Paven til diplomatkorpset: «Fred bygger vi sammen»
Bilde
Publisert 12. januar 2023
|
Oppdatert 12. januar 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Se pavens tale:
I sin tale til de over 180 diplomatene som er akkreditert til Den hellige stol, ba pave Frans om en «umiddelbar slutt på den meningsløse konflikten» i Ukraina og avskaffelse av dødsstraff. Han trakk også frem to-statsløsningen for Det hellige land, trusselen om atomkrig og Kirkens motstand mot abort.
Pave Frans tok opp en rekke internasjonale temaer under sitt årlige nyttårsmøte med diplomatene, som er akkreditert til Den hellige stol. Han fremhevet de store utfordringene verden står overfor, slik som krigen i Ukraina og «sporet av død og ødeleggelse» den etterlater seg: Mennesker dør ikke bare av bomber, men også av sult og kulde, sa Den hellige far.
Han nevnte de politiske og sosiale spenningene i Brasil, men også i Peru og Haiti, volden mellom israelere og palestinere, dødsstraff i Iran og Taliban-regimet, som nekter afghanske kvinner utdannelse. Han ga viet oppmerksomhet til kriser rundt om i verden: krigsherjede Syria og Jemen med befolkninger truet av dødelige landminer; terrorisme i Afrika; konfliktene i Sør-Kaukasus; den sosiale, økonomiske og politiske krisen i Libanon og migrasjonstragedien som har gjort Middelhavet til en kirkegård.
Tredje verdenskrig
I sin omfattende tale gav paven diplomatene en oversikt over den globale situasjonen, men konsentrerte seg om områder med konflikt og spenning. Denne virkeligheten beskriver paven som en «tredje verdenskrig», global av natur, «der konflikter rammer bestemte deler av planeten direkte, men faktisk involverer alle».
Demokratiet er svekket
Stilt overfor slike utfordringer, oppfordret paven alle til å bygge fred sammen og gjenopplive demokratiet, som på grunn av «økt politisk og sosial polarisering» svekkes i forskjellige land, og til å styrke «friheten det muliggjør, om enn med alle menneskelige systemers begrensninger». Peru, Haiti og Brasil, med det nylige angrepet på institusjonsbygninger, er eksempler på land med situasjoner «ladet med spenninger og former for vold» skapt av polarisering.
«Det er et vedvarende behov for å overvinne polariserte tenke- og arbeidssett, for å fremme det felles beste.»
Kina-avtalen
Pave Frans begynte sitt «rop om fred i en verden som er vitne til økt splittelse og krig», med å takke ambassadørene for deres kondolanser ved Benedikt XVIs død. Han beskrev også utvidelsen av den foreløpige avtalen om utnevnelse av biskoper mellom Kina og Den hellige stol som «en respektfull og konstruktiv dialog».
«Det er mitt håp at dette samarbeidsforholdet kan vokse, og gagne livet til Den katolske kirken og det kinesiske folk.»
Atomtrussel
Pavens tanker vendte seg deretter mot Johannes XXIIIs encyklika Pacem i Terris, som nå feirer sitt 60-årsjubileum. Brevet ble skrevet av mens trusselen om atomkrig pga. Cubakrisen fortsatt preget verden. Paven understreket at «menneskeheten var ett skritt unna sin egen utslettelse, men det viste seg at dialogen fortsatt kunne seire ... Dessverre lever atomtrusselen fortsatt, og verden føler igjen frykt og angst».
Han forklarte at «besittelse av atomvåpen er umoralsk», fordi, som pave Johannes XXIII erkjente, «faren for at atomvåpen kan avfyres ved et uhell eller ved en uforutsett omstendighet, er tilstede». Han understreket risikoen forbundet med atomvåpen og «det forferdelige blodbadet og ødeleggelsen som en atomkrig ville føre til».
På dette området uttrykte pave Frans særlig bekymring for de fastlåste atomforhandlingene med Iran og håpet på en umiddelbar løsning «for å sikre en tryggere fremtid».
Bilde
KRIGENS ØDELEGGELSER:Den lille landsbyen Sjevtsjenkove, som ligger om lag 80 kilometer sørøst for byen Kharkiv, ble nylig rammet av russiske missiler. Foto: NTB / Reuters
Slutt på krigen i Ukraina
Paven konsentrerte seg deretter om Ukraina, og fordømte angrep på sivil infrastruktur som «fører at liv går tapt, ikke bare ved skuddveksling og voldshandlinger, men også av sult og isende kulde».
«I dag ønsker jeg å fornye min appell om en umiddelbar slutt på denne meningsløse konflikten, hvis virkninger merkes i hele regioner, også utenfor Europa, på grunn av dens innvirkning på energi- og matproduksjon, fremfor alt i Afrika og Midtøsten.»
Avskaffelse av dødsstraff
Paven fremhevet også andre spenningsområder i verden, slik som Iran: landet praktiserer fortsatt dødsstraff. Demonstranter som krevede respekt for kvinners verdighet, ble henrettet for bare få dager siden.
«Stater kan ikke hevde at de praktiserer rettferdig dødsstraff, siden voldsmiddelet hverken virker kriminalitetsforebyggende eller yter ofrene rettferdighet. Det gir kun næring til hevntørsten. Jeg oppfordrer derfor alle stater til stans i bruken av dødsstraff, som alltid er en uakseptabel, fordi den angriper menneskets ukrenkelighet og verdighet. Vi kan ikke overse det faktum at kan en person angre og forandre seg helt til siste åndedrag.»
To-statsløsning
Paven vendte deretter sin oppmerksomhet mot Syria, et land som fortsatt er plaget av fattigdom og sanksjoner: «Gjenfødelsen av landet må finne sted gjennom nødvendige reformer, inkludert konstitusjonelle reformer,» sa paven. Med samme uro minnet han om den økende volden mellom palestinere og israelere, som fører til ofre og en «fullstendig gjensidig mistillit». Paven krever at status quo i Jerusalem blir garantert og respektert, og bekrefter et standpunkt allerede uttrykt av Den hellige stol:
«Jeg uttrykker mitt håp om at myndighetene i staten Israel og myndighetene i staten Palestina kan gjenvinne motet og besluttsomheten til direkte dialog for å implementere tostatsløsningen i alle dens aspekter, i samsvar med folkeretten og alle relevante resolusjoner fra FN.»
Utfordringer i Afrika, Kaukasus og Midtøsten
Pave Frans gjorde oppmerksom på situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo, dit han skal reise i slutten av januar som en «fredens pilegrim». Han håper volden i den østlige delen av landet skal ta slutt. På samme måte istemte han folket i Sør-Sudans rop om fred.
Han ba deretter om en «våpenhvile» i Sør-Kaukasus og krevde «løslatelse av militære og sivile fanger». Når det gjelder Jemen, uttrykte han sin fortvilelse over at sivile fortsatt ble rammet av landminer, til tross for våpenhvilen. Når det gjelder Etiopia oppfordret paven det internasjonale samfunnet til å forsterke sin innsats for å håndtere den pågående humanitære krisen.
Paven uttrykte sin bekymring for krisene som folkene i Burkina Faso, Mali og Nigeria opplever, med håp om at de pågående overgangsprosessene i Sudan, Mali, Tsjad, Guinea og Burkina Faso vil finne sted «med respekt for de involverte folkegruppenes legitime ambisjoner».
Når det gjelder Asia, uttrykte paven sin bekymring for Myanmar, «som de siste to årene har opplevd vold, lidelse og død» samt for den koreanske halvøya: Der må velviljen og engasjementet«for å oppnå fred og velstand for hele det koreanske folket» styrkes.
Respekt for kvinner
For igjen å «veve fredens tråder» ber biskopen av Roma oss om å starte på nytt utfra sannhet, rettferdighet, frihet og solidaritet. Først og fremst, sier han, må vi respektere menneskets «rett til liv og fysisk integritet». Han sa at dette spesielt gjelder kvinner som selv idag anses som «andrerangs borgere» i mange land og blir «utsatt for vold og overgrep, som nektes muligheten til å studere, jobbe, utvikle sine talenter og ha tilgang til helsetjenester og til og med for mat.»
«Måtte kvinner være i stand til å gi sitt unike bidrag til samfunnet og være fredens fremste allierte.»
Nei til abort
Og fred krever også at vi forsvarer livet, et gode som i dag altfor ofte er truet, «selv i mors liv, gjennom promotering av en påstått rett til abort», sa paven. «Ingen kan imidlertid kreve retten til et annet menneskes liv, spesielt ikke til en som er maktesløs og dermed fullstendig forsvarsløs.» Hans appell er rettet mot «samvittighetsfulle menn og kvinner av god vilje, spesielt dem som har politisk ansvar: Kjemp for å ivareta rettighetene til de svakeste og å bekjempe bruk- og kastkulturen som også, tragisk nok, rammer syke, funksjonshemmede og eldre».
Frykt for livet
I bunn og grunn, bemerker paven, er det en «angst for livet», den samme som forårsaker frykten for å skape en familie og bringe barn til verden. Italia er et eksempel på «en farlig nedgang i fødselstall», påpeker paven. «Frykt er drevet av uvitenhet og fordommer, og utarter dermed lett til konflikt», la han til.
Utdanning er fryktens motgift
Motgiften er utdanning: «Utdanning krever alltid at vi viser en dypt forankret respekt for det enkelte menneske, for hans eller hennes naturlige fremtoning, og at vi unngår å pålegge andre en ny og forvirret forståelse av mennesket.»
«Det er uakseptabelt at en del av befolkningen skal ekskluderes fra utdanning, slik tilfellet er for afghanske kvinner.»
Mens han tok opp temaet utdanning, appellerte paven sterkt til nasjoner om å «finne mot til å snu det pinlige og uforholdsmessige forholdet mellom offentlig finansiering av utdanning og utgifter til våpen!»
Religionsfrihet
Paven ba også innstendig om universell anerkjennelse av religionsfrihet, ettersom «det er bekymringsfullt at folk blir forfulgt bare fordi de offentlig bekjenner sin tro». Og dette skjer selv i land der kristne ikke er en minoritet.
«Religionsfrihet, som ikke bare kan reduseres til retten til å praktisere sin tro, er et av minimumskravene for å kunne leve verdig. Regjeringer har en forpliktelse til å beskytte denne retten og å sikre at enhver person, på en måte som er i overensstemmelse med det felles beste, kan glede seg over muligheten til å handle i samsvar med sin egen samvittighet, selv i det offentlige rom og i utøvelsen av sitt yrke.»
Religion gir faktisk «genuine muligheter for dialog og møte mellom forskjellige folk og kulturer», påpekte paven, og minnet om Dokumentet om menneskelig søskenskap som ble signert i 2019 i Abu-Dhabi.
Multilateralisme
I tillegg til dialog, er det rettferdighet denne splittede verden trenger, sa paven. En mer håndfast versjon av rettferdighet er multilateralisme, noe selv i kriser, slik som konflikten i Ukraina, har gjort klart.
«Det handler ikke om å skape koalisjoner, men om å gi alle mulighet til å ta del i dialogen.»
Bilde
I BØNN: Paven ber på gravlunden ved den nå nedlagte internatskolen i Maskwacis i Alberta under sitt besøk i Canada i juli 2022. Foto: NTB / The Canadian Press via AP, Nathan Denette
Ideologisk kolonisering
«Mye godt kan oppnås ved å arbeide sammen», forsikret pave Frans, og minnet om «prisverdige initiativer» som gagner både migranter og nedrustning, eller bekjempelse av fattigdom og klimaendringer. «Allikevel har de forskjellige internasjonale fora nylig sett en økning i polarisering og forsøk på å tvinge gjennom én tankemåte, å hindre dialog og marginalisere dem som ser ting annerledes.» Risikoen er at vi «driver inn i det som mer og mer ligner en ideologisk totalitarisme», advarte paven, «som fremmer intoleranse overfor dem som avviker fra posisjoner som angivelig representerer «fremskritt», men som faktisk ser ut til å føre menneskeheten bakover, fordi den leder til brudd på tanke- og samvittighetsfrihet.»
Dette er hva pave Frans tidligere har kalt «former for ideologisk kolonisering». De, sier han, kan kreve at man «aksepterer deres ideologier for å motta økonomisk støtte». Slik utøver de makt på måter som skaper de spenninger i internasjonale organisasjoner.
Paven nevnte også kolonisering i forbindelse da han fortalte om urfolks opplevelser. Denne lidelsen følte han under sin reise til Canada i juli 2022.
Hjelp migranter
Avslutningsvis ba paven om solidaritet fordi, som pandemien viste oss, «ingen kan redde seg selv».
«Vi lever i en verden som er så sammenvevet, at til syvende og sist får alles handlinger konsekvenser for alle.» Spesielt ba paven om større og mer fokusert engasjement i migrasjonsspørsmålet. Han sa at migrasjon ikke er et tema som egner seg for «tilfeldig behandling», og poengterte at vi bare trenger å se på Middelhavet, der «de tapte livene er symboler på sivilisasjonens forlis».
«I Europa er det et presserende behov for å styrke det regulatoriske rammeverket gjennom godkjenning av Den nye avtalen om migrasjon og asyl, slik at vi får innført tilfredsstillende retningslinjer for mottak, veiledning, ivaretagelse og integrering av migranter», sa paven.
Arbeid og miljø
Paven oppfordret til «gjenoppretting av industriens og arbeidets verdighet og til å bekjempe alle former for utnyttelse, som til slutt ender med at arbeidere blir behandlet som varer». Han ba også om økt innsats for vårt felles hjem, særlig med tanke på klimaendringer som forårsaker ødeleggelser, slik som vi nylig har vært vitne til i Pakistan.
Bilde
STATE OF THE WORLD:Pave Frans sammen med diplomatene han talte til da han fremførte den såkalte State of the World-talen (Talen om verdens tilstand) i Vatikanet 9. januar 2023. Foto: NTB / Reuters / Vatican Media
Vår nabo, brødre og søstre
«Å bygge fred krever at det ikke finner sted noen krenkelse av andre nasjoners frihet, integritet og sikkerhet, uansett deres territorielle utstrekning eller forsvarsevne», konkluderte paven. Og «dette kan bare skje dersom det i hvert enkelt samfunn ikke hersker en kultur av undertrykkelse og aggresjon, som gjør vår neste til en fiende egnet for angrep, istedenfor en bror eller søster vi ønsker velkommen og omfavner».
