Den hellige Exuperius av Toulouse (d. ~412)

Det som har overlevd, er et sterkt inntrykk av hans personlighet og spesielt den sjenerøsiteten som synes å ha vært hans mest fremtredende karaktertrekk. Han drev et velgjørende arbeid i stor skala på hjemmebane, siden Gallia mens han var biskop, led under vandalenes, alanernes og svevernes plyndringer, men også i utlandet. Den hellige Hieronymus dedikerte sin kommentar til profeten Sakarias til Exuperius i takknemlighet for gaver han hadde sendt til munker i Palestina, Egypt og Libya.

Exuperius levde et asketisk og enkelt liv; han søkte ikke sitt eget, men ga det han hadde til de fattige. For deres skyld solgte han til og med de hellige kar, og av den grunn var han tvunget til å bære den hellige hostie i en vidjekurv og det dyrebare blod i en glassflaske.

Exuperius er best kjent i forbindelse med Bibelens kanon, det vil si hvilke bøker som hørte med i Den hellige skrift. Vi vet at Exuperius skrev til den hellige pave Innocent I (401-17) og søkte råd i en rekke spørsmål, inkludert Bibelens kanon og flere punkter om kirkelig disiplin. Som svar mottok han brevet Consulenti tibi, som var datert februar 405 og inneholdt en liste over autentiske bøker fra paven, og den er identisk med listen som vi kjenner den i dag, inkludert de deuterokanoniske bøker som finnes i den katolske kanon. Påstanden fra ikke-katolske forfattere om at pave Innocent Is kanon ekskluderte apokryfene, er ikke riktig dersom de mener å utvide begrepet «apokryfene» til også å omfatte de deuterokanoniske bøker.

Den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, mente at biskop Exuperius var identisk med retoren av samme navn, men dette avvises nå vanligvis, ettersom retoren var lærer for Hannibalianus og Dalmatius, nevøer av keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324), over et halvt hundreår før biskopens periode. Fra Hieronymus’ brev til Furia av Roma i 394 og fra den hellige Paulinus av Nolas brev til Amandus av Bordeaux i 397, synes det trolig at Exuperius var prest i Roma og senere i Bordeaux før han ble valgt til biskop, men det er mulig at begge disse referansene gjelder en annen person.

Nøyaktig når Exuperius ble biskop, er ikke kjent. At han satt på bispesetet i Toulouse i februar 405 er åpenbart fra pave Innocent Is brev, og en erklæring i et av Hieronymus’ brev til Rusticus er det sikkert at han fortsatt var i live i 411. Det sies iblant at Hieronymus irettesatte ham i et brev til Riparius, en prest i Spania, for å tolerere heretikeren Vigilantius; men ettersom Vigilantius ikke tilhørte bispedømmet Toulouse, snakket Hieronymus trolig om en annen biskop.

Man mener at Exuperius ble tvunget i eksil sent i livet. Han døde rundt 412, vi vet ikke hvor, men Blagnac i det nåværende departementet Haute-Garonne nevnes. Han ble tidlig æret som helgen, og hans samtidige Paulinus av Nola beskrev Exuperius som en av de mest lysende biskopene i Kirken i Gallia, og midt på 500-tallet ble han æret like høyt som den hellige Saturnin (Saint-Sernin) i Toulouse, forteller den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 28. september. Den første martyrologen som la hans fest til denne datoen, var Usuard, som skrev på slutten av 800-tallet. 14. juni nevnes også som minnedag.