Den hellige Finnian gir sin velsignelse til Tolv apostler av Irland. Glassmaleri i kirken St. Finian i Clonard i Meath, laget av Hogan i 1957. Foto: Andreas F. Borchert |
Den hellige Kolumba (Columba, Colm, Colum mac Crimthainn) ble født en gang på begynnelsen av 500-tallet i provinsen Leinster (Cúige Laighean) i det østlige Irland. Han kom fra den lokale adelsfamilien Uí Chremthannáin, og hans far kalles Crimthain mac Nainnida [Crimthann] og hans mor Minchloth.
Kolumba var en disippel av den hellige Finnian av Clonard (d. ca 549) og regnes som en av «De Tolv apostlene av Irland», en liste over irske helgener som angivelig skal ha fått sin opplæring av Finnian. Imidlertid er det ikke bevist at alle i virkeligheten var Finnians elever. Noen av dem levde før Finnians tid, noen fikk sin opplæring andre steder og Clonard hadde heller ikke noe slikt monopol på å produsere viktige munker og apostler som denne lokale tradisjonen hevdet. På denne tiden var det ikke uvanlig at munker dro videre til andre klostre og dermed hadde flere enn én lærer. Utdannelsen av helgener som levde mye senere, ble også senere kreditert Finnian. Det er også snakk om mer enn tolv personer, for listene har flere varianter.
Finnian fikk ofte en av sine disipler, den hellige Senach, som senere ble biskop og Finnians etterfølger i Clonard, til å holde øye med de yngre seminaristene i Clonard. En gang rapporterte Senach til den hellige abbeden at han hadde funnet Kolumba knelende i bønn, fjernt fra alt rundt ham, med hendene strukket ut mot himmelen og fuglene sittende på skuldrene. Finnian svarte: «Han er det som vil feire det hellige messeofferet for meg ved min død».
Etter at Kolumba var ferdig utdannet av Finnian, tok han med seg som disipler de hellige Caemban, Fintan av Clonenagh (d. 603) og Mocumin (Mo Cheme). Deretter grunnla han i 548 et kloster i Tír-dá-glas (Tir-da-glas, Tir da glas, Tirdaglas, Tyrdaglas), nå Terryglass ved bredden av Lough Derg i Múscraige Tíre i baroniet Lower Ormond nord i grevskapet Tipperary i provinsen Munster i det sørlige Irland. Dette klosteret ledet han som abbed. Han regnes også som medgrunnlegger av Clonenagh (Cluain Ednech) ved Maryborough i grevskapet Laois (tidligere Queen's County, Leix, Laoighis) sammen med sin disippel Fintan, som ble klosterets andre abbed, og av Inis Celtra (Iniscaltra, Iniscealtra) (Holy Island) i Lough Derg. Det ble sagt at han besøkte Tours og brakte med seg derfra noen relikvier av den hellige Martin.
Kort etter ble Kolumbas lærer Finnian rammet av den «gule pesten», en epidemi på midten av 500-tallet som spredte seg over hele Irland og allerede hadde desimert Irlands hellige. Han flyttet da ut av klosteret i Clonard til nærliggende Ross Findchuill for å hindre at andre ble smittet. Der sang han salme 132: «Dette er mitt hvilested til evig tid, * her har jeg ønsket å bo» (Sal 132,14). Han var klar over sin skjebne og mottok Viaticum (vandringsbrødet) fra sin tidligere elev, Kolumba av Terryglass, før han forlot denne verden, ett med sin herre og mester, Jesus Kristus, og dermed gikk Finnians gamle profeti i oppfyllelse. Finnian døde en 12. desember, enten i 549 (Ulster-annalene) eller 548 (The Four Masters), mens andre kilder oppgir 552 eller til og med 562 eller 564. Han ble gravlagt i sin egen kirke i Clonard. Forfatteren av hans irske biografi skrev: «Som Paulus døde i Roma for kristne mennesker, for at de ikke skulle omkomme i helvete, slik døde Finnian i Clonard for gæliske mennesker, for at de ikke alle skulle omkomme av den gule pesten».
Kolumba ble selv smittet av den gule pesten og døde kort etter, en 13. desember, enten 549 eller 552. Han ble gravlagt i klosteret i Terryglass. Hans minnedag er 12. desember, men dødsdagen 13. desember nevnes også, for eksempel i den hellige Oengus («the Culdee») (Aengus) av Clonenaghs martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso).
I noen biografier sies det at den hellige Colman av Cloyne (ca 530-ca 606) skal ha vært Kolumbas lærer, men dette stemmer ikke med kronologien – Colman var alt for ung. Det må ha vært snakk om en av de rundt femten andre helgenene i Irland med navnet Kolumba som nevnes i Gormans martyrologium.
Kolumbas latinske biografi stammer fra enten 800- eller 900-tallet. I denne perioden forteller annalene om en rekke abbeder av Terryglass som også var abbeder av Clonenagh. Biografien bygger helt klart på den eldre biografien om Fintan, skytshelgen for Clonenagh, og i hele Kolumbas biografi fremstilles Fintan som hans disippel, noe som reflekterer den dominansen Terryglass hadde over Clonenagh.
Biografien forteller at Kolumbas viktigste grunnleggelse var Inis Celtra, som tidligere hadde vært bebodd av Mac Creiche. Den forteller også at en disippel av Kolumba, Mo Cheme, er assosiert med Terryglass og at Kolumbas legeme ble overført fra Inis Celtra til Terryglass av hans etterfølger Nad Cáem. Biografien knytter også Kolumba til Nessán og den hellige Kolumba av Iona.
Terryglass ble et av de rikeste klostrene i Midlands, og dette bidro til å fremme grunnleggerens kult. Klosteret kontrollerte en stor paruchia, inkludert Clonenagh og Inis Celtra. Det hadde gode forbindelser til Tallaght og reformbevegelsen Céli Dé på 800-tallet. Det hadde også gode forbindelser til Lorrha og Kildare, den viktigste kirken i Leinster. På 1000-tallet kom det under innflytelse av Dál Cais, og Brian Bórumas bror Marcán ble abbed av Terryglass og Clonenagh. Det ble et senter for lærdom og litterær produksjon, det mest berømte manuskriptet er Book of Leinster fra rundt 1150, som nå er i Trinity College i Dublin. Det er en betydelig samling av historie, eventyr og dikt på middelirsk. Til tross for sin ærverdige historie opplevde klosteret en brå nedgang på slutten av 1100-tallet og forsvant i praksis fra den klerikale scene. Dets jurisdiksjon ble overført til Lorrha. Vikingene plyndret klosteret flere ganger, og i 1264 ble det brent.