En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Maria av St. Natalia ble født som Johanna Maria (Jeanne-Marie) Kerguin den 5. mai 1864 i Belle-Isle-en-Terre i Bretagne i Frankrike. Hun kom fra en bondefamilie og nøt de enkle gleder med å gå turer i fjell og daler, så på dyr og plukket blomster for Jomfru Maria. På skolen lærte hun lesning, skriving og regning, og hjemme lærte hun å lage mat og spinne. Hun la hele sitt hjerte i å lære det som ble undervist, spesielt katekismen. I svært ung alder mistet hun sin mor, og alt husarbeidet falt på henne.
Hun var 23 år da hun i 1887 søkte om å bli opptatt i novisiatet i kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) i en nærliggende landsby. Kongregasjonen var grunnlagt i 1877 av Moder Maria Helena de Chappotin de Neuville. Johanna Maria tok ordensnavnet Maria av St. Natalia (Marie de Sainte-Nathalie). I ordenslivet fant hun ikke noe arbeid nedverdigende. Hun var glad og arbeidsom i all slags arbeid, som på gården og i vaskeriet, for hun hadde som mål å bli en helgen. En intim union med Gud gjennom bønn var et av hennes midler for å oppnå hellighet, det andre var å gjøre det daglige rutinearbeidet og yte de minste tjenester med kjærlighet.
Fra novisiatet ble hun sendt til Paris, og deretter til Kartago i Afrika. Der ble hun alvorlig syk og måtte sendes tilbake. Deretter lærte hun en ny lekse i Roma, da lidelsens kors ble hennes konstante ledsager. Hun aksepterte det tappert og sa: «Jeg er lykkelig over å lide, fordi lidelse løsriver meg fra verden. Gjennom den ønsker Gud at jeg skal bevise at jeg elsker ham over alle ting».
Kongregasjonen var dratt til Kina for første gang i 1886. Syv søstre, blant dem sr. Maria av St. Natalia, kom til Kina i 1899 sammen med den hellige biskop Frans Fogolla, som var koadjutor-biskop for den apostoliske vikaren av Shanxi [Shansi], den hellige biskop Gregor Grassi. Av de syv var tre franske, to belgiske og tre italienske. Maria av St. Natalia var den eldste av de syv, men også den enkleste og mest ydmyke. De kom til Taiyuan [T'ai-yüan] i provinsen Shanxi, hvor de overtok ansvaret for barnehjemmet «Den hellige Pascals hjem» med 200 foreldreløse barn, i påvente av andre oppgaver som søstre på sykehuset, som ennå ikke var ferdigbygd. De startet også noen små helsestasjoner, et hjem for spedbarn og et for småbarn. Maria av St, Natalia bar sin dårlige helse med stor tålmodighet.
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne. Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred».
Biskop Grassi ba søstrene innstendig om å kle seg i kinesiske klær og komme seg unna, men de foretrakk å risikere livet sammen med sin biskop. De prøvde å få barna i trygghet, men de ble tvunget tilbake, og etter at de nesten var fanget i flammene fra brennende hus, ble de tatt med til Herberget. Til herberget brakte man også biskop Fogolla, de hellige fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den hellige fransiskanske legbroren Andreas Bauer.
Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.
I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem.
Imens ventet søstrene på at det skulle bli deres tur. De tok av seg slørene og la dem over øynene, og slik blottet de sine nakker slik at soldatene skulle treffe dem med sverdene. Søster Maria della Pace istemte «Te Deum» og de andre falt inn og sang videre inntil sangen stilnet da den siste ble drept. Søstrene ble protomartyrer for sitt institutt. Til slutt vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.
Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.
Da nyheten om de syv søstrenes tragiske død nådde Roma den 22. september 1900, annonserte Moder Maria Helena de Chappotin de Neuville nyheten til kommuniteten mens tårene rant: «Huset i Taiyuan har blitt ødelagt og alle søstrene er drept. De er nå mine Syv sorger og Syv gleder. Nå kan jeg i sannhet si at vi har syv genuine fransiskanske misjonssøstre av Maria».
Maria ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Hun ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.