Den hellige Urban I var i følge LP romer og sønn av en Pontian.
Vi vet nesten ingenting om Urban, selv om det finnes mange (ikke særlig troverdige) overleveringer. LPs opplysninger er kommet til i begynnelsen av 500-tallet, for eksempel at han insisterte av de hellige kar skulle være laget av sølv, og at han sørget for kirkesølv (inkludert patenaer) for 25 titularkirker. Opplysningene om at han selv var bekjenner i keiser Diokletians (284-305) tid, er anakronistisk fantasi; noe av det lånt fra Cecilias legende, som Urban er blitt forbundet med.
Cecilia-legenden fra 800-tallet forteller at Urban omvendte og døpte Cecilia (og kanskje Valerian, hennes brudgom, og hans bror Tiburtius). I år 230 skal Urban ha bygd kirken hvor St. Cecilias relikvier hviler, på stedet for hennes martyrium i Trastevere.
En enda yngre legende forteller at under forfølgelsen skjulte Urban seg sammen med andre kristne i katakombene. Han ble tatt og mishandlet, men maktet likevel å spotte de romerske guder og fikk veltet en statue av Jupiter. Til slutt ble han halshogd sammen med flere kristne.
Dette skal ha imidlertid ha skjedd under Septimus Severus, altså mellom år 193-211, og det var før Urban ble pave. Hans pontifikat falt i sin helhet i regjeringstiden til keiser Alexander Severus (222-235), som var fri for forfølgelser.
Denne keiseren var tilhenger av religiøs eklektisisme og beskyttet også kristendommen. Hans mor Julia Mammaea var en venn av den alexandrinske kirkefaderen Origenes, tidens viktigste greske teolog. Hippolyt tilegnet sitt verk om oppstandelsen til henne. Resultatet var at de kristne levde i fred, selv om deres legale status ikke ble endret. Funn i katakombene viser at Kirken økte svært mye i størrelse på denne tiden.
Under Urban fortsatte (antakelig) skismaet med motpave Hippolyt å splitte den romerske kirken, men ingenting er kjent om noen forbindelse mellom de to. Urban opprettholdt den samme holdning mot skismatikerpartiet og deres leder som forgjengeren. Det var sannsynligvis i hans pontifikat at Hippolyt skrev sin Philosophumena med voldsomme angrep på Callistus.
Urban skal ha gitt sitt samtykke til at Kirken anskaffet seg eiendom. LPs opplysninger om at han omvendte mange med sine prekener, kommer fra Cecilia-legenden.
Urban døde den 19. eller 23. mai 230 i Roma, og ble gravlagt den 25. mai. Sannsynligvis døde han en naturlig død, ettersom det var fred på denne tiden. Opplysningen i LP og Cecilia-legenden om at han ble gravlagt i Praetextatus-katakomben, skyldes en sammenblanding med en bekjenner ved samme navn som er nevnt både av den hellige Kyprian (i flere brev) og Eusebius. Dette var sannsynligvis en biskop av et annet sete, som må ha dødd mens han var på besøk i Roma. I virkeligheten ble han, som Hieronymus' martyrologium fra 400-tallet bekrefter, gravlagt i Callistus-katakomben, hvor en gravplate som bærer hans navn med greske bokstaver, er blitt funnet.
De mange Urban-kirkene som minner om ham, ble for det meste bygd under senere Urban-paver. Hans fest den 25. mai sto i den romerske kalender til 1969.