafael Román Donaire (nr 102). Han var 69 år gammel.

102. Den salige Rafael Román Donaire, sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 28. august 1891 i Alhama de Almería i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt seks dager etter fødselen i sognekirken San Nicolás de Bari i sin hjemlandsby. Han fulgte i fotsporene til sin bror og veiledet av sin sogneprest, den salige Ludvig Edvard López y Gascón (nr 71), trådte han i 1903 inn i seminaret San Indalecio. Han ble presteviet den 11. april 1914 i kapellet i bispepalasset i Almería.

Mellom 1914 og 1923 var han kapellan i sognet Santiago, samtidig som han også hadde ansvaret for sognet San Antonio under influensaepidemien i 1918 («Spanskesyken»). I 1923 ble han utnevnt til sogneadministrator (Cura Ecónomo) i San Antonio i Almería. Den 24. juni 1926 tok han beneficiet som seremonimester i katedralen La Encarnación i Almería i besittelse. Prelatene betrodde ham mange embeter i kurien, seminaret og bispedømmets pastorale arbeid. Da republikken utviste jesuittene, ble han betrodd forvaltningen av kirken Jesu hellige hjerte (Sagrado Corazón).

Han var en apostel for barn og unge, og han organiserte filmsesjoner i katedralen for å tiltrekke seg de minste. For samme formål grunnla han i 1928 «Brorskapet for Vår Far Jesus av seieren i hans inntog i Jerusalem og Vår Frue av Freden» (Hermandad de Nuestro Padre Jesús de la Victoria en su Entrada Triunfal a Jerusalén y Nuestra Señora de la Paz), som fortsetter å ha hovedrollen i en av de mest kjære prosesjonene i Almería.

Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrig ut. Folk forsøkte flere ganger å få ham til å forlate byen, men han nektet alltid. Han ble angitt for sin status som prest, og den 10. november ble han arrestert i Almería. Han ble ført til fengselet El Ingenio i Almería, hvor han led under tvangsarbeid og tortur. Don Antonio Pumarola Bueno, som satt sammen med p. Rafael i fengsel, sa: «Jeg nærmet meg ham med den ytterste forsiktighet. Han fortalte at han var den første som var kommet dit. Mellom ankomst og avgang av våre vogner lastet med steiner, snakket vi sammen og han skriftet for meg. Han tok alle mulige bekymringer som om det var naturlig. Jeg husker at han på slutten sa: «Hvor synd at du ikke kan skrifte til meg».

Hatet i den religiøse forfølgelsen førte ham til martyriet. Natten før festen for Marias uplettede unnfangelse den 8. desember 1936 tok militssoldater ham ut fra hans celle og ble borte i nattemørket. Omstendighetene rundt hans død ble aldri oppklart, og man har aldri klart å identifisere hans levninger. Listene sier at han led martyrdøden den 8. desember 1936 i fengselet El Ingenio. Han var 45 år gammel. Han er den første alhameño (mann fra Alhama) som er saligkåret.

103. Den salige Gabriel Olivares Roda *, prest OFM, ble født klokken 8.30 den 10. mars 1888 i Calle Zapatería nr 4 i byen i Baza i provinsen Granada og bispedømmet Guadix i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hans foreldre var José Olivares Bernabéu og Manuela Roda Peña, begge født i Baza, besteforeldrene på farssiden het Pedro og Rita, og på morssiden Gabriel og Andrea. Han ble døpt ti dager etter fødselen i sognekirken San Juan i sin hjemby med navnene Manuel Gabriel Olivares Roda. Han fikk sin første skolegang på fransiskanerpatrenes skole ved Plaza de la Merced. Hans barndom ble tilbrakt i fødebyen.

Men da han var femten år gammel, tiltrukket av den hellige Frans av Assisis liv, trådte han den 15. august 1903 inn i fransiskanerordenens novisiat. Et år senere avla han sine første løfter, og den 18. august 1907 avla han sine høytidelige løfter. Da han var tyve år gammel i 1908, finner vi hans navn i Colegio Seráfico i Cehegín i provinsen og regionen Murcia, hvor han som fransiskanermunk var lærer i etikk, gresk og religion. Den 17. november 1912 ble han presteviet, 24 år gammel.

I tillegg til å undervise på ordenens kollegier, bidro han i de serafiske magasinene El Monasterio de Guadalupe og Espigas y Azucenas. Hans navn opptrer også som medarbeider i andre blader av religiøs karakter, og han skrev i flere aviser i Murcia og Cartagena. Der ga han eksempler på sine enorme kunnskaper i spørsmål om religiøs kunst, katalogisering av bilder og helgener, og om fortiden og forfattere.

Han reiste til Amerika, og i Guatemala var han samtidig med en annen medbror fra Baza, br. Lázaro Lamadrid, og de konkurrerte både i å fylles av og uttrykke kjærlighet til Bazas mor, Nuestra Señora la Virgen de la Piedad, som de begge hadde en svært trofast andakt for. P. Gabriel dro til flere amerikanske land, og etter at han returnerte til Spania, tilbrakte han årene 1924-27 i fransiskanerklosteret La Merced. I anledning den kanoniske kroningen av La Santísima Virgen de las Maravillas i Cehegín i 1925, publiserte han en vakker bønnebok. Kong Alfons XIII (1886-1931; d. 1941), en ivrig leser av hans skrifter, uttrykte sin beundring for ham ved det kongelige besøk til Orihuela.

I klosteret La Merced fremmet han katolske foreninger, som «Hellig time» (Hora Santa), tredjeordenen (Venerable Orden Tercera), Los Domingos de San José og Novenarios a la Virgen de la Piedad i vesper på hverdager, som finnes i et brev datert i 1927, som også var i favør av å gjenopprette oktaven på de samme datoene for hverdager.

Han var av en omreisende ånd, så i 1932 finner vi ham i byen Almería som lærer ved fransiskanernes klosterskole. Hans fruktbare opphold i byen er dokumentert i biblioteket i form av en rekke artikler som ble publisert i avisen La Independencia, inkludert De arte: Joyas artísticas de Almería, som er den mest komplette katalog over de juvelen av religiøse bilder som fantes i klostre og kirker i byen (28. august 1928). Berømt er også hans artikkel om Salzillo i Almería (11. august 1928). [Francisco Salzillo y Alcaraz (1707-83) var en spansk skulptør.]

Professor i kunsthistorie, María Isabel García Sánchez, har i sin bok «Den kunstneriske ødeleggelsen av Almería under borgerkrigen» (La destrucción artística de Almería durante la Guerra Civil) mange sitater fra det store arbeidet som var gjort av p. Gabriel Olivares med beskrivelse og katalogisering av religiøse bilder og eksisterende kirker og klostre i byen, altere og selv striden om skulpturen Virgen Dolorosa, som fantes i kirken San Pedro, hvor p. Olivares gjorde det klart at den ikke var av Salzillo, men av José de Mora fra Baza, for hans jomfruer var «jomfruer som var stille om sin smerte med gjennomsiktige tårer, som nesten skjuler sine smertefulle og triste blikk i nyanser av naturlige øyevipper».

Hans reiser hadde gjort ham kjent med Almería, som har en stor attraktivitet for turister, og han besøkte kirker og klostre i byen for å gjøre kjent de skattene som fantes i dem. Det finnes en stor artikkel, De re turística, publisert i avisen La Independencia den 2. april 1931. Denne bastetano (mann fra Baza) var ydmyk som fransiskanermunk, men han var stor når det gjeldt moral og intellekt.

Han ble overrasket av den religiøse forfølgelsen i klosteret i Almería, og de ble ønsket velkommen i skjulesteder som var lånt ut av flere familier i byen. Engstelig for å lide for sin sak søkte han tilflukt blant sine venner i Arboleas. Den 25. juli 1936 ble han utvist til Huércal Overa og arrestert.

Hans medbror Modesto fortalte at da en militsleder besøkte fengselet, «ga han ham mange slag mot ryggen og midjen med en rifle, og de førte ham blodig bort til fengselet Ingenio i Almería. Ved en formasjonsdag for de innsatte ble de spurt: ‘Er du en tiggermunk?’ P. Gabriel var stille, men etter at de andre insisterte, svarte han: ‘Jeg er en tiggermunk’. ‘Vel, da skrives du opp i listen over tiggermunker’. Det var nesten en dødsdom. fordi de ble utpekt til å bli brakt til leiren Viator».

Gabriel ble hentet ut av fengselet i Almería den 18. desember sammen med andre munker og brødre, og de ble ført til leiren i Viator i provinsen Almería. Han ble skutt av militssoldater den 21. desember 1936, 58 år gammel. Hans forbrytelse var å være ordensmann og ha kjempet mot «den totale ødeleggelse av kirker og kunstverk som finnes i byen Almería», hvor alle kirker, altere og bilder ble brent og ødelagt. Han var martyr for sin religion og for å si sannheten. Bøddelen kommenterte: «Hva tror dere han sa, munken? ‘Tilgi dem’, og han påkalte sin Gud…»

Etter borgerkrigens slutt ble en gate i Almería oppkalt etter ham, men en avtale for noen år siden fjernet hans navn fra denne gaten, som nå heter Jesús Perceval, selv om naboene fortsatt kaller den Calle de Fray Gabriel Olivares. Han var den eneste fransiskanerpateren blant de 115 martyrene.

104. Den salige Carmen Godoy Calvache de Coromina [María del Carmen] *, gift legkvinne i erkebispedømmet Granada, ble født den 12. september 1888 i Adra i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Den 15. september ble hun døpt i sognekirken La Inmaculada i Adra. Fra hun var liten utmerket hun seg for sin dype tro, noe som gjorde hun i sognet viet seg fullstendig til kulten for Det hellige sakrament.

Før hennes søster døde, fikk hun Carmen til å love å gifte seg med hennes enkemann. Derfor giftet hun seg den 16. januar 1916 med don Antonio María Coromina Bignati. Hun var da 27 år gammel. Han som velsignet deres forening, var den salige p. Ludvig Edvard López y Gascón (nr 71), som skulle følge henne i martyriet. Deres ekteskap varte i åtte år og ble velsignet med fire barn, hvorav to overlevde. Snart fødte hun to jenter, men de døde etter fødselen. I 1919 ble sønnen Antonio født, og i 1925, etter at hun var blitt enke i 1924, 37 år gammel, ble Juan født. For å lindre den usikkerheten som hennes plutselige enkestand forårsaket, tok hennes eldre tante doña Emilia Godoy de Navia henne med til sitt hjem. Der oppdro hun sine barn til gode katolikker.

Som forvalter av sin tantes betydelige midler, ble Carmen et mønster på kristen nestekjærlighet. Hun var sjenerøs og rettferdig når det gjaldt lønnen til sine ansatte og justerte arbeidernes leie etter deres muligheter. Når de eller deres familier var syke, dekket hun alle medisinske utgifter. I den store hungersnøden som ble påført havets folk, delte hun ut store mengder brød. Men det manglet ikke på kritikk fra de rike og utakknemlighet fra dem hun hjalp, og det ble kastet steiner mot hennes hus. Men til tross for anmodningene fra hennes familie, sluttet hun aldri å utøve nestekjærlighet, for i de trengende så hun Jesus. Hun brukte mye av sin formue til veldedig arbeid.

I 1933 satte revolusjonære elementer fyr på sognekirken La Inmaculada i Adra. Carmen ledet kommisjonen for å reparere den skjendede kirken og hun gjennomførte en imponerende almissekampanje. Med det økende anti-katolske hatet ble hun i 1936 utpekt av de revolusjonære, og for beskyttelse flyttet hun sammen med sin tante og sine barn til Madrid. Der begynte et langvarig martyrium som er vanskelig å oppsummere og utvilsomt utgjør det mest gripende vitnesbyrdet fra den religiøse forfølgelsen i Almería. Hun ble arrestert i august 1936 og internert i Hospital de la Princesa, og derfra ble hun overført til Adra.

Men de revolusjonære i Adras hat forfulgte henne helt til tilfluktsstedet, og hun ble arrestert og returnert til hjembyen. I Adra oppdaget Carmen at de hadde tatt hennes mest intime eiendeler og omgjort hennes hjem til hovedkvarter for morderkomiteen i CNT (den syndikalistisk fagforeningen [Confederación Nacional del Trabajo] med nære bånd til den militante anarkistiske organisasjonen FAI). Hun ble låst inne i sitt eget hjem. De krevde at hun oppga navnene på velgjørerne som hadde gitt donasjoner til kirkereparasjonen, men hun svarte: «Jeg har kofferten klar for evigheten, dere kan gjøre med meg og mine barn hva dere ønsker, men listen vil jeg ikke legge frem». De torturerte henne i mer enn fire måneder, men de fikk ikke et eneste navn. Hun ble voldtatt og banket opp utallige ganger og de kuttet av henne et bryst. De internerte til og med hennes uskyldige tante i en psykiatrisk klinikk, hvor hun døde av mishandling.

Hennes fasthet i å beskytte sine brødre i troen gjorde at de revolusjonære hatet henne enda mer. For å fornærme hennes anstendighet, ble hun utsatt for permanent nakenhet og gjentatte voldshandlinger, og hun ble låst inne med en sinnssyk for at han kunne misbruke henne. Hun fikk sjelden mat, og den eneste drikke de tillot henne, var hennes egen urin. De tillot henne heller ikke å vaske seg, og de tvang henne til å leve på sine ekskrementer. For at ingen skulle kunne hjelpe henne, ga de ordre om at hennes bror Ramón skulle knivstikkes og skytes.

Den 1. september fikk hun et forferdelig stikksår i brystet, men hun ble raskt bedre. En kald novemberkveld ble hun dratt til havnen, og da de ikke klarte å bryte ned hennes vilje, senket de henne ned i vannet til hun nesten druknet. Neste dag gjorde de onde revolusjonære narr av hennes skrik i havnen i Tabernas.

Til slutt på nyttårsaften 1936 satte de henne inn i en bil og kastet henne ut på veien til La Curva, hvor hun ble banket opp av sin egen bøddel. Han trakk henne til Albufera, hvor han gravde en grop foran henne og slo henne brutalt i hodet med en hakke. Etter å ha misbrukt hennes ødelagte kropp, ble hun begravd levende. Det skjedde i de tidlige timene av 1. januar 1937. Neste morgen ville bødlene vise henne frem, og i gropen hadde hun prøvd å fjerne med hendene den jorden som de hadde gravd over henne mens hun fortsatt var i live. Hun døde den 1. januar 1937 i Albufera de Adra i Almería. Hun var 48 år gammel. Etter borgerkrigen ble hennes levninger gitt en kristen begravelse på den kommunale kirkegården i Adra. I Adra huskes hun fortsatt som en nestekjærlig kristen og hennes mot til å beskytte katolikker. Hun er en av De fem salige Adra-martyrene, se nr 71: Den salige Ludvig Edvard López y Gascón (sp: Luis Eduardo).

105. Den salige Paschalis Roda Díaz (sp: Pascuál) *, legmann i bispedømmet Almería, født den 30. mars 1908 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var sønn av kristne foreldre og ble døpt i sognekirken San Pedro i byen Almería. Hos Barmhjertighetens døtre (Hijas de la Caridad) i Colegio del Milagro lærte han sine første bokstaver, og han fortsatte senere sine studier hos de la Salle-brødrene og i Instituttet i Almería. Han var en meget god student, og i en alder av nitten år var han utdannet jurist fra Universitetet i Granada med fjorten æresbevisninger.

De to lidenskapene i hans liv var Det hellige sakrament, for han var nattlig tilbeder, og Guds Mor, som han besøkte i helligdommen for La Virgen del Mar. Oppmuntret av den hellige Frans av Assisis eksempel ga han alle sine sparepenger til fransiskanerbrødrene for å hjelpe de fattige, og han avla løfter som tertiar. Han tok også inn jesuittenes kloke lære, og han trådte inn i deres ungdomskongregasjon La Congregación de los Estanislaos y de los Luises, som har sitt navn fra de to hellige jesuittnovisene Aloisius Gonzaga og Stanislas Kostka.

Til tross for sin unge alder måtte Paschalis møte to utfordringer. Den første var hans helse, da en alvorlig sykdom rammet magen. Til sine sønderknuste slektninger sa han: «Ikke bekymre dere, for hvis jeg dør, går jeg fra dette livet til et bedre, men jeg dør ikke». Den andre utfordringen var hans mangel på arbeid, en situasjon som ble forverret av hans fars tidlige død og hans families svake økonomi. Selv fikk han godkjent sin eksamen som revisor av staten, men mangel på tid hindret ham fra å tjene til livets opphold.

På langfredag 1936, like før den religiøse forfølgelsen, overtalte han sine venner til å utfordre fiendtlighetene og gå i prosesjonen med det hellige bildet Cristo de la Escucha fra katedralen i Almería. Men hans modige andakt gjorde at han ble arrestert den 25. juli. Han satt nesten et halvt år i ulike fengsler, men han beholdt sin store fromhet intakt.

Den 10. januar 1937 sørget åtte skudd i hodet at han ble kronet som en martyr for Kristus i leiren i Viator i provinsen Almería. Han var 28 år gammel.

106. Den salige Frans Martínez Garrido (sp: Francisco), sekularprest for erkebispedømmet Toledo, ble født den 28. november 1876 i Siles i provinsen Jaén í regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var sønn av sakristanen i sin landsby og ble døpt to dager etter fødselen i sognekirken La Asunción. Han forlot sitt hjemsted i Jaén for å dra til seminaret San Ildefonso i Toledo i regionen Castilla-La Mancha, hvor han ble presteviet den 11. juni 1892.

Etter å ha vært kapellan på våpenfabrikken i Toledo, ble han i 1893 utnevnt til sogneprest i byen Ciruelos i provinsen Toledo. Han var superior på seminaret i Toledo fra 1896 til 1902. Det året tok han sognet Puebla de Alcocer i provinsen Badajoz i regionen Extremadura  i besittelse. Den 1. november 1907 utnevnte den salige kardinal-primas Cyriacus Sancha y Hervás (sp: Ciriaco) (1833-1909), erkebiskop av Toledo (1898-1909), ham til erkeprest-sogneprest i Santa María i Huéscar i provinsen Granada.

Kannik Sanchéz Cuevas forteller: «Hendelsen resulterte i et sammenstøt mellom señor erkepresten og señor Prieto, det virker som om det varte en stund og at folket i landsbyen tolket det som vennskap mellom de to. Realiteten er at den nasjonale politikeren beundret motet til don Francisco. Folk roste hans oppførsel og han økte sin prestisje».

[Señor Prieto = Indalecio Prieto Tuero (1883-1962), spansk politiker og senere minister og en av de ledende skikkelsene i Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE) i årene før og under Den andre republikk.]

Etter at de militante rykket inn i Huéscar, begynte de den religiøse forfølgelsen og arresterte ham sammen med hans kapellan. De ble skilt fra hverandre og hans helse ble ødelagt til han døde i fengsel den 14. januar 1938 i Vélez-Rubio i provinsen Almería. Han var 61 år gammel.

Don Manuel Román González skriver: «Han passerte gjennom fengslene i Baza, Guadix, Alhama de Almería, flere i byen Almería og til slutt i Vélez Rubio. Han gjennomgikk utmattende tortur, ydmykelse og lidelse, som ødela hans liv og kronet hans martyrium, som han aksepterte med en eksemplarisk styrke som forbauset selv hans fiender».

De neste syv martyrene, nr. 107-113, tilhører en gruppe på åtte legmenn som kalles «Martyrene fra Turón». De og mer enn 300 andre fanger ble drept i Cuesta de la Amargura («Bitterhetsbakken») under bygging av veien fra Turón til Murtas under borgerkrigen. De åtte ble martyrdrept av en gruppe republikanere mellom mai og juni 1938. De legmennene som ble drept i Turón er: de salige Rafael García Torres (34 år) (nr 107), Tomás Valera González (19 år) (nr 108), José Pérez Fernández (25 år) (nr 109), Francisco Salinas Sánchez (24 år) (nr 110), José Quintas Duran (23 år) (nr 111), Juan Moya Collado (19 år) (nr 112), Luciano Verdejo Acuña (52 år) (nr 113) og dessuten José Casinello Barroetea (41 år), som av en ukjent grunn ikke er med blant de saligkårede. To gravsteiner minnes disse åtte martyrene, en plassert i Portico i det lille kapellet Ermita de las Ánimas, og en annen plassert i sakristiet i kirken.

107. Den salige Rafael García Torres (sp: Rafaél) *, legmann i bispedømmet Almería, ble født den 22. februar 1904 i Níjar i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt en dag etter fødselen av den salige Josef Almunia López Teruel (nr. 19) i sognekirken Santa María i landsbyen. Etter å ha gjennomført sine studier, hjalp han den medtatte familieøkonomien ved å vie seg til handelsvirksomhet.

Han hadde en stor andakt for Guds Mor, og han gikk inn i Katolsk Aksjon (Acción Católica) og Nattlig tilbedelse (Adoración Nocturna). Han var den nærmeste medarbeideren av sin sogneprest, den salige Joakim Berruezo Prieto (nr. 35). En av hans venner, doña Francisca Herrero, beskriver ham slik: «En ung mann som var en sann disippel av Jesus, slik at han så alle sider av nåden i sin daglige kommunion. De dydene som man så i ham, som enkelhet og renhet i livet, fromhet og vennlighet, og han ga aldri et dårlig eksempel. Han var en munter, virkelig god person».

Da den religiøse forfølgelsen begynte, avviste han tilbudene om å gå i dekning. Den 1. mars 1938 ble han angitt av en tidligere velgjører av familien. Samme dag ble han arrestert og sendt i fengselet Ingenio i Almería. Den 3. mai 1938 ble han sendt til utryddelsesleiren i Turón i provinsen Granada. Han var ung og sterk og hadde en svært sterk tro, så han holdt ut lenge. Han gikk gjennom en svært vanskelig og langvarig mishandling med slag, latterliggjøring og tortur for å få ham til å vakle og falle fra. Til tross for torturen skrev han et brev til sin familie for å trøste dem. Det siste han sa var ¡Viva Cristo Rey! Han ble skutt i Turón den 20. mai 1938, 34 år gammel.

108. Den salige Thomas Valera González (sp: Tomás) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 7. oktober 1918 i Sorbas i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken Santa María i Sorbas av den salige p. Fernando González Ros (nr. 61), som også led martyrdøden i den religiøse forfølgelsen. Hans foreldre var dypt kristne med store dyder, og de oppdro ham fra barndommen i kjærlighet til eukaristien og til Jomfru Maria.

Hans søster doña María Teresa mintes: «Han var en åpen og munter gutt, som ønsket å leve, var en «kastanjett» og lo alltid. Han var en god from kristen. Han tilhørte gruppen Los Tarsicios i sin barndom, og deretter sluttet seg til Nattlig tilbedelse (Adoración Nocturna)». Han begynte sine studier i de vanskelige årene av Den andre republikk, og han ble med i Katolsk Aksjon for å vitne om sin tro. Da den religiøse forfølgelsen brøt ut, satte noen militante fyr på kirken, og han sa: «I kirken går ikke inn noen fordi jeg stiller meg mellom». For sitt mot ble han arrestert den 26. august 1936, men han ble løslatt på grunn av sin unge alder. Han søkte tilflukt hos sin onkel, først i Carboneras og deretter i Cuevas i Almanzora, men en medstudent anga ham for å «lukte voks».

I to år satt han fengslet i El Ingenio i Almería, hvor han delte ut sin egen mat blant de trengende fangene. Han ble den 3. mai 1938 flyttet til Turón, og den 20. mai tvang de ham til å begrave andre ofre. Til tross for at han bare var nitten år gammel, mottok han martyrpalmen. Han ble drept den 20. mai 1938 i Turón i provinsen Granada. Han endte sitt liv med ropet: «Lenge leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!).

109. Den salige Josef Pérez Fernández (sp: José) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 4. september 1912 på gården Cariatiz i Sorbas i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i den lille kirken som var vigslet til San Ramón Nonato (den hellige Raimund Nonnatus). Han var sønn av dedikerte dagarbeidere på markene, som lærte ham renheten i deres skikker, sin rotfestete tro og sitt store mot i motgang.

Han var livlig og full av entusiasme, og han spredte med all sin styrke Katolsk Aksjon i Sorbas. I tider med åpen fiendtlighet mot Kirken spredte han den katolske avisen La Independencia hvor han kunne. Han var også et æret medlem av Guardia de Asalto («Angrepsgarden»), en politireservestyrke opprettet under Den andre spanske republikk i 1931 for å ta seg av urban vold. De fleste av gardistene forble lojale mot republikken, men en del gikk inn på general Francos side.

Som gardist ble han tildelt byen Almería. Hans katolisisme gjorde at han ble arrestert og fengslet i El Ingenio. Han ble den 2. mai 1938 overført til Turón i provinsen Granada, og ikke en gang den mest grusomme torturen kunne svekke hans kristne mot. Den 29. mai ble han beordret til å grave sin egen grav i nærheten av Eremitasjen i San Marcos. Med stort mot hånet han sin bøddel og prøvde å søke tilflukt i en olivenlund, men han led martyrdøden i Turón den 29. mai 1938, 25 år gammel. Bare som død kunne hans bødler bekjempe hans tapre kropp, og de ødela den på en fryktelig måte.

110. Den salige Frans Salinas Sánchez (sp: Francisco) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 31. august 1914 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han var sønn av en familie av håndverkere innen trådmaking, Han ble døpt i sognekirken San José i Almería. Hans far drev transport for redere og fiskere i havnen i Almería, og selv om han var bekymret for sønnens fremtid ettersom han ønsket å fortsette familiebedriften, levde Frans alltid sin tro med intensitet og følte et kall å til vie seg til Gud.

Han trådte inn i seminaret San Indalecio, hvor han sluttet et tett vennskap med den salige p. Rafael Román Donaire (1891-1936) (nr 102). Men i 1934 forlot han seminaret og trådte inn i fransiskanerklosteret (Ordo Fratrum Minorum – OFM) i Orihuela, hvor han ønsket å vie seg til Herren som legbror. Han begynte sin opplæring som postulant, fordi hans ønske om å tjene Gud ikke ble redusert, men økt for hver dag.

I begynnelsen av den religiøse forfølgelsen vendte han tilbake til Almería, hvor han avtjente sin verneplikt. Et øyenvitne forteller: «Den unge Salinas var ikke redd for gjentatte ganger å vise ansikt for Kristus, og han opprettholdte fast sine kristne kriterier. Han var heller ikke redd for å komplisere sitt liv i noen svært risikable og endog heroiske handlinger». Han brukte tusen knep for å hjelpe dem som på den tiden bodde i «byens katakomber». Hans vennskap med bøndene på markene i Almería gjorde det mulig for ham å delta i et arbeid til fordel for fanger og slektninger av de forfulgte og skjulte, som ble assistert av den såkalte «hvite hjelp» (Socorro Blanco). Takket være sitt arbeid på kornbørsen på sentralmarkedet og sin sympati, ble det ikke bare i hemmelighet bestilt, samlet og distribuert gjennom gatene og husene alle typer mat for kroppen for å lindre behovene til prester og legfolk som var forfulgt for å være kristne, men presten Ortega autoriserte ham til å distribuere det hellige sakrament, som næret håpet og sjelen, og dermed var han et eksempel på klokskap, troskap og kristne dyder.

Han ble forrådt og arrestert og overført til Turón den 3. mai 1938. For å få ham til å snakke og oppdage hvem som feiret messe i hemmelighet og hvem som deltok og dermed forråde sine hjelpere, ble han utsatt for den grusomste tortur. Men hans heroiske nestekjærlighet ble kronet med martyriet den 22. mai 1938 i Turón i provinsen Granada. I saligkåringssaken angis han som «legmann og martyr» ettersom han ennå ikke hadde noen kanonisk status hos fransiskanerne. Den ydmyke og modige Guds tjener var 24 år gammel.

111. Den salige Josef Quintas Durán (sp: José) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 21. november 1914 i Almería i Spania. Han ble døpt i sognekirken San Pedro i byen Almería. Han var den eldste av åtte barn, og søsteren doña Julia mintes hans tidlige år: «Min bror har vært god siden barndommen fordi han har fått gode eksempler fra mine foreldre. Han var en god kristen, hjalp alle som trengte det. Han tilhørte den nattlige tilbedelsen (Adoración Nocturna) og til kongregasjonen Los Luises, hvor han utførte sin formasjon og apostoliske arbeid. Jeg besøkte sammen min far de syke og trengende hver søndag. Han levde et meget fromt liv. Han gikk til messe, skriftemål og kommunion hver søndag. Vi var sammen. Han hadde en stor hengivenhet til Jomfru Maria, noe jeg kunne se av den entusiasmen som han ba med og snakket om henne. Familien ba rosenkransen hver dag».

Den 1. juli 1936 ble han soldat og utsatte sine medisinske studier. Han ble dimittert ved utbruddet av borgerkrigen, men ble arrestert sammen med to av sine brødre. Mens hans bror, den salige don Ludvig Quintas Durán (sp: Luis) (nr 4) led martyrdøden, fikk den minste av brødrene en brutal juling og ble sendt hjem. Josef ble værende i fengsel før han ble sendt til fronten i Cuenca.

Han befant seg på permisjon i Almería den 4. april 1938, da han igjen ble arrestert etter at hans medlemskap i Luises ble oppdaget. Den 3. mai ble han brakt til Turón, hvor han gjennomgikk kraftig tortur. Etter en slitsom dag ble han den 22. mai tvunget til å grave en grop. Hans bror don Mario fortalte om hans martyrium: «Da han hadde gravd gropen, ble han skutt med noen skudd i knærne, slik at han ble liggende i graven. Da de begynte å kaste jord på toppen for å begrave min bror, ropte han, fortsatt i live: ‘Ved Gud, gjør det av med meg slik at Gud vil tilgi dem’. Han døde mens han ba om tilgivelse for sine fiender». Det skjedde den 22. mai 1938 i Turón i provinsen Granada. Han var bare 23 år gammel.

112. Den salige Johannes Moya Collado (sp: Juan) *, ung legmann i bispedømmet Almería, ble født den 2. oktober 1918 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han kom fra en entusiastisk familie, og hans foreldre introduserte ham helt fra barndommen for Brorskapet av ensomheten (Soledad) i sognet Santiago og for Brorskapet av Karmel (Carmen) i sognet San Sebastián i byen Almería. Han var en entusiast for folkelig fromhet og liturgi, og han var en omsorgsfull altergutt og elsket prosesjoner.

Han var alltid dynamisk og utadvendt og deltok i speiderbevegelsen, som ga frie tøyler til hans kjærlighet til sport og natur. Han var fransiskanertertiar og tilhørte kongregasjonen Los Luises, med en fromhet hellet mot en intens tjeneste for de syke. Han brukte sin fritid på sykehuset for å følge og hjelpe de mest vanskeligstilte. Han lærte seg å sette injeksjoner.

Da den religiøse forfølgelsen startet, forsøkte militsmennene å arrestere ham den 11. oktober 1937. Da de ikke fant ham hjemme, arresterte de faren og en av Juans brødre. Han nølte ikke med å bytte plass med sin far og begynte sitt lange fengselsopphold i mer enn et halvt år. Han ble først fengslet i bispepalasset, deretter i Ingenio og endelig i Turón.

Ettersom hans mot, glede og tjeneste til de syke ikke opphørte, var de nådeløse mot ham. Den 31. mai 1938 ble han beordret til å fylle en mugge med vann. Da han kom tilbake, ble han klar over at tiden var kommet for hans martyrium. Han spurte da sine bødler om grunnen for hans død, men fikk ikke andre svar enn bespottelser. Hans far mintes hans martyrium slik: «Han ble beordret til å sette fra seg muggen og trakk seg omtrent åtte meter tilbake. Hele tiden hevet min sønn armene og så opp mot himmelen mens han uttalte følgende ord: «Tilgi dem, Herre, de vet ikke hva de gjør». Disse ordene tok hans bødler for å være en beskjed om å skyte, og han ble truffet av så mange skudd at hele kroppen hans ble knust».

Det skjedde den 31. mai 1938 i Turón i provinsen Granada og han var bare nitten år gammel. Bødlene var sinte over å oppdage at martyrens kropp fortsatt klamret seg til medaljen av Jomfruen, så de gravla ham ikke for at han skulle bli slukt av ville dyr.

113. Den salige Lucian Verdejo Acuña (sp: Luciano) *, gift legmann fra bispedømmet Almería, ble født den 26. oktober 1885 i Almería i provinsen og bispedømmet av samme navn i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt i sognekirken San Pedro noen få dager etter fødselen. Han var en ærlig hedersmann som ble verdsatt for sitt arbeid i havnen i Almería. Han giftet seg den 14. mai 1917 med doña Concepción Gómez Cordero.

Han var en nattlig tilbeder og medlem av Selskapet av St Vincent de Paul, og hans liv var sentrert rundt kommunionen og tjeneste for andre. Hans sønn don Antonio forteller: «Han levde et kristen liv som alltid ble innpodet i meg og som ga oss et eksempel da han bodde hos oss. Jeg var med ham til daglig messe og jeg så ham skrifte og be. Han hadde en stor hengivenhet til Jomfru Maria, og hjemme ba vi rosenkransen hver kveld, ledet av min bestemor».

Da den religiøse forfølgelsen begynte, dro han til et gårdshus i Huércal de Almería, hvor han hadde gitt tilflukt til jesuittene under republikken og noen av hans slektninger var politisk aktive. I begynnelsen av september 1936 ble han arrestert, og etter en parodi av en rettssak ble han dømt til halvannet år i fengsel.

Hans sønn har samlet vitnesbyrd om sin far: «Hans forbrytelse var å gå til messe og kommunion hver dag. Etter endt soning ble han ikke satt fri, men ble ført til Venta de Araoz. Der måtte de ha torturert ham, for jeg så hans blodige klær. Derfra ble han tatt til tvangsarbeidsleiren i Turón. Der ble han utsatt for alle slags ydmykelser og mishandling. Han ble drept i veikanten». Det skjedde i Turón i provinsen Granada den 9. juni 1938. Han var 52 år gammel.

114. Den salige Matteus López y López (sp: Mateo) *, sekularprest for bispedømmet Almería, ble født den 1. januar 1911 i Vera i provinsen og bispedømmet Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble døpt en uke etter fødselen i sognekirken La Encarnación i hjembyen av den salige p. Nikolas González Ferrer (nr. 26). Han vokste opp i en fattig familie i Vera, og fra han var liten opplevde han et dypt prestekall.

Han studerte ved seminaret San Indalecio i Almería. Den salige Manuel Medina Olmos, som da var apostolisk administrator av Almería, presteviet ham den 16. mars 1935, 24 år gammel. Noen måneder senere ble han sendt som Cura Regente til Lúcar. Hans mor, doña María, fulgte ham.

Hans forgjenger i sognet, kannik Sánchez Martínez, skrev: «Tidene var svært vanskelige, og da den religiøse forfølgelsen kom i 1936, ga lokale myndigheter ham beskjed om å komme seg ut av Lúcar, så han og moren gikk til Vera, som var hans hjemlandsby. Jeg har siden fått vite at han ble internert i fengselet Ingenio og var veldig syk etter mishandling og ydmykelse for å være prest».

Om hans fangenskap fortalte presten don Diego Rubio Gandía: «I Ingenio kunne hans prestedømme ikke hvile, siden det ikke var noen andre prester der og don Mateo måtte klare alt alene på dette stedet, dødens forgård, for alle ønsket å skrifte». Han døde nesten da han fikk tuberkulose, men de lot hans sørgende mor ta ham til provinsialsykehuset. Men de republikanske sykepleierne ignorert hans mors bønner og nektet innleggelse.

Med store smerter kunne moren flytte ham til Vera. Det fullførte han sitt martyrium, 27 år gammel og tre år som prest. Han døde i Vera den 2. november 1938. Dikteren Martin del Rey, som sto ham nær, dedikerte noen vers til ham.

115. Den salige Emilia Fernández Rodríguez de Cortés *, gift legkvinne og sigøyner fra bispedømmet Almería, ble født den 13. april 1914 i Calle Bodeguica nr 4 i landsbyen Tíjola i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Hennes foreldre var Juan José Fernández og Pilar Rodríguez y Rodríguez. Emilia ble døpt samme dag i sognekirken Santa María og fikk navnene Emilia Gregoria Margarita.

Hennes liv er typisk for en sigøynerfamilie i området. De bodde i et hulehus i den øvre delen av byen og atskilt fra den sentrale delen av bydelen. Familien samarbeidet med å lage flettekurver, og derfor fikk hun kallenavnet canastera («kurvflettersken»). Kurvene ble tatt med for å selges i nærliggende landsbyer eller på fjernere markeder.

Da borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, ble livene til Emilia og de andre sigøynerne ikke endret mer enn for andre i disse omstendighetene. De flyktet ikke, men fortsatte å bo i sine hjem. I 1938 giftet Emilia seg på sigøynervis med Juan Cortés, som var født den 29. mai 1915 og var dermed litt over et år yngre enn Emilia. Det virker som om de var nære slektninger, for da Juan i 1966 ville inngå ekteskap med Emilias søster, måtte han søke kanonisk dispensasjon fordi de hadde et veldig nært familieforhold. Det var ikke så nært at det forhindret dem fra å inngå ekteskap, for de ble faktisk gift.

Sigøynerne hadde ikke bekymret seg mye om politiske saker, så i begynnelsen av borgerkrigen var det mange av dem som ikke helt skjønte hva som hadde startet krigen eller grunnene til det som fulgte. Juan Cortés hadde ingen intensjoner om å bli med noen av de sidene som kjempet i denne krigen, men han ble innkalt til den republikanske hæren, og han var ikke i noen omstendigheter som kunne få ham fri fra å bli innkalt. Emilia tenkte det samme som ektemannen og ønsket på ingen måte at han skulle innrulleres i rekkene. Hvordan skulle han komme ut av denne situasjonen? De bestemte seg for å prøve et knep og dryppet hans øyne med et middel som gjorde at han midlertidig mistet synet.

Så da militssoldater kom til huset hans for å rekruttere ham, mente de at han som blind var uegnet, så da ble han ikke med i den republikanske hæren. Men etter en stund kom disse militssoldater tilbake til hulehusene. De ønsket å se om det hadde vært noen endring, og da innså de at Juan Cortés hadde perfekt syn. Da ble han øyeblikkelig arrestert sammen med sin hustru Emilia. Han ble sendt til Prisión del Ingenio og hun til Gachas colorás, hvor hun ble innsatt den 21. juni 1938. Hun ble inkludert i en gruppe på førti unge kvinner som var fengslet for den forferdelige forbrytelsen det var å være praktiserende katolikker.

Den 9. juli 1938 ble det holdt en rettssak hvor Emilia ble dømt til seks års fengsel, selv om hun var gravid. Kvinnene som var sammen med henne, hjalp til alt de kunne. Blant dem var Loli, som skulle bli hennes kateket. Emilias liv i fengselet ble gjort mer utholdelig med bønn, som spesielt Loli lærte henne. Hun begynte å be rosenkransen og prøvde å huske Fader vår, Ave Maria og Gloria, for hun ønsket å delta i den bønnen som helt fylte hjertet. Hun oppdaget også at det var viktig og nødvendig å snakke med Gud hver dag, og det var en måte å gi noen av sin tid.

Det helt sikkert at Emilia Fernández Rodríguez hadde en enkel tro og visste bare det essensielle, men de månedene hun tilbrakte i fengsel, fikk hun hjelp til å kjenne troen bedre og lærte å praktisere den. Emilia var trofast mot Gud den allmektige, som kunne hjelpe alle. Så hun nektet å avsløre hvem den kvinnen var som hadde gitt henne katekese (vi vet det var Loli), fordi det ville sette kateketens liv i fare. Hun ville ikke røpe hvem som hadde lært henne så mye, så snart ble det en forverring i hennes soningsforhold i fengselet. Som konsekvens ble Loli og Emilia låst inne i en isolasjonscelle, hvor de forsto at de ikke ville få bedre mat, som de var blitt lovet hvis hun avslørte hvem som hadde vært hennes kateket. På grunn av sin graviditet søkte Emilia den sivile guvernøren om å bli benådet, men hun fikk ikke noe svar.

Den 12. januar 1939 kom tiden da hun skulle føde, og hjulpet av noen av de andre fangene fødte hun den 13. januar klokken to om morgenen en jente som ble døpt samme dag klokken 17 med navnet Ángeles. Emilia var svært dårlig etter fødselen, og allerede samme dag ble hun og jenta brakt til sykehuset, men de kom tilbake til fengselet fire dager senere. Men betingelsene for hennes liv var mer enn dårlige. Så den 24. januar søkte hun igjen den sivile guvernøren om å utøve nåde og løslate henne fra fengselet. Som svar hørte hun ingenting.

Den 25. januar 1939, bare noen få måneder før borgerkrigen sluttet, ble hun brakt tilbake til sykehuset. Denne turen hjalp ingenting, og det skulle bli den siste tingen sigøyneren Emilia gjorde i denne verden. Den 25. januar 1939 døde hun på sykehuset i fengselet Gachas Colorás i Almería, av en «barselsinfeksjon og i tillegg symptomer på bronkopneumoni», som det heter i legeattesten. Hennes levninger ble lagt i en massegrav på kirkegården i Almería.

Emilia Fernández er den første sigøynerkvinnen til å bli saligkåret, mens den salige Zefyrinus Jiménez Malla (1861-1936), kjent som «El Pelé», var den første mannlige sigøyneren som ble saligkåret som martyr. Det skjedde den 4. mai 1997 i Roma.

 ---

Informativprosessen for denne saligkåringssaken ble åpnet i katedralen i bispedømmet Almería på tirsdag i Den stille uke, den 11. april 1995. Der ble mer enn 500 vitner hørt, og den omfattende dokumentasjonen omfattet over 10 000 sider. Prosessen ble avsluttet i Almería 21. mai 1998. Helligkåringskongregasjonen hadde gitt sitt nødvendige nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causae ex parte Sanctae Sedis) den 8. juli 1993 for den første gruppen i denne saken, som besto av 93 Guds tjenere som var kandidater til saligkåring. Men feltarbeidet og undersøkelsene som ble utført av den historiske kommisjonen i bispedømmet, som var etablert for det formål å undersøke fakta som rettferdiggjorde saken, førte til at mer enn tyve nye kandidater ble inkludert i saken. Den romerske Helligkåringskongregasjonen aksepterte inkluderingen av nye kandidater med et nytt dekret nihil obstat den 17. november 1998.

På dette tidspunktet var det 117 kandidater, men på et senere tidspunkt ble to legmenn tatt ut av den andre gruppen, slik at de ble 93 + 22 = 115. Den 7. november 2016, i sammenheng med martyrdagen (6. november), ble listen over martyrene fra Almería som skal saligkåres i gruppen «José Álvarez-Benavides y de la Torre og 114 ledsagere drept av hat mot troen», lest opp offentlig. De to som ble tatt ut av gruppen, var legmenn i bispedømmet Almería, Josef Casinello Barroeta (sp: José) *, gift legmann, 41 år (1895-1936) og Frans av Paola Roda Díaz (sp: Francisco de Paula) *, 21 år (1915-36). De ble skutt sammen den 26. september 1936 i Pozo de Cantavieja i Tahal.

Den 26. februar 1999 utstedte Vatikanet dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmets informativprosess. Sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i juli 2003. Den 14. juni 2016 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De 115 martyrene ble saligkåret lørdag den 25. mars 2017 i Palacio de Exposiciones y Congresos i Aguadulce i kommunen Roquetas de Mar i provinsen Almería i regionen Andalucía i Sør-Spania. Som vanlig ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, i dette tilfellet Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB (78).

De ulike martyrene kan feires på sine dødsdager lokalt, men Den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles feiringen av alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkeltes martyrium.

Seks tidligere saligkårede martyrer fra Almería:

• Den salige Diego Ventaja Milán (1880-1936), biskop av Almería (1935-36), født i Ohanes.
• Den salige Henrik López y López (1909-36), legbror OH (ordensnavn: Cecilius), født i Fondón.
• Den salige Josefa Ruano García (1854-1936), ordenssøster HAD, født i Berja.
• Den salige Vincent Álamo Jiménez (1901-36), legbror OCD, ordensnavn José María de la Dolorosa, født i Fondón.
• Den salige Andreas Jiménez Galera (1904-36), sekularprest og aspirant hos salesianerne, født i La Rambla de Oria.
• Den salige Frans Martínez Granero (1863-1936), legbror OH, ordensnavn Feliciano, født i Tabemo.

Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, diocesisalmería.es, es.catholic.net, webdebaza.com, hsacramentalns.blogspot.com, caminandoenlafe.jimdo.com, parroquiapreciosisimasangre.org, angelnogueragallegos.blogspot.com, ideal.es - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 26. mars 2017