Julens mysterium:
VERDENS LYS: I Lorenzo di Monacos krybbebilde (1406 – 10) er Jesu stråleglans så sterk at det ved første øyekast kan se ut som om han svever inne i grotten.
Hva betydde det for verden den gang Jesus ble født og hva betyr det for oss i dag?
Tekst: sr. Anne-Lise O.P.
Jeg har lyst til å begynne med en helt personlig beretning:
De første fem år av mitt liv (1940 – 45) var krigen det eneste jeg visste om. Min far var i motstandsbevegelsen, og vi så ham sjelden. Én ting var jeg sikker på: Han kom alltid hjem til jul. Dette var årets høydepunkt, jeg følte en usigelig forventningsglede og deretter en slags forløsning, slik som barn kan oppleve det.
Når han reiste igjen, raste verden sammen – kanskje skulle han aldri komme tilbake. Min store trøst var å pynte en potteplante med julepynt og så få familien til å gå rundt den og synge julesangene, midt på sommeren! For når Jesu fødsel skulle feires, da skulle også pappa komme hjem – og da var det fred, og alt var godt!
«Da jeg ble katolikk og fikk gå til første hellige kommunion, var det som fullbyrdelsen av noe jeg hadde ventet på hele mitt liv. Endelig bodde Jesus i hjertet mitt!»
Jeg gikk på St. Sunniva skole. Åpningen av julekrybben i søstrenes kapell var som å være i himmelen! Englene, hyrdene på marken, de hellige tre konger – og midt i krybben Maria og Josef med Jesusbarnet i sin midte.
I tabernaklet var Jesus virkelig tilstede i alterets sakrament (eukaristien) og jeg likte å sitte der hver dag etter skoletid. Jeg ventet på Herrens komme!
Da jeg ble katolikk og fikk gå til første hellige kommunion, var det som fullbyrdelsen av noe jeg hadde ventet på hele mitt liv. Endelig bodde Jesus i hjertet mitt! Og min første julenattsmesse i St. Olav domkirke, med alle de skjønne sangene som lød fra koret, ble min ungdoms største opplevelse. Gud var blitt menneske for at vi skulle få del i det guddommelige liv. Kunne man vente på noe større og bedre? Da tidens fylde kom, sendte Gud sin sønn. Han kom for å frelse alle, absolutt alle mennesker som Gud har glede i!
Mystikeren Angelus Silesius skrev at om Jesus var blitt født i Betlehem aldri så mange ganger, ville det vært forgjeves om han ikke også ble født i menneskenes hjerter: «Om Kristus tusen ganger ble født i Betlehem, men ikke i ditt hjerte, da var du evig tapt.»
Den danske salmedikteren Brorson lot seg inspirere av Fr. Johannes Tauler og skrev den vakre julesalmen: «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i sin hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt.»
«Akkurat som da er budskapet fred på jorden, og hva er mer aktuelt enn det idag?»
I klosteret feirer vi julenatten i all stillhet:
Etter matutin og midnattsmessen går vi i stillhet til refektoriet som er julepyntet. Der inntar vi et lite måltid. Vi bærer med oss ordene fra inngangsverset i julemessen som er tatt fra Salmenes bok: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.» (Sal. 2,7) Det fortsetter:
«Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgensrødens fang.» (Sal.110,3)
Derfor er stillheten så viktig for oss julenatt, vi dveler ved mysteriet – og tar det innover oss.
Juledag feirer vi at Jesusbarnet er født og ligger i en krybbe: «Puer natus est nobis» (Et barn er oss født). Da ønsker vi hverandre «god jul» og fortsetter sangen gjennom hele dagen. Ordet «Christmas» (Kristmesse) uttrykker bedre hva det dreier seg om, og liturgisk skjer det store underet igjen: Vi er virkelig med i det som skjedde den gang i Betlehem. Guds nærvær i våre hjerter skal prege hele vårt liv og alle våre handlinger. Akkurat som da er budskapet fred på jorden, og hva er mer aktuelt enn det idag? «Vår egen» representant i Nato, generalsekretær Jens Stoltenberg, minner oss om at vi ikke må glemme opptrappingen av kjernefysiske våpen og hvilken trussel den utgjør for verdens sikkerhet. Pave Frans har formidlet samme budskap under sin nylig avsluttede reise til Thailand og Japan.
Sa ikke Jesus i Bergprekenen at de som skaper fred, er salige? «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matt. 5,9)
«Vi feirer det største som noensinne har skjedd i verdenshistorien: At Gud er blitt menneske, slik at vi kan få del i det evige liv.»
Vår pave Frans er virkelig vår tids profet i handling som i ord, et eksempel til etterfølgelse.
Jeg anbefaler dere alle å lese hans apostoliske brev «Admirabile Signum» om betydningen og viktigheten av Jesu fødsel og vår julekrybbe-tradisjon. Krybben er et tegn på inkarnasjonens mysterium, selve grunnlaget for vår tro.
Vi feirer det største som noensinne har skjedd i verdenshistorien: At Gud er blitt menneske, slik at vi kan få del i det evige liv.
Og frelsen er forkynt til alle mennesker!
Allerede annen juledag feirer vi den hellige Stefan, Kirkens første martyr, deretter de uskyldige barns dag. Så julen er ingen idyll og heller ingen virkelighetsflukt.
Vi venter på jordens endelige forløsning og Jesu Kristi tilbakekomst i de siste tider. Da skal alt kjød se frelsen fra vår Gud. (Luk.3,6; Jes.52,10)
«Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av glede datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg,
Rettferdig og rik på seier» (Sak. 9,9)
Les mer