Å slippe Gud inn: Slik virker retretter og pilegrimsturer på oss
Bilde
Publisert 4. juli 2023
|
Oppdatert 4. juli 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Derfor bør du ta pilegrimstaven fatt
Bilde
VÆR TILSTEDE:– Det handler om å la Gud komme nær deg. Du trenger ikke å gjøre så mye. Målet er ikke å krysse noe av på en liste, men å være til stede, sier psykolog Snit Ghebriel om å være på retrett eller gå pilegrim. Foto: privat
Trenger du gode grunner til å dra på retrett eller pilegrimstur i sommer? Psykolog Snit Ghebriel og den erfarne pilegrimen Øivind Østang forteller om de positive virkningene det kan ha.
Tekst: Caroline Belaúnde Brynsrud
Mange ville tenkt på det som tortur å vandre med gnagsår i solsteken eller å tilbringe en hel helg i stillhet på klosterretrett. Andre ser på denne muligheten som en gave, og velger å gjøre det igjen og igjen.
Øivind Østang og Snit Ghebriel har dette til felles. Øivind har gått pilegrimstur fra Oslo til Nidaros og fra Oslo til Roma, som han har skrevet bok om. Han har også gått til Santiago de Compostela og vært på retrett på Tautra Mariakloster flere ganger. Snit har blant annet vært i Medjugorje, deltatt på verdensungdomsdagene og hatt et åtte måneders opphold på et dominikanerkloster i Frankrike.
– Hva er det som har fått deg til å dra på retrett og pilegrimstur flere ganger?
– En del av svaret er lengselen etter å være med Gud, forklarer Snit, og utdyper at selv om Gud er med oss hver dag, er det noe eget å sette av tid til å bare være med Ham som elsker oss høyest.
– En annen del av svaret er skjønnheten man opplever gjennom retrett og pilegrimstur. Jeg husker en helg jeg var på et benediktinerkloster i Frankrike. Jeg våknet midt på natten for å be tidebønn sammen med munkene. Jeg var ufattelig trett, jeg følte meg knust. Men i det jeg gikk inn i kapellet og hørte munkene synge bønnene, ble jeg dypt rørt. Det var så heftig og vakkert: Jeg tenkte at det var et glimt av himmelen.
– Første gang jeg gikk pilegrimstur, ble jeg utfordret av en venn, innrømmer Øivind.
– Utfordringen var å gå fra svenskegrensen til Nidaros, men hvis jeg skulle gjøre det, kunne jeg like gjerne gå fra Oslo. Det hele tok en måned.
Øivind forteller at som medlem av Den norske kirke, hadde han ikke så mye kjennskap til helgener og hellige steder. Han begynte å lese seg opp og søke tilbake til røttene. Interessen vokste, og ble en motivasjon for å gå flere pilegrimsturer.
– Å gå på gamle veier har for meg hengt sammen med ønsket om å komme frem til hellige steder og lytte meg inn på alle bønnene som er blitt bedt og tankene som rr blitt tenkt i århundrer før meg, sier han.
Bilde
MANGE MIL MED GUD:– Som pilegrim er det viktig å ha kunnskap om målet man er på vei mot, om hvorfor nettopp dette er et hellig sted og hvem helgenen som stedet er viet til, er, sier den erfarne pilegrimen Øivind Østang. Han har tråkket både 639 km fra Oslo til Nidaros og 2900 km fra Oslo til Roma. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Mulige virkninger
– Noen opplever dype omvendelser eller får bønnesvar gjennom å gå pilegrimstur eller dra på retrett. Hvilken virkning har retrett eller pilegrimstur hatt på deg?
– Jeg er blitt mindre luthersk av meg, sier Øivind med et overrasket tonefall, og humrer.
– For å kunne forstå pilegrimstradisjonen, må man søke i det katolske. Akkurat her er det ikke så mye hjelp å få i det lutherske. Hele pilegrimstradisjonen ble jo forbudt under reformasjonen. Vandringene har hjulpet meg frem til en katolsk forståelse av å være pilegrim, sier han.
Øivind forteller at han har tatt med seg En liten katolsk bønnebok når han har vandret, og benyttet seg av den til morgen- og kveldsbønn.
Snit forteller at retretter og pilegrimsturer har ført henne nærmere Gud.
– Ironisk nok gir dette en enda større lengsel etter Gud. I tillegg har det å vandre sammen med andre har gjort meg mer tålmodig. Når man er sliten og sulten, er det lett å bli irritert på dem rundt seg. Jeg er også blitt mer takknemlig: Retretter og pilegrimsturer hjelper oss å innse hvor lite vi faktisk trenger for å ha det godt.
Snit beretter at flere elementer fra å være på retrett eller pilegrimstur, er blitt en del av psykologiske behandlinger. Hvorfor? Fordi de har en oppbyggelig effekt på mennesket. Eksempler på slike elementer er å gå lange turer i naturen uten å ha fokus på prestasjon, eller mindfulness, som på norsk kalles oppmerksomt nærvær.
Oppmerksomt nærvær er å tømme hodet for tanker og å bli bevisst det du har rundt deg, altså å være til stede. I bønn kan vi gjøre det samme, men i tillegg bli bevisst Guds nærvær og la ham fylle oss med seg.
– Vi er så heldige som kan gjøre det, påpeker Snit.
Bilde
ELDSTE PILEGRIMSMÅL:Gjennom katolsk middelalder vokste det fram tre store pilegrimsmål i Norge: St. Olavs skrin i Nidaros, det undergjørende krusifiks i Røldal og St. Sunniva-helligdommen på Selja. Eldst av disse er Selja. Bildet viser ruinene av benediktinermunkenes klosteranlegg på øya. Her samles katolske pilegrimer 8. juli hvert år til seljumannamesse. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Gode forutsetninger er viktig
Virkningen en retrett eller en pilegrimstur kan ha, henger ofte sammen med hensikten man har for å gjøre det, tenker Snit: Målet bør være å sette av bestemte tider til Gud, hvor man lytter og er åpen for ham.
– Det handler om å la Gud komme nær deg. Du trenger ikke å gjøre så mye. Målet er ikke å krysse noe av på en liste, men å være til stede.
Men hun legger til at Gud alltid kan gjøre det han ønsker, han er ikke avhengig av utgangspunktet vårt:
– Kanskje ville du være den som gikk raskest eller satt lengst i bønn. Gud kan likevel gjøre det han vil, og gi oss nåde selv om vi ikke er fortjent til det. Han er ikke begrenset av oss, heldigvis!
Sjansen for at man får noe ut av retretten eller pilegrimsturen er likevel større om man ikke bare ser på det som en ferie eller en sportsprestasjon.
Dette er Øivind enig i:
– Som pilegrim er det viktig å ha kunnskap om målet man er på vei mot, om hvorfor nettopp dette er et hellig sted og hvem helgenen som stedet er viet til, er. En pilegrim er seg bevisst at han er på vei mot noe hellig, og er lyttende overfor hva Gud vil si gjennom vandringen og gjennom helgenen som stedet er viet til.
– Har Gud talt til deg på noen måte mens du har vært pilegrim?
– Jeg er en ganske nøktern type, og jeg vil ikke si at jeg har hatt noen store åndelige opplevelser underveis. Men jeg har kjent på følelsen av at jeg er på rett sted når jeg har gått, at jeg ikke skulle vært noe annet sted, forteller Øivind.
–Kanskje Gud ikke alltid er opptatt av å si så mye, kanskje han bare vil ha deg litt for seg selv mens du vandrer?
POPULÆRT RETRETTSTED:Utenfor Tautra Mariakloster møter du klosterhaven full av velduftende og -smakende grøde. Klosterets kirke ble vigslet 12. mai 2007, med Hennes Majestet Dronning Sonja tilstede. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Tips for å komme i gang
Terskelen for å dra på retrett eller pilegrimstur kan virke høy om man ikke har gjort det før. Heldigvis har både Øivind og Snit tips til hvordan du kan komme i gang og få mest ut av erfaringen.
– Det finnes masse inspirasjon og tips på nett, opplyser Øivind.
– Du kan besøke pilegrimsleden.no om du vil gå i Norge. Der finner du kart og annen nyttig informasjon. Om du syns det er mye jobb å planlegge turen selv, kan du melde deg på en tur planlagt av menigheten din. Hør litt rundt eller spør sognepresten. Og så er mitt beste praktiske tips å ha gode sko og så lett sekk som mulig!
Øivind minner oss på at man fortsatt kan kalle seg pilegrim selv om man bruker moderne fremkomstmidler som fly og buss: Det er intensjonen og målet for turen som gjør en til pilegrim.
Hvis du ønsker å dra på retrett, anbefaler Snit å ta direkte kontakt med klosteret du ønsker å dra til:
– Klostrene er vant til besøk og gjester, de vil hjelpe deg hvis du ikke har erfaring med å være i kloster. Vanligvis kan man følge munkene eller nonnenes bønnerutine, og ofte får man tilbud om samtale eller veiledning.
– Det kan også være fint å tenke gjennom hva du vil få ut av retretten eller pilegrimsturen før du drar. Skriv det ned i en liten journal, og fortsett å skrive ned tanker og bønner som dukker opp underveis; det kan være berikende å se tilbake på. Og gå til skriftemål før du drar, da rydder du plass til Gud i sjelen!
Til slutt er Øivind og Snit er begge enige i at man ikke skal bli overmodig og sette seg urealistiske mål.
– Da kan man gå på seg en benhinnebetennelse, det har jeg erfaring med, ler Øivind.
– Pilegrimstur eller retrett er ikke en konkurranse, du skal du kunne puste ut og slippe Gud inn, legger Snit til.
Slik kan en pilegrims pakkeliste se ut:
Bilde
Sekken må være lett, det stiller lavere krav til anatomien. Bærende hoftestropper blir dermed ikke så viktig.
Innerst: Ett ekstra skift undertøy. (2 underbukser, 2 T-skjorter, 2–3 par sokker)
1 shorts.
En lett turbukse, gjerne en som kan gjøres om til shorts.
Hvis det er tidlig eller sent i sesongen: muligens en tynn ullstillongs/genser.
En lett, varm genser. Kan bli kaldt, spesielt i fjellpartier.
En lett og vindtett jakke.
Pilegrimspater Haavar er forsiktig med å anbefale skotøy: Folk er så forskjellige. Ta det du er bekvem med, noe som er velprøvd og inngått. Et personlig tips, likevel: lette og luftige sko. De tørker fort om du blir våt. Et tynt ullsokkpar kan være nyttig, spesielt om du plages med gnagsår.
Viktig: En veldig lett sovepose, sommertype, dersom man ikke skal gå om vinteren.
En lett turponcho, som dekker ned til leggene, evt. lårings.
Pilegrimsstav: Når du går med stav, senker du rytmen. Dessuten bidrar det til å trene overkroppen. Det ligger mye helse i en god vandrekjepp – og så føler du deg litt tryggere.
En liten kniv i et format som passer for deg. Det er veldig greit å ha når du skal skjære brød, ost og pølse.
Gummipropp (kjøkkenklask) som du kan legge over ethvert sluk. Da kan du vaske tøyet ditt over alt. Ikke stol på at du finner en propp.
Et mikrohåndkle.
En ullbull/-buff/-hals: Den funker både som lue, skjerf og pannebånd.
Et bittelite medisinskap. Husk at det finnes apotek overalt – jo lenger sør du kommer, jo flere er det – så det meste kan du kjøpe på veien.
Ørepropper: Du skal alltid ligge på rom med fremmede mennesker, gjerne på 12-mannsrom. Det er mye, men det er ikke stille!
Et lite og hendig digitalkamera.
Bønnebok. Ikke ta med andre bøker. Får du akutt lesebehov, kjøp noe underveis.
Notatblokk.
Du kan ta med kart, men sett deg heller inn i turen på forhånd. Det mest praktiske er små kart med høydeprofil på hver dagsetappe (se bilde over). Da vet du hvor langt du skal gå og med hvor mye innsats.
Snit Ghebriel er psykolog ved Barne- og Ungdomspsykiatrien i Haugesund. Hun har vært aktiv i NUK siden hun ble konfirmert og har blant annet sittet i organisasjonens hovedstyre i 2018-19.
Biografi: Øivind Østang
Øivind Østang har blant annet vært redaktør i Den norske kirkes informasjonstjeneste, seniorrådgiver og informasjonssjef ved Statsministerens kontor. Han har skrevet bøkene «Hjem til Nidaros – Norges nølende vandring siden 1814» og «Pilegrim gjennom Europa – min vandring dag for dag fra Grefsen til Roma i 2015».
