Protestanten Nikolai F. S. Grundtvig burde være av stor interesse for katolikker, mener p. Hallvard Hole.
Bilde
MIN TRO: Troen ble et aktivt valg, et valg som via studiene overbeviste ham om at økumenikk og teologi først og fremst ikke er noe som praktiseres over et skrivebord. «Det er i liturgien, forkynnelsen og det daglige livet i fellesskapet og i tjenesten for andre, at ordet blir kjød og troen levende.» Foto: Privat.
Tekst: Linda Therese Utstøl
P. Hallvard Hole disputerte i høst med en doktorgradsavhandling som sammenligner menneskesynet til den katolske teologen Johann A. Möhler med den protestantiske presten Nikolai F. S. Grundtvig.
Forbindelsen mellom avhandlingen og sin egen trosreise kan p. Hallvard trekke helt tilbake til 1920-tallet. Da hans oldefar gikk med tanker om å konvertere, leste han Möhlers «Symbolikk» fra 1832. Oldefaren nevner denne i sin konversjonshistorie som en av de teologiske bøkene han hadde mest utbytte av underveis.
Slekten på hans farmors side har vært katolsk helt siden hennes far, mor og tante konverterte for snart hundre år siden. Selv om p. Hallvards mor tilhører Den norske kirke, ble han og hans søstre døpt i St. Paul kirke i Bergen. Der gikk han også til første kommunion. Han var aktiv ministrant i St. Teresia da familien flyttet til Hønefoss og ble konfirmert av biskop Gran. Foruten noen «opphold» i troslivet, som ikke er uvanlig når man er ungdom, forteller han, var han aktiv på leirer i regi av NUK. Da han var 16 år følte han imidlertid på et kall som kom via hellige Frans av Assisis eksempel.
Ville bli som Frans
– Det hendte i en periode da jeg var søkende. Jeg hadde ikke noen klar idé om hva jeg egentlig lette etter, men jeg søkte meg i hvert fall bort fra der jeg var. Det første året jeg var på VGS pendlet jeg til Oslo og Kristelig Gymnasium. Det andre året flyttet jeg tilbake til Bergen. Sent på høsten i 2001 leste jeg Carl Fredrik Engelstads bok om Frans av Assisi «Trubadur og helgen» og det var en tanke som festet seg, at jeg ville bli som Frans.
Nå ble troen som hadde vært del av hans barn- og ungdom et mer aktivt valg. Etter skolen flyttet han inn i St. Hallvard kloster på Enerhaugen og dro senere til Polen for å tre inn i fransiskanerordenen og studere teologi. Senere, etter et par år i virke som prest i Norge, fikk han muligheten til å studere videre på deltid ved Det teologiske fakultetet i Wrocław, der han tidligere hadde fullført en mastergrad i teologi. Disse studiene munnet ut i en avhandling om Grundtvig og Möhler.
– Siden jeg er noe så utypisk som norskættet katolikk fra barnsben av, har jeg vært i den situasjonen at luthersk tros- og kirkeliv i stor grad har vært fremmed for meg. Erfaringene jeg har hatt med økumeniske møter opp gjennom årene har heller ikke hjulpet meg til å bli mer positivt innstilt. Møtet med Möhler og Grundtvig, derimot, har sånn sett gitt meg et større økumenisk håp.
«Menneske, du er fri, men overgi din frihet til Gud og du skal få den tilbake helliget.»
Johann A. Möhler
Enhet
– Forskjellen mellom katolsk og luthersk lære utviklet seg på bakgrunn av Luthers kritikk av Den katolske kirkes avlatspraksis, som på det tidspunktet hadde nådd et visst nivå av absurditet og parodi på det kristne liv. En praksis som absolutt kunne gi inntrykk av at den Den katolske kirke mente at mennesker kunne frelse seg selv ved gode gjerninger, forteller p. Hallvard.
Grundtvig og Möhler er aktuelle for den økumeniske dialogen i våre dager, fordi deres teologi samklanger mer harmonisk enn for eksempel «Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren» som kom ved tusenårsskiftet, mener p. Hallvard. Felleserklæringen er blitt kritisert av ledende teologer på begge sider for ikke å ha fått bukt med sentrale forskjeller. Grundtvig og Möhler viser i større grad vei mot enighet, fordi de ikke tar utgangspunkt i mennesket som synder, men som skapt i Guds bilde.
– Det gir et bedre utgangspunkt for å forstå hvordan Gud har handlet fra det øyeblikket mennesket trengte forsoning og frelse.
RETTFERDIG: Grundtvig og Möhler er viktige nøkler for å forstå menneskets relasjon til Gud og hvordan forstå rettferdiggjørelse. Foto: Privat.
Mennesket i Guds bilde
Bilde
– Utgangspunktet for arbeidet var ønsket om å bringe litt skandinavisk teologi inn på det økumeniske feltet i Polen. Valget falt på Grundtvig, både fordi han er viktig i skandinavisk sammenheng og fordi han burde være av stor interesse for katolikker, forteller p. Hallvard.
Det er først og fremst møtet med Grundtvig som har gjort størst inntrykk og som har gitt flest impulser til p. Hallvards eget trosliv.
– Det var ideen om menneskets vekst som grep meg mest. Det har gitt meg en mer grunnleggende forståelse av meg selv som kristen og hva et liv i Kristus betyr. Kort sagt, det er underveis i våre liv at Gud åpenbarer seg selv og hva det betyr at han har elsket oss. Det er dette Gud har skapt oss til. Han er så kreativ at vi stadig kan la oss overraske av hans kjærlighet.
Möhler ble aktuell da p. Hallvard søkte etter en katolsk teolog å sammenligne Grundtvig med. Begge har hatt stor innflytelse på teologi og kirkeliv i sine respektive miljøer, men viktigst er det at både Möhler og Grundtvig interesserte seg for mennesket. Både Möhler og Grundtvigs menneskesyn tar utgangspunkt i at mennesket ble skapt i Guds bilde. Dette danner grunnlaget for hvordan de møter teologiske problemer på, som har å gjøre med alt fra syndefall, frelseshistorie og inkarnasjon, til sakraments- og kirkelære, forteller p. Hallvard.
«Menneske-Livet i sin allerdunkleste, sin allerfattigste og sin allerureneste Skikkelse, [er igrunden] av samme Art, som Menneske-Livet i sin allerrigeste, allerreneste og allerklareste Skikkelse, saa at, for at sige alt med eet Ord, Røveren paa Korset havde samme Menneske-Liv tilfælles med Guds eenbaarne Søn, Vorherre Jesus Kristus.»
Nikolai F. S. Grundtvig
Mellom Gud og mennesket
– Möhler baserer seg på en klassisk katolsk forståelse av gudsbildet som er knyttet til forstand og vilje, dette gjør mennesket i stand til å elske sin Skaper. Mens Grundtvig identifiserer gudsbildet med ordet og menneskets evne til tale og formidling, og dermed også til å gi sitt tilsvar til Ordet fra Gud. Det som imidlertid utpeker seg som den viktigste økumeniske samklangen mellom de to teologene er at de hver på sin måte legger dette til grunn for all kommunikasjon eller kommunion mellom Gud og mennesket.
P. Hallvard forteller at Grundtvig utfyller den katolske inkarnasjonsteologien som legger til grunn at prinsippet for menneskets forening med Gud er det samme i skapelse som i frelse, at Gud skjenker sin nåde ovenfra. Han peker i sin teologi på at det er de samme menneskelige «kreftene» i det syndige mennesket, som i Adam og Eva før syndefallet.
– Det betyr også at gudsordet må lyde menneskehjertet for at mennesket skal bli forenet med Gud. Det kan kanskje virke opplagt, men det absolutt ikke opplagt i «Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren». Nyanseringene i erklæringen, som fremhever de substansielle og utfordrende forskjellene mellom katolikker og lutheranere, dreier seg nettopp om menneskets rolle i egen frelse. Dette kan Grundtvig og Möhler bidra til å oppklare ytterligere.
Teori som praksis
P. Hallvard mener det er viktig å påpeke at økumenikk og teologi først og fremst ikke er noe som praktiseres over et skrivebord. Det er i liturgien, forkynnelsen og det daglige livet i fellesskapet og i tjenesten for andre, at ordet blir kjød og troen levende. Teologien kan ikke være løsrevet fra det.
– Når man setter seg inn i Grundtvigs verden, kan man egentlig ikke unngå å bli grepet av hvordan teologi, forkynnelse og diktning forenes. På grunn av det har jeg vel også kommet til at teologi, som i grunn vil si troen, burde komme til uttrykk i noe mer enn tørre ord på et ark, men også anta mer kreative og kunstneriske uttrykk. For min egen del er veien nok kortest til sangen og hymnene som uttrykk for en levende tro.
– Samtidig har du valgt å skrive en doktorgrad, hvorfor det?
– Med utgangspunkt i den korteste definisjonen av teologi fra hellige Anselm, at «troen søker å forstå», er doktoravhandlingen min et lite bidrag til forståelsen av vårt og hele Kirkens liv i Kristus. Sånn sett er vi jo alle teologer når vi ber og forsøker å forstå våre liv i lys av troen. En avhandling er en mer metodisk og systematisk måte å gjøre det på og forhåpentlig vil det komme til nytte alle de steder Gud kaller meg til å formidle evangeliet. Samtidig bekrefter den at økumenikk ikke er noen som først og fremst kan praktiseres over et skrivebord, men gjennom bønn og praksis, noe som for øvrig gjelder teologi som sådan.
Personlig, forteller p. Hallvard er han introvert av natur og trives best som lytter. Det er den rollen han har stort sett har hatt som prest, enten i skriftestolen eller forskjellige sjelesørgeriske sammenhenger. Men en ting som står klarere for han i dag, etter å ha kjempet seg gjennom Möhler og Grundtvig, er at troen vokser, slik som hele mennesket vokser.
– Det hjelper å ha et slikt perspektiv i sjelesorgen, særlig for å hjelpe gjennom litt vanskeligere perioder for troen. For min egen del trygger det meg i troen og gir håp at troen ikke er en «av og på»-bryter. Selv om man føler seg svak i troen, er ikke det nødvendigvis så farlig, men tvert om kan det åpne nye perspektiver alt etter hvor Gud ønsker å lede oss, sier p Hallvard.
Pater Hallvard Hole
Født desember 1984, Bergen.
Har for tiden i studiepermisjon fra OKB.
Bor for tiden på Collegio Internazionale Sant'Antonio i Roma.
Trådte inn i Mindrebrødrenes orden (fransiskanerne) i 2005.
Ordinert til prest i 2012.
Aktuell med avhandlingen: «Johann A. Möhler og Nikolai F. S. Grundtvigs teologiske antropologi. Et økumenisk studium» (Polsk tittel: Antropologia teologiczna Johanna A. Möhlera og Nikolaia F. S. Grundtviga. Studium ekumeniczne).
