Pave Frans' pontifikat feiret 13. mars sin 10-årsdag
Bilde
PAVE I TI ÅR:Mandag 13. mars feiret pave Frans med sin Kirke at han har vært Peters etterfølger i 10 år. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli
Mandag 13. mars var det 10 år siden den argentinske kardinal Jorge Mario Bergoglio ble valgt til pave og tok navnet Frans. Katolsk.no har spurt to priorinner og en prior ved norske katolske klostre om hva de tenker om Frans' pontifikat.
Søster Anne-Lise Strøm ved Lunden kloster, søster Else-Britt Nilsen ved Sta. Katarinahjemmet og p. Jon Atle Wetaas ved St. Dominikus kloster har fulgt pave Frans' tiårige pavegjerning tett, både som ledere av hvert sitt kloster og som internasjonalt orienterte ordensfolk. Hva mener de kjennetegnet hans pontifikat?
INGEN RADIKALER: – I lære- og trosspørsmål er han ingen reformator, men – til tross for mange spontane enkeltuttalelser – klart konservativ, sier sr. Else-Britt Nilsen. Foto: Niklas Hart
Sr. Else-Britt Nilsen, priorinne ved Katarinahjemmet Oslo, om pave Frans på dagen for hans pontifikale 10-årsjubileum:
Bilde
1. Hvordan vil du oppsummere pave Frans’ pontifikat?
– Frans – Jorge Mario Bergoglio – er den første pave fra den sørlige halvkule og den første som ikke kommer fra Europa siden 700-tallet. Han er også den første jesuitt som innehar vervet, og den første pave ved navnet Frans. Det siste en klar programerklæring, og ellers har han en bakgrunn svært forskjellig fra sin forgjenger pave Benedikt XVI. For mange av oss var han ganske ukjent, men velvilje og forventinger manglet ikke.
Nå – ti år etter – er det klart at han har nådd mennesker langt utover Kirkens grenser. Utrettelig har pave Frans talt fredens og rettferdigheten sak. Siden valget i 2013 har han foretatt førti internasjonale reiser – og er blitt den første pave som har våget seg inn i aktive krigssoner.
I klare ordelag har han fordømt, beklaget de mange seksuelle overgrep innenfor kirken og utstedt omfattende tiltak.
I skrift og tale har han påvirket globale samtaler og debatter; ofte med oppfordring til handling.
Men de som kanskje hadde håpet på en radikal kirkelig fornyelse eller en større inkludering av kvinner og legfolk i kirkens forskjellige styrende organer, må nok fortsatt vente. I lære- og trosspørsmål er han ingen reformator, men – til tross for mange spontane enkeltuttalelser – klart konservativ.
2. Hva (av det han har sagt eller gjort) har gjort sterkest inntrykk på deg?
– Det er hans bidrag til katolsk sosiallære. Allerede i januar 2014 ble han portrettert i Time Magazine for å ha «gjort Vatikanet til spydspissen for radikal økonomisk tenkning». Utgivelsen av «Laudato Si' – om omsorgen for vårt felles hjem» året etter nådde langt utenfor de troendes rekker. Det er også en invitasjon til sammen å søke praktiske løsninger, å konkretisere en ny tenkemåte som kan erstatte en økonomi som dominerer og dreper med en økonomi som tjener og fremmer liv. Kort sagt: Frans trekker forbindelsen mellom kampen for sosial rettferdighet og miljøkampen.
3. Hvordan vil du hilse paven på hans jubileumsdag?
– Da vil jeg bruke Frans av Assisis ord ‘Pax et bonum’ for hans vei videre.
HÅP:– Hans fordomsfrie aksept av at det funnes flere legitime veier til Gud. Det fyller meg med et liksom uendelig håp, sier p. Jon Atle Wetaas. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
P. Jon Atle Wetaas, prior ved St. Dominikus kloster, om pave Frans på dagen for hans pontifikale 10-årsjubileum:
Bilde
1. Hvordan vil du oppsummere pave Frans’ pontifikat?
– Pave Frans har fremfor alt stått til tjeneste for Kirken på en helt ekstraordinær måte gjennom disse siste 10 årene, og har selv vært eksempel på at Kirken vil at vi skal elske – ikke dømme. Allerede veldig kort etter at han var blitt valgt, skrev den apostoliske ekshortasjon: «Evangelii Gaudium» («Gledens evangelium»), og markerte fra første stund at Kirkens plass var ved de fattige, utstøtte, diskriminerte og lidendes side.
Ellers har han gjennomført en (etter sigende) tiltrengt reform av regjeringen i Vatikanet og ryddet opp i en del lyssky virksomhet. Fred og forsoning har ellers stått høy på programmet, og ikke minst har selvsagt behandlingen av alle de tidligere ugjerningene begått av Kirkens folk, avdekket i land etter land og på kontinent etter kontinent, preget pave Frans' pontifikat. Men midt oppi alt det, har hans encyklika «Laudato Si» (2015), oppfordret verden, på en nesten banebrytende måte, til å reagere og handle raskt, når det gjelder håndteringen av eskalerende klimaendringer. Og han understreker at de rike landene sitter med det største ansvaret.
2. Hva (av det han har sagt eller gjort) har gjort sterkest inntrykk på deg?
– Det er ikke mulig for meg å trekke en eller to saker ut av den enorme og komplekse sammenhengen, for egentlig har alt en sammenheng. Men det som gjennomgående har gjort sterkest inntrykk, og hatt en ubestridt positiv virkning på meg, som prest, dominikaner, kristen og menneske i verden, er den måten han er på, og måten han uttrykker seg på. Både dokumenter og uttalelser kan være viktige og banebrytende, og kan kanskje provosere like mange som de gleder og oppmuntrer, men altså; for meg er det som sagt hans måte å formidle alt sammen på med sin egen person, som gjør sterkt inntrykk på meg. Men for likevel å trekke frem noe: hans fordomsfrie aksept av at det funnes flere legitime veier til Gud. Det fyller meg med et liksom uendelig håp.
3. Hvordan vil du hilse paven på hans jubileumsdag?
– Takk! Jeg ber for deg hver eneste dag. Vær snill å be for meg du også.
KJÆRLIGHET: – Det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er hans enkelhet og kjærlighet til alle som Kirken før har sett på som marginale, sier sr. Anne-Lise Strøm. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Sr. Anne-Lise Strøm, priorinne ved Lunden Kloster, om pave Frans på dagen for hans pontifikale 10-årsjubileum:
Bilde
1. Hvordan vil du oppsummere pave Frans’ pontifikat?
– Pave Frans’ pontifikat er preget av kjærlighet til de marginale og fattige, integrering av alle folkeslag: Vi er alle med i Kristi kirke! Han er pastoral og karismatisk.
2. Hva (av det han har sagt eller gjort) har gjort sterkest inntrykk på deg?
– Det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er hans enkelhet og kjærlighet til alle som Kirken før har sett på som marginale. Han har også hatt mot til å integrere kvinner i den sentrale administrasjonen. Han har våget å få frem Kirkens mørke sider: misbruk/overgrep og støtte ofrene.
3. Hvordan vil du hilse paven på hans jubileumsdag?
– Jeg vil takke ham for den fantastiske representant han er for Kirkens menneskelige og hellige side. For hans praktiske solidaritet med de marginale og de lidende, de fattige. Hans dype og urokkelige tro!
Bilde
NYVALGT: Pave Frans trer frem på Peterskirkens fasadebalkong etter å ha blitt valgt til pave av kardinalkonklaven 13. mars 2013. Foto: NTB / Reuters, Rellandini
Pave Frans:
Født 17. desember 1936 i Argentina, med døpenavnet Jorge Mario Bergoglio.
Innsatt som pave 13. mars 2013 etter at pave Benedikt som første pave på 700 år abdiserte.
Tidligere leder for jesuittordenen i Argentina (1973 – 1979), hjelpebiskop i Buenos Aires (1992 – 1998) og erkebiskop samme sted (1998 – 2013). Utnevnt til kardinal i 2001.
Første pave fra Latin-Amerika, og den første paven til å ta navn etter Frans av Assisi. Ingen andre paver har heller vært jesuitt.
