«Jesus, jeg elsker deg», var pave emeritus Benedikt XVIs siste ord før han sovnet inn.
SAMLET DE TROENDE: «De siste femti årene har antall prestekall i verden gått jevnt nedover, foruten årene man kan peke på en ‘Benedikt-effekt’. At han fremstilles som bakstreversk, er bare nedrig bakvasking», skriver p. Josef Ottersen. Foto: NTB / Reuters / Osservatore Romano
Det er Benedikt som satte i gang kampen mot seksuelle overgrep, reviderte kirkeretten og fikk på plass nye retningslinjer. For ham var det viktigste selve opprydningen, ikke om han fikk æren for det, skriver p. Josef Ottersen.
Minneord: P. Josef Ottersen
Sogneadministrator, St. Teresia menighet, Hønefoss,
På selveste nyttårsaften fikk vi den triste nyheten om at pave Benedikt den 16. er gått bort. Han ledet verdens største kirkesamfunn i rollen som Peters etterfølger fra 2005 til 2013, da han sjokkerte en hel verden med å abdisere av helseårsaker. Selv trodde han at han knapt hadde et år igjen å leve, men det tilbaketrukne klosterlivet varte i nesten 10 år. Vi har vennet oss til å høre lite fra ham, men det har gitt en viss trygghet å ha ham der, som kirkens «bestefar». Han døde ikke uventet, men etterlater et stort savn.
«Han har skrevet hele 66 bøker, 3 pavelige encyklikaer (om tro, håp og kjærlighet) og 4 apostoliske formaninger (om Guds ord, Eukaristien, Kirken i Afrika og Midtøsten).»
I dag begraves vår tids største teolog. Norske katolikker hyller ham som ualminnelig kjærlig og ydmyk, og trekker frem hans enorme betydning for bibelfaget og Jesusforskningen. Han har skrevet hele 66 bøker, 3 pavelige encyklikaer (om tro, håp og kjærlighet) og 4 apostoliske formaninger (om Guds ord, Eukaristien, Kirken i Afrika og Midtøsten). Den katolske kirkes katekisme (1997) må også kunne sies å være hans livsverk. I tillegg har han skrevet utallige essays, brev og taler, og hold prekener i 71 år.
Alt dette kan kokes ned til hans siste ord på dødsleiet: «Jesus, jeg elsker deg!»
«Hans imponerende intellekt i kombinasjon med ydmyk tjeneste, er det som gjør hans pontifikat unikt.»
Jeg har hørt det bli sagt at Benedikt hadde hjernen til to teologer og hjertet til en uskyldig gutt som har mottatt nattverd for første gang. Hans imponerende intellekt i kombinasjon med ydmyk tjeneste, er det som gjør hans pontifikat unikt. Den 78 år gamle kardinal Joseph Ratzinger hadde ingen ambisjoner om å bli pave. Etter å ha ledet troskongregasjonen i 25 år hadde han mest lyst til å dra hjem til Bayern i Tyskland for å skrive bøker. Men hans evne til å sette fingeren på de utfordringer Kirken stod overfor, både i verden og internt i Kirken, gjorde det umulig å velge noen annen.
Han var en tydelig forsvarer av en fornuftig tro i møte med sekularismen og relativismens diktatur. Det er han som satte i gang kampen mot seksuelle overgrep, reviderte kirkeretten og fikk på plass nye retningslinjer. Han møtte gjerne overgrepsofre privat og utenfor medienes søkelys for å lytte til dem. For ham var det viktigste selve opprydningen, ikke om han fikk æren for det. Utenifra var det lett å rose pave Frans, som høstet der Benedikt hadde sådd.
«Navnet Benedikt henspiller også på en vilje til å fornye Kirken. Foruten hans forkynnelse, er han kjent for å blåse liv i kirkens liturgi og estetikk.»
Den introverte paven hadde ikke medietekke og ble alltid møtt med fordomsfull skepsis fra verden. Det var akkurat som om de lette etter noe å ta ham på. Når mediene nå igjen kommer trekkende med kallenavnet «Guds rottweiler», vitner det om at de ikke engang er interessert i å forsøke. Det ble kanskje nevnt en gang dels humoristisk og dels kritisk da han var kardinal. Så virker det som om journalister synes betegnelsen er så så fengende, at de innbiller seg at den er dekkende for hans pontifikat? Det første store verket han utga som pave hadde tittelen «Deus Caristas Est», «Gud er kjærlighet». Han ble aldri lei av å gjenta at tro handler om å åpne opp for Kristus i vårt liv. Navnet Benedikt henspiller også på en vilje til å fornye Kirken. Foruten hans forkynnelse, er han kjent for å blåse liv i kirkens liturgi og estetikk. De siste femti årene har antall prestekall i verden gått jevnt nedover, foruten årene man kan peke på en «Benedikt-effekt». At han fremstilles som bakstreversk, er bare nedrig bakvasking.
Det er ikke en paves mandat å endre kirkens lære eller finne opp kruttet på nytt. Han skal primært være samlende ved å bekrefte den universelle lære. Netflixfilmen «The Two Popes» har kanskje gitt inntrykk av at de trekker i litt ulik retning, men sannheten er at de står nærmere hverandre enn folk flest tror. Det begge først og fremst forsøker, er å sikre at det mennesker møter i Kirken, er den samme Jesus Kristus som åpenbarte seg for 2000 år siden.
SISTE FARVEL: Folk sto også onsdag 4. januar i kø for å ære
avdøde biskop emeritus Benedikt XVI. Han har siden mandag ligget
på lit de parade i Peterskirken. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli
De siste dagene
Det er lett å se for seg at det som går inn i historiebøkene fra vår samtid er pandemi, Trump og Putin, men jeg vil påstå at det om 100 år kommer til å være langt flere som leser Benedikt og preges av hans tro enn vår tids mørke.
I dag er jeg først og fremst takknemlig for hans trofaste vitnesbyrd og innsats som hyrde, og lyser fred over hans minne.
Minneordet ble først publisert av Ringerikes Blad 4. januar 2023.
Følg pontifikal rekviemmesse for pave Benedikt
Mandag 9. januar kl. 18.00 feirer biskop Bernt I. Eidsvig pontifikal rekviemmesse for pave Benedikt XVI emeritus i St. Olav domkirke, Oslo, Møt opp, eller følg messen direkte via katolsk.no.
Les også:
- Biskop Bernt Eidsvigs minneord om pave Benedikt XVI emeritus (1927 – 2022)
- Biskop Erik Vardens minneord om pave Benedikt XVI emeritus (1927 – 2022)
- Biskop Berislav Grgić' minneord om pave Benedikt XVI emeritus (1927 – 2022)
- Biografi: Benedikt XVI, pave nr 265
- Pave Benedikts siste ord