Publisert 27. januar 2022
|
Oppdatert 27. januar 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Nytt foredrag tirsdag 8. februar kl. 19.30
Bilde
LYDEN AV ET FOREDRAG:Tirsdag 8. februar foredrar sr. Ragnhild Marie Bjelland i Katolsk Forum, St. Dominikus kloster. Foto: Sta. Katarinahjemmet
Endelig! Etter et par år med pandemi-lukkede dører åpner St. Dominikus kloster Katolsk Forum for nye foredrag.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Først ute var sr. Anne Bente Hadland. Tirsdag 25. januar foredro priorinnen ved Sta. Katarinahjemmet om de 21 koptiske martyrer i Algerie under tittelen «Martyriets økumenikk». 8. februar er det sr. Ragnhild Marie Bjellands tur.
– Ditt foredrag bærer den poetiske tittelen «I begynnelsen var lyden» og handler om liturgi og liturgisk musikk, et stort tema. Hva har du grepet tak i?
– Det er ikke umiddelbart helt enkelt å svare på. Jeg vil prøve å gi tilhøreren et inntrykk av hva lyd er, hva musikk er, hvordan det preger og «fargelegger» vår levde tro, vår liturgi, sier sr. Ragnhild Marie, som er utdannet operasanger fra Rogaland Musikkonservatorium og Statens Operahøyskole. Hun er dessuten medlem i Dominikanerordenens Internasjonale liturgiske kommisjon i Roma.
– Hvorfor har du valgt denne vinklingen?
– Det er alltid viktig for meg å formidle at liturgi – liturgisk musikk og selve feiringen av liturgien – er en levende størrelse, ikke en teoretisk øvelse. Det hjelper ikke hvor mye man enn kan om liturgi og musikk i teorien om det ikke videreformidles naturlig, sier hun og røper at det ikke bare er dører og ører som åpnes denne kvelden: Publikum skal åpne munnen også!
Det blir nemlig praktisk demonstrasjon av liturgisk musikk underveis.
– Ja, det blir det. Vi skal synge, bekrefter sr. Ragnhild Marie, som til daglig arbeider med liturgiske spørsmål, salmebok, tidebønnebok, seminarer og foredrag. Hun har opptrådt i store operaoppsetninger, og er for tiden engasjert i et tidebønn-prosjekt: Søstre på Katarinahjemmet og brødre i St. Dominikus kloster synger inn laudes og vesper for de fire ukene.
Ønsker et ekte uttrykk
For sr. Ragnhild Marie er en vakker liturgi med godt fremført musikk er viktig, men det aller viktigste er ektheten i feiringen.
– Jeg foretrekker en enkel, resitert liturgi fremfor en tilgjort. For å sitere meg selv i én av mine artikler:
Vi må vokte oss vel for å iføre oss en liturgisk stil og klesdrakt som mer enn noe annet kan fremstå som keiserens nye klær, eventyret som jeg håper dere alle kjenner; keiseren som var så forfengelig at ingenting var vakkert nok. Enden på visen er at han blir iført helt imaginære klær og i sin forfengelighet klarer han ikke å se utover sin egen person, han innser ikke at han er naken.
Lesser vi på med ytre elementer og bevegelser som ikke er begrunnet, risikerer vi at vi ingenting annet tilføyer enn mengder med stoff og at liturgien blir naken og tom. Hvorfor kneler vi – hvorfor står eller sitter vi? Kneler vi fordi vi tror vi skal, eller gjør vi dette som et ekte uttrykk for noe i vårt indre? Blir vi mer katolske eller fromme jo flere bevegelser vi klarer å utføre i løpet av en messe?
Forstå meg rett, jeg ønsker ikke hverdagslige messer med en prest iført vadmelsstoffer og beksømstøvler, jeg vil ha ekte og sunne messer; jeg vil kjenne Gud på kroppen, jeg vil føle, smake og kjenne troen, jeg vil ha hjelp til å nærme meg Mysteriet. Vadmel eller blonder, det kommer ut på ett, det, om bare uttrykket er ekte.
Det som er tilgjort og kunstlet, vil til syvende og sist alltid bli avslørt; ‘Se, han har jo ingen klær på seg!’
– Hva håper du at tilhørerne skal sitte igjen med etter foredraget?
– Jeg håper at tilhørerne kan sitte igjen med åpne sinn og nysgjerrighet, og med et ønske om å lære mer, sier sr. Ragnhild Marie.
GLAD:Prior p. Jon Atle Wetaas ved St. Dominikus kloster er glad for atter å kunne åpne dørene til Katolsk Forum. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Står i lang tradisjon
Bilde
Brødrene ved St. Dominikus kloster er godt igang med Katolsk Forums foredrag igjen etter en altfor lang korona-pause.
– Foredragene i foredragssalen vår har pågått så lenge jeg har kjent klosteret, altså i omlag 40 år, og er ment som refleksjon over hvordan kunst, kultur, religion, antropologi og historie, dagsaktuell som gammel, berører oss alle i det samfunnet vi lever i, på en eller annen måte, og binder oss sammen, sier prior p. Jon Atle Wetaas.
Han mener at ettersom alt har vært nedlukket i lang tid, er det kanskje enda viktigere å gi folk muligheten til å kunne forstå det som foregår under kirkens messer og gudstjenester.
– Forstå hvorfor liturgien er som den er, og hvordan dagens praksis er blitt til, sier han.
– 8. februar kommer som nevnt sr. Ragnhild Marie Bjelland fra Sta. Katarinahjemmet til dere for å foredra om om liturgi og liturgisk musikk under tittelen «I begynnelsen var lyden». Hvordan melder man seg på?
– Foredragene er gratis og uten påmelding. Smittevernreglene må vi selvsagt overholde,
så antall deltagere er fortsatt begrenset, forteller prioren ved klosteret som i 2021 feiret 100-årsjubileum.
– Vi ønsker både gamle kjente og nye ukjente ansikter hjertelig velkommen!
Dominikus kloster tilhører dominikanerordenen, Ordo Fratrum Praedicatorum, som på norsk blir Prekebrødrenes orden og forkortes O.P.
Kommuniteten i Oslo grunnlagt i 1921, og holdt først til i en sveitservilla på den løkkegård som i dag utgjør klosterets hageanlegg. Kirken ble innviet i 1927.
Klosteranlegget ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl.
Feiret 100-årsjubileum i 2021.
Klosteret er viet ordensgrunnleggeren St. Dominikus.
Laudare – benedicere – praedicare (lovprise – velsigne – forkynne) er brødrenes credo. Valgspråket er Veritas (Sannhet).
