En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Maria Adolfina ble født som Anna Katarina Dierkx den 8. mars 1866 i Ossendrecht i Nederland. Hennes familie var svært fattig og moren døde tidlig. Hun og hennes fem brødre og søstre ble oppdratt av vennlige naboer. Hennes verger var ikke rike på penger, men rike på kjærlighet. Hun fikk mulighet til å gå på skole og ha det litt morsomt i livet. Hennes dype ansvarsbevissthet gjorde at hun var trofast i bønn og religiøs praksis, flittig på skolen og hjelpsom i hjemmet. Hun følte at det var hennes plikt å gjøre noe tjeneste for adoptivfamilien etter å ha fullført grunnskolen. Hun arbeidet en tid i en fabrikk og deretter tok hun arbeid som tjenestepike i en familie. Livets prøvelser ga henne denne lærdommen: Virkelig lykke kan bare tjenes ved lidelse.
Dette viste seg da hun søkte om opptak i ordenslivet. Hun ble spurt hvorfor hun ønsket å bli ordenssøster, og svarte uten å nøle: «Jeg ønsker å lide for Vårherre». Fra da av levde hun ut disse ordene. Hun trådte i 1892 inn i kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) i Antwerpen, og hun tok ordensnavnet Maria Adolfina (Marie-Adolphine). Kongregasjonen var grunnlagt i 1877 av Moder Maria Helena de Chappotin de Neuville. Maria Adolfina aksepterte all slags arbeid, simpelt, tungt eller kjedelig, under alle forhold, uten å klage. Hun arbeidet stille og fredelig. Hun lengtet alltid etter å gi sitt liv for Herren.
Kongregasjonen var dratt til Kina for første gang i 1886. Syv søstre, blant dem sr. Maria Adolfina, kom til Kina i 1899 sammen med den hellige biskop Frans Fogolla, som var koadjutor-biskop for den apostoliske vikaren av Shanxi [Shansi], den hellige biskop Gregor Grassi. Av de syv var tre franske, to belgiske og tre italienske. De kom til Taiyuan [T'ai-yüan] i provinsen Shanxi, hvor de overtok ansvaret for barnehjemmet «Den hellige Pascals hjem» med 200 foreldreløse barn, i påvente av andre oppgaver som søstre på sykehuset, som ennå ikke var ferdigbygd. De startet også noen små helsestasjoner, et hjem for spedbarn og et for småbarn.
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne. Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred».
Biskop Grassi ba søstrene innstendig om å kle seg i kinesiske klær og komme seg unna, men de foretrakk å risikere livet sammen med sin biskop. De prøvde å få barna i trygghet, men de ble tvunget tilbake, og etter at de nesten var fanget i flammene fra brennende hus, ble de tatt med til Herberget. Til herberget brakte man også biskop Fogolla, de hellige fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den hellige fransiskanske legbroren Andreas Bauer.
Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.
I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem.
Imens ventet søstrene på at det skulle bli deres tur. De tok av seg slørene og la dem over øynene, og slik blottet de sine nakker slik at soldatene skulle treffe dem med sverdene. Søster Maria della Pace istemte «Te Deum» og de andre falt inn og sang videre inntil sangen stilnet da den siste ble drept. Søstrene ble protomartyrer for sitt institutt. Til slutt vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.
Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.
Da nyheten om de syv søstrenes tragiske død nådde Roma den 22. september 1900, annonserte Moder Maria Helena de Chappotin de Neuville nyheten til kommuniteten mens tårene rant: «Huset i Taiyuan har blitt ødelagt og alle søstrene er drept. De er nå mine Syv sorger og Syv gleder. Nå kan jeg i sannhet si at vi har syv genuine fransiskanske misjonssøstre av Maria».
Maria ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Hun ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.