St. Dominikus kloster: Siste skudd på stammen

Publisert 19. april 2022 | Oppdatert 19. april 2022

Dominikanerpater og krimforfatter

PATER MED ALTER EGO:  P. Paul Dominique Masicla aka krimforfatter Theo Faurez er siste skudd på stammen i St. Dominikus kloster.

 

 

Det våres i St. Dominikus klosterhage, og jammen spirer det ikke innenfor klosterveggene også: Brødrene kunne nylig ønske en ny broder velkommen.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

 

Da prior p. Jon Atle Wetaas presenterte p. Paul Dominique Masiclat under søndagesmessen 6. mars 2022, brøt de troende ut i spontan applaus. Dette hadde de ventet på lenge – og bedt for: En ny broder i St. Dominikus kloster. Endelig! 

– Hvorfor bestemte du deg for å flytte til St. Dominikus kloster, p. Paul Dominique?

– Det korte svaret er: Fordi vår provinsial ba meg om det, sier den blide broder og ler.

I realiteten, forklarer han, er svaret lenger. Han følger ikke bare en ordre:

– Jeg føler meg på sett og vis som skandinav: Norge, Sverige og Danmark er en del av Den franske provins, og jeg har bodd i Lund, Sverige, de siste 11 år, sier p. Paul Dominique.

Han er blitt kjent med hele Skandinavia iløpet av disse årene, og han erklærer frimodig: 

– Jeg elsker å bo her. Jeg ville ikke reise herfra, og det var også mitt ønske til vår provinsial, betror han oss.

 Den nye prekebroder i Neuberggaten mener at det er mye bra ved å komme til Oslo utover at det er en hovedstad i et skandinavisk land.

– Jeg kjente alle de andre brødrene, for eksempel. Å flytte inn føles som å komme til familie. Det er mer kontinuitet enn forandring i det å komme til St. Dominikus kloster fra mitt kloster i Lund, forklarer p. Paul Dominique.

– Jeg ba ikke spesifikt om å komme hit, men det skyldes min erfaring: Du får det du ønsker deg, men ikke nødvendigvis på den måten du ønsket deg det, sier han og smiler med hele ansiktet. Han både ser og høres fornøyd ut.

 

«Brødrene her er eldre, og jeg vil sette pris på å kunne holde dem med selskap på en måte som svarer til deres behov. Det har vår orden tradisjon for.»

 

LANG TRADISJON: – Her i blomsterbedet feiret vi vår første messe, 15. mai – pinsedag – i 1921, der lå nemlig vårt opprinnelige hus, en hvit sveitservilla. Da vi skulle feire vår 100-årsmesse, måtte vi igjen feire her ute på plenen på grunn av smittevernsreglene. Det var en sterk opplevelse, sa prior p. Jon Atle Wetaas da jubileumsboken, som feirer brødrenes siste 100 år i Norge, ble lansert 31. mai 2021. Nå trer en ny pater inn i den norske dominikanske tradisjon. 

 

Trer inn i klosterets tradisjon

P. Paul Dominique er definitivt en verdensborger i en verdenskirke: Han er født i Filippinene, er halvt filippinsk og halvt engelsk, han har bodd i USA, Storbritannia, Italia og Frankrike – og studert like mange steder. Siden 2011 er det Skandinavia som gjelder.

– Hva ser du frem til å gjøre her?

– Først og fremst gleder jeg meg til å åpne et nytt kapitel i mitt liv.  Det er en fortsettelse, men også noe nytt. Brødrene her er eldre, og jeg vil sette pris på å kunne holde dem med selskap på en måte som svarer til deres behov. Det har vår orden tradisjon for. Noen av dem er ikke så aktive som de pleide å være, og de vil kunne trenge både omsorg og selskap. Det krever ikke profesjonelle ferdigheter, men tilstedeværelse og oppmerksomhet, sier p. Paul Dominique, som håper at han vil kunne gi sine nye klosterbrødre flere grunner til å glede seg over livet enn grunner til å ønske ham tilbake til Lund! Han er seg dessuten bevisst at Neuberggaten ikke skal tilpasse seg ham:

– Jeg vil forenes med St. Dominikus klosters nåtidige behov, rike tradisjoner og sterke karakter, forteller prekebroderen.

P. Paul Dominique ønsker også å kunne forfølge sitt nye virke som krimforfatter:

– Jeg skriver ikke daglig, det ligger hinsides min kapasitet, men jeg utvikler hele tiden bokens narrativ i tankene. Jeg forestiller meg rett og slett hendelsene for mitt indre øye, så skriver jeg det ned. Jeg følger egentlig denne rytmen: Jeg visualiserer et kapittel, skriver det ned iløpet av noen dager – og bruker de neste to ukene på å redigere det!

 

«Etterhvert erkjente jeg at jeg ennå ikke gav hele mitt liv til Gud, og innerst inne
var det jeg ville.»

 

KOM HJEM: – Å flytte hit er som å komme hjem i betydningen «komme tilbake til
utgangspunktet», som var storbyen for mitt vedkommende, sier p. Paul Dominique. 

Et kall om å gi

P. Paul Dominique har bodd i Paris med 2,1 millioner, San Fransisco med 850 000 innbyggere og lille Lund med noe over 100 000. Han kjenner godt byens register av fra smått til stort og veldig stort.

– Hva er ditt første inntrykk av Oslo?

– Ett inntrykk er «komfort», simpelthen fordi jeg selv har tilbragt mesteparten av mitt liv i en større by, sier P. Paul Dominique, som også elsker naturen, turer i fjellet og å stelle i hagen.

– Jeg ble lei av storbyens mas og tjas og lengtet etter småbyenes ro og naturens fred. Jeg var takknemlig for å bli bedt om å flytte jeg til Lund, en gammel universitetsby som føles som en fordums småby. Å flytte hit er som å komme hjem i betydningen «komme tilbake til utgangspunktet», som var storbyen for mitt vedkommende, sier han.

P. Paul Dominique gleder seg over trikkestøyen fra Kirkeveien, har ambisjoner om å fråtse i hovedstadens rikholdige kulturmeny – og å studere menneskene, som vrimler overalt.

– Landskapet er så variert i Oslo: Fjorden ligger like ved, marka er ikke langt unna – og så har vi alt det spennende som ligger midt imellom, sier p. Paul Dominique.

Han har allerede gjort seg kjent med Bjørvika og besøkt både Operaen og Munch-museet. Italiensk kaffe og is på Tjuvholmen falt også i smak.

Som filippiner elsker han sjøen:

 – Den er en del av hvem jeg er, og nå bor jeg ganske nær den. Det føles naturlig, forteller p. Paul Dominiqu, som nylig flyttet inn i Norges eldste domonikanerkloster, stiftet i 1921. Prekebrødrene var det første ordenssamfunn som etablerte seg i Norge etter reformasjonen i 1537.

– Hvorfor valgte du å tre inn blant prekebrødrene og bli prest?

– Det var et kall om å gi – til Kirken; kallet viste seg å være sterkere enn jeg, for jeg forsøkte å stå imot i lang tid, sier p. Paul Dominique,

Han elsket å feire messe som barn, men som tenåring tvilte han det meste, ytet mostand og var ganske trassig.

– Så tilbrakte jeg tre år som internasjonal frivillig for jesuittene og underviste i engelsk. Etterhvert erkjente jeg at jeg ennå ikke gav hele mitt liv til Gud, og innerst inne var det jeg ville. Da gav jeg endelig opp all mostand, forklarer p. Paul Dominique. Det er han glad for.

Det handlet altså ikke om at han ønsket å bli prest, men om et kall til å hengi seg fullt og helt til Gud ved å tjene Kirken.

– Jeg flyttet tilbake til Paris for å studere ved erkebispedømmes seminar. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg heller ville være ordensprest enn sogneprest. Jeg bestemte meg for å besøke dominikanerne en helg for å bli bedre kjent med dem. Hos dem følte jeg meg umiddelbart hjemme, men jeg var fremdeles skeptisk: «Vil jeg også klare å bo slik, ikke bare noen dager eller uker, men hele livet?» Etter å ha tilbragt helgen sammen med brødrene, hadde jeg svar på rede hånd, og det var «ja. Det er dette jeg vil!», forteller p. Paul Dominique.

Siden har han aldri angret beslutningen.  

 

«Jeg ble ordinert til prest i den franske hovedstaden, der jeg studerte fransk og italiensk litteratur før jeg ble dominikaner.»

 

Fra internasjonal politikk til landliv liv

De siste 11 årene har p. Paul Dominique tjent Gud ved dominikanernes kloster i Lund. Før det, fra 1997 – 2011, holdt han til i Strasbourg, Frankrike. Fra 1991 – 1997 studerte og arbeidet han i Paris.

– Jeg ble ordinert til prest i den franske hovedstaden, der jeg studerte fransk og italiensk litteratur før jeg ble dominikaner. Pensum på vårt seminar er likt for alle og består av teologiske og filosofiske emner. Det er mulighet for noe spesialisering, og jeg valgte et år med «mediestudier». Det var et praktisk håndverksår: Vi lærte foto, film og lyd, sier p. Paul Dominique, og minner om at dette var før digitaliseringen:

– Vi klippet filmen bokstavelig talt!

Han har også vært sykehusprest og har holdt retretter. I Strasbourg ble han medlem av en katolsk tankesmie kalt Decere.

– Den ble initiert av vår erkebiskop, og hadde et klart formål: Strasbourg huser blant annet hovedkvarteret til Europarådet, en innflytelsesrik internasjonal organisasjon, som fremmer demokrati og menneskerettigheter. Decere ble rådets offisielle rådgiver i etiske og religiøse anliggender. Ett av temaene vi ble involvert i, var legers reservasjonsrett når deres samvittighet kommer i konflikt med medisinsk praksis. Vårt reflekterte råd hadde i dette tilfellet en gunstig virkning på rådets behandling av saken og konklusjon. Det gledet oss, sier p. Paul Dominique.

 

«Det begås et mord – ja, flere enn ett – i en flerkulturell og flerreligiøs by.»

 

MORD OG MYSTERIER:
P. Paul Dominique forfatterdebuterte med
«An Evil Planned: Murder in the Roman Empire» i 2022. 

Pater og krimforfatter

Like på nyåret kom p. Paul Dominique ut med sin første kriminalroman, eller «murder mystery», som han selv kaller det. Og skriving er, ved siden av hans klosterforpliktelser, hans største lidenskap. Debutromanen bærer navnet «An Evil Planned: Murder in the Roman Empire» («Planlagt ondskap: Mord i Det romerske imperium», ikke offisiell oversettelse), og er utgitt under paterens forfatternavn Theo Faurez.

– Navnet er et kommersielt trick, vedgår den skrivende prekebroder:

– Det må kunne huskes lett og gjenkjennes på et øyeblikk! Hvorfor akkurat dette navnet? Fordi det er et gresk ordspill – «teo» betyr jo gud på gresk og etternavnet betyr «å bære», altså «en person som bærer Gud i seg».

Kriminalmysteriet kombinerer to av p. Paul Dominiques store interesser, nemlig krimgåter og tidlig kirkehistorie.

– Jeg har lagt hendelsene til den greske byen Antiokia (ved Orontes, nå Syria), og kriminalmysteriet utfolder seg rundt år 100 etter Kristus. Det begås et mord – ja, flere enn ett – i en flerkulturell og flerreligiøs by. Her bor grekere, tyrkere, romere og syrere; noen av dem er allerede kristnet og lever i skjulte samfunn. Mangfoldet er stort, og de troende kristne er i mindretall, to paralleller til dagens samfunn. Det er i dette miljøet at drapene skjer, røper p. Paul Dominique.

Han karakteriserer boken som en klassisk krim: Leseren får alle nødvendige spor for selv å kunne løse krimgåten, men selvsagt håper han at overraskelsen blir stor når detektiven endelig avslører morderen! 

 

 

– Du flyttet til Oslo i en turbulent tid, som byr på mange gode grunner til bekymring: Koronapandemi, krigen i Ukraina, økonomiske problemer som følge av prisøkninger – og over det hele hviler klimakrisen. Hvordan klarer du å holde motet oppe og håpet levende?

– Vel, la meg konsentrere meg om krigen i Ukraina. Den er svært smertefull for oss alle. Å se, høre og lese om mennesker som lider, gjør inderlig vondt. I tillegg er det dypt sørgelig når enkelte kirkeledere støtter krigen og dermed bidrar til å legitimere den i det russiske folk. Det er som om vi korsfester Kristus påny. Jeg tror det er en god åndelig øvelse å spørre seg selv, spesielt i disse dager: «Hvilke ofre kan jeg gjøre for å hjelpe alle uskyldige som krigen rammer?»

P. Paul Dominique er bibliofil, og først og fremst blant bøkene han elsker, er naturligvis Den hellige skrift. Ett av bibelstedene han finner støtte i i krevende tider, er: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres» (Matt 5, 3).

– Jeg reflekterte over dette da jeg forleden dag leste om to katolske søstre i Ukraina. De var tilbudt å flykte fra det krigsherjede landet, men avslo. De er bare to, og de kan ikke stanse den russiske hærs fremrykning, men de valgte å bli for å hjelpe de fattige, selv når deres egen sikkerhet er truet, forteller han.

 

 

Paul-Dominique Masiclat, O.P.

  • Født: 11.11.1958
  • Fødested: Cebu City, Filippinene, 
Utdannelse:
  • 1976 – 1980: Bachelorgrad i fransk og italiensk litteratur, LeMoyne College (Syracuse NY) / Université de Paris IV (Paris)
  •  
Arbeid:
  • 1980 – 1983: Engelsklærer, Ponape Agriculture and Trade School (Mikronesia)
  • 1986: Guide I Basilica San Marco, Venezia
Dominikanerordenen:
  • 1986 – 1987: Novisiat og Første løfter i Dominikanerordenen, Den franske provins
  • 1993: Mastergrad i teologi, Institut Catholique de Paris
  • 1993: Ordinert prest (Paris)
  • 1997 – 2011: Strasbourg, St Pierre Martyr Dominican Priory (France)
  • 2010: Publiserte boken «Prier 15 Jours avec Robert Schuman» på forlaget Nouvelle Cité, Paris
  • 2011 – 2022: Lund, Sankt Maria Magdalena Kloster (Sverige)
  • 2022: Publiserte kriminalromanen «An Evil Planned» under pseudonymet Theo Faurez, eget forlag

 

 

St. Dominikus kloster

  • Dominikus kloster tilhører dominikanerordenen, Ordo Fratrum Praedicatorum, som på norsk blir Prekebrødrenes orden og forkortes O.P.
  • Kommuniteten i Oslo grunnlagt i 1921, og holdt først til i en sveitservilla på den løkkegård som i dag utgjør klosterets hageanlegg. Kirken ble innviet i 1927.
  • Klosteranlegget ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl.
  • Feiret 100-årsjubileum i 2021. 
  • Klosteret er viet ordensgrunnleggeren St. Dominikus.
  • Laudare – benedicere – praedicare (lovprise – velsigne – forkynne) er brødrenes credo. Valgspråket er Veritas (Sannhet).
  • Besøk klosterets nettsted for mer informasjon: stdominikus.katolsk.no

 

Les mer

 

 

Mer om:
Innenriks
St. Dominikus kloster
Ordensfolk
Ordensliv
Klosterliv