Ifølge legenden ble Salus Populi Romani malt på bordplate tilvirket av Kristus
PAVENS PILEGRIMSBØNN: Pave Frans ber foran Salus Populi Romani i basilikaen Santa Maria Maggiore, Roma, 15.3.2020. Foto: Vatican Media / Handout via REUTERS / Scanpix
Foran en tom Petersplass, 27. mars 2020, midt under Covid-19-pandemien, ledet Pave Frans sakramentstilbedelsen og gav sin ekstraordinære velsignelse av urbi et orbi – Roma og verden. Under denne bønnestunden vendte paven seg mot et stort ikon av Maria og ba stille. Ikonet er kjent som Salus Populi Romani. Hvorfor vendte Pave Frans seg, og med ham de troende, mot dette bildet?
Tekst: Therese Sjøvoll
Mariaikonet Salus Populi Romani er et mirakuløst bilde og blant alle mariafremstillinger i Romas kirker er dette ikonet det kanskje mest ærede og elskede. Ikonet ble brakt til Peterskirken i anledning urbi et orbi-velsignelsen, og vanligvis henger bildet i Cappella Paolina i Santa Maria Maggiore, som er Romas største Mariakirke. Salus Populi Romani er det romerske folks beskytterinne, og direkte oversatt betyr navnet «det romerske folks helse og frelse». Bildet har en lang historie og et nært og kjært forhold til Romas befolkning. Som katolikker er vi, på et vis, alle romere, sa Pave Benedikt XVI (7.5.05), og på et vis er Salus Populi Romani alles beskytter.
NYRESTAURERT:
Mariaikonet Salus Populi Romani ble restaurert i 2018.
Theotokos og hodegetria
Salus Populi Romani er tydelig forbundet med Østkirkens billedverden, og ikonet er bysantisk i form, utførelse, og utrykk. Ikonet viser Maria med Jesusbarnet: Theotokos – Gudefødersken eller Guds mor på gresk. Bildet tilhører en bil-ledtype kalt hodegetria som betyr «hun som viser vei». Denne billedtypen stammer fra Hodegonklosteret i Konstantinopel, angivelig anlagt på 400-tallet. Dette marianske klostret huset de blinde, og navnet stammer fra veiviserene – hodegoi, som ledet de blinde til klostrets mirakuløst helbredende kilde.
Maria er rank og dronninglik i dette ikonet, og hun bærer en gullkantet blå kappe over en purpurfarget tunika. I sin venstre hånd har hun en tøyduk, lik et seremonielt tøystykke kjent fra keiserlig tradisjon. Klærne og holdningen viser til hennes dronningverdighet, og bildet fikk fra omkring 1240 tilnavnet Regina coeli, «Himmeldronningen». Under en periode av bildets lange liv bar både Maria og Jesusbarnet kroner smykket med edelstener, men disse har blitt fjernet og befinner seg nå i Peterskirkens skattkammer.
Jesusbarnet, med evangelieboken under armen, hviler på Marias venstre arm og hans utrykk er livlig fremfor strengt. Frelserbarnet løfter høyre hånd og to fingre i velsignelse, mens han ser halvt på sin mor og helt inn i evigheten. Marias blikk er på lignende vis vendt mot oss og mot evigheten, mens hun ømt holder om barnet som hviler i hennes favn. Bildet inviterer oss til å fokusere på Kristus og evangeliene. Så nær som Maria var sin sønn, vil Maria at vi skal komme Jesus. Maria viser oss veien.
KRONET:
Tidligere bar Maria og Jesusbarnet krone og juveler.
Opprinnelse
Ikonet er nyrestaurert (2018), men vi kan likevel ikke være helt sikker på hvordan det så ut da det ble malt, ettersom det har blitt overmalt flere ganger gjennom århundrene. Vi vet heller ikke når og av hvem ikonet ble malt. Kunsthistorikerene kan ikke enes om dateringen: Mens noen hevder at bildet ble malt på 400-tallet, dateres det av andre til så sent som 1200-tallet. Atter andre mener det ble malt på 1400-tallet. Legendene forteller imidlertid at dette bildet ble malt allerede på Jesu tid.
Middelalderlegendene beretter at Salus Populi Romani ble malt av apostelen Lukas. Etter korsfestelsen flyttet Maria inn i Døperen Johannes' hus. Da hun flyttet fra sitt gamle hjem, tok hun med seg et bord som Jesus selv hadde tilvirket i den hellige Josefs verksted. Da Lukas malte dette portrettet, malte han rett på bordplaten Jesus hadde laget. Mens Lukas malte, fortalte Maria historier fra Jesu liv som apostelen Lukas senere nedtegnet i evangeliene.
Reisen til Roma
Flere reiseskildringer beskriver hvordan Salus Populi Romani fant veien til Roma. Den hellige Helena (ca. 250 – 330), mor til den første kristne keiser Konstantin den store (272 – 337), skal ha oppdaget ikonet på en av sine pilegrimsreiser til Det hellige land. Sammen med flere viktige relikvier tok Helena med seg bildet til Konstantinopel, der Konstantin reiste en kirke for å ære ikonet.
En annen skildring forteller at Salus Populi Romani ankom Roma fra Kreta i 590, under Pave Gregor den stores pontifikat (590 – 604). Pave Gregor tok selv i mot bildet da det seilte opp Tiber-elven i Roma, i en blomstersmykket båt.
Mirakuløse bilder
Fra og med 1400-tallet har Salus Populi Romani hatt status som et mirakuløst bilde, men hva er egentlig et mirakuløst bilde? I katolsk tradisjon finnes det bilder «laget uten hender» og bilder «båret ned fra himmelen av engler». Bilder kan være mirakuløse, fordi det skjer noe mirakuløst med selve bildet: Bildet kan for eksempel begynne å gråte eller blø. Bilder kan flytte eller gjemme seg. Mirakler kan skje gjennom bildet, slik som for eksempel helbredelse. Felles for alle disse mirakuløse eller undergjørende bildene er at de har en kraft som påvirker oss og som utretter ting i våre liv. Mirakuløse bilder viser til en virkelighet som er større en vår forstand, og de virker for det gode.
PAVE I 12 TIMER: Ca. 12 timer etter at han var valgt til Kirkens nye pave besøkte pave Frans Santa Maria Maggiore. Han la en en bukett blomster på alteret foran Salus Populi Romani og ba. Foto: Vatican Media / Handout via REUTERS / Scanpix
Romas beskytterinne
Hvorfor regnes Salus Populi Romani som mirakuløst? Ikonets opprinnelse er tilslørt og mystisk. Kanskje er det malt av apostelen Lukas? Et portrett av Guds mor, malt av en helgen i nærvær av den hellige Maria, på en treplate Frelseren selv har tilvirket?
Salus populi Romani har også utrettet mirakler. Under den hellige Gregor den stores pontifikat raste pesten i Roma, og drepte familier for fote. I et forsøk på å ende pesten, under påskehøytiden i 590, bar Gregor ikonet i en prosesjon gjennom byen til Peterskirken. Foran bildet, ved Hadrians mausoleum nær Peterskirken, løste pesten og dens urolige luft seg opp mens englene sang Regina coeli, laetare, alleluia. Så viste en Herrens engel seg for Gregor. Det var erkengelen Mikael, den ondes bekjemper. Mikael satte sitt blodige sverd tilbake i skjeden, og da pesten tok slutt, fikk Hadrians mausoleum navnet Engleborgen – Castel Sant’ Angelo.
Siden har flere paver hatt en spesiell devosjon for Salus Populi Romani. I 1837 ba pave Gregor XVI foran ikonet om at koleraepidemien som herjet måtte ta slutt, og senere har Pave Piux XII, Johannes Paul II, og Benedikt XVI også vendt seg mot ikonet i bønn.
Salus Populi Romani har også en spesiell betydning for pave Frans. Dagen etter hans innsettelse som biskop av Roma, 13. mars 2013, tok pave Frans med seg en liten bukett blomster da han skulle besøke madonnaen som beskytter Roma. På marianske festdager og i mai måned ber paven gjerne rosenkransen i Capella Paolina, foran dette bildet. Før og etter apostoliske reiser pleier paven også å avlegge et besøk hos Romas beskytterinne for å be om hennes forbønn.
Be for oss
Da paven gav sin ekstraordinære urbi et or-bi-velsignelse i mars, under den pågående koronapandemien, var Salus Populi Romanis nærvær en oppfordring til de troende om å søke trøst, beskyttelse, og helbredelse hos vår mor Maria. For som paven engang sa (28.01.18):
I turbulente tider bør vi samle oss under kappen til Guds hellige mor …[for] med sin kappe verner hun sine sønner og døtre over hele verden.
Samlet, under hennes kappe, henvender vi oss til vår Mor: Salus Populi Romani, be for oss!
Be for verdens helbredelse og frelse!
Artikkelen ble først trykket i St. Olav kirkeblad nr. 2 – 2020. Hele bladet kan leses her.
Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen
St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk her.
Du kan også tegne gratis abonnement på papirutgaven ved å fylle ut dette skjemaet.
St. Olav kommer i fire utgaver av ca. 90 sider pr. år.
Les mer om koronapandemien
- Sr. Anne Bente Hadland: Jeg savner dødsforakten
- Prof. Werner G. Jeanrond: Verden, troen og Kirken på den andre siden av korona
- Iben Thranholm: Katolikker må igjen velge mellom Gud og keiseren
- Terje Osmundsen: Gjenreisning etter korona: Den nye kapitalismen formes nå
- Pest og håp i middelalderen