Barne- og ungdomsarbeid

I. Katekese og menighetens barne- og ungdomsarbeid

1. Innledning. Definisjoner og begreper

Barne- og ungdomsarbeid er ledd i menighetens totale evangeliseringsoppdrag. Katekese og barne- og ungdomsarbeid er to sider av samme overordnete mål - det å formidle troen. Barn og ungdom er kirkens rikdom og ressurs. Ingen har uttrykt dette bedre enn Pave Johannes Paul II, som satser på ungdom og treffer dem regelmessig i Roma, på sine reiser og på verdensungdomsdagene som organiseres på hans initiativ. I våre menigheter må vi også se på barn og ungdom som en ressurs. Vi må se med optimisme på det engasjement som unge mennesker viser og ikke la bekymringer vinne over entusiasme. Hensikten med dette dokumentet er å bygge opp om det positive, uten å overse vanskeligheter og problemer som er felles for mange menigheter.

Katekese og barne- og ungdomsarbeid: Disse er to elementer av pastoralarbeid og sjelesorg rettet mot barn og ungdom. Organisatorisk kan de skilles fra hverandre, men innholdsmessig blir det en blanding av begge former. I katekese blir vekten lagt på trosformidling gjennom opplæring, gjennom liturgien, gjennom bønn og gjennom vårt dagligliv, mens barne- og ungdomsarbeid begynner med det siste og har som sitt mål å hjelpe barn og ungdom til å vokse i troen og føle seg hjemme i menighetens sosiale liv. Det er foreldrene som har hovedansvaret for trosformidlingen til barna - menighetens organiserte tilbud er bare en hjelp til dette.

Barn og ungdom: Det er vanskelig å definere hvor skillelinjen mellom barn, ungdom og voksne går. I dette dokumentet betegner vi barn fra 0 til 6/7 som småbarn, 7 - 12/13 som barn og 13 og oppover som ungdom. Av praktiske grunner følger vi skolesystemet oppdeling i barneskole, ungdomsskole, videregående.

2. Situasjonsbeskrivelse

Både katekese og barne- og ungdomsarbeid blir organisert i alle menigheter, selv om tilbudet varierer, avhengig av menighetenes størrelse, beliggenhet, ressurser og engasjement fra menighetsrådet og andre nøkkelpersoner.

Mens oppmøte til katekesen er gjennomgående godt ved forberedelse til 1.kommunion og ferming, er det likevel en felles erfaring og smerte at menighetens katekese, som den praktiseres nå, i liten grad gjør at katekesens mål - de tradisjonelle søylene i Kirkens kateketiske tradisjon (trosbekjennelsen, sakramentene, de ti bud og bønn) - blir "hovedsøylene" i barnas og ungdommenes liv. Uten familiens medvirkning kan dette vanskelig la seg gjøre, fordi å delta i menighetskatekese ikke er tilstrekkelig for at barnas og ungdommenes liv preges av de fire søylene. Katolsk tro og praksis er avhengig av at "Huskirken" - den katolske praksis hjemme - holdes i hevd. Barne- og ungdomspastoralt arbeid kan ikke skilles fra familiepastoralt arbeid.

Alle menigheter er opptatt av barne- og ungdomsarbeid , men nesten alle møter utfordringer og vanskeligheter. En del av disse er alminnelig kjent: dårlig oppslutning, mangel på kontinuitet blant ledere, konkurranse fra andre grupper og et sekularisert samfunn som ikke tar hensyn til søndager og kirkelige høytider. I tillegg kommer faktorer som skyldes våre egne strukturer og som fører til interne splittelser: mellom ungdoms- og voksnes aktiviteter i menigheten, mellom katekese og ungdomsarbeid, mellom nasjonale grupper og diverse organisasjoner, for eksempel der Norges Unge Katolikkers lokallag møter skepsis fra presten eller menighetsrådet, kan det forsterke bølgedalen menigheten opplever med barne- og ungdomsarbeid og sjelesorg.

Den største utfordringen for menighetens tilbud til barn og unge er å hjelpe dem til å leve troen i hverdagen. I en stressende hverdag hvor de fleste familier strever med å få det praktiske til å gå rundt, er det vanskelig å leve et liv hvor troen står i sentrum. Alternativene til det sekulariserte forbrukersamfunnet synes få, for radikale eller for vanskelige å oppnå. Selv om de fleste menigheter er bevisste kampen mellom det sekulære og det spirituelle, må vi innrømme at mye av vårt arbeid tilpasses det sekulære i stedet for å være et alternativ til det. At våre menigheter er meget spredt territorielt, gjør det vanskelig å holde kontakt med andre katolikker i hverdagen. Nabolaget og det sekulære samfunnets vaner tar over, også på søndager. Katolske foreldre må stadig reflektere over hva er viktigst - min katolske identitet eller nabolaget, ønsker jeg å svømme mot strømmen og lære mine barn å svømme med meg?

3. De ansvarlige aktørene

Selv om det er mange som bidrar til menighetens barne- og ungdomsarbeid, står presten og menighetsrådet, foreldre og ungdomslederne i særstilling. For å styrke dette arbeidet er det nødvendig med en ny pedagogisk allianse mellom disse aktørene. Det er et fellesforetak for hele menigheten, noe som krever tålmodighet og toleranse, men først og fremst imøtekommenhet og initiativ fra menigheten.

3.1. Foreldre

Den katolske kirkes katekisme understreker at "foreldrenes rolle i oppdragelsen er så viktig at det er nesten umulig å erstatte den.. Foreldrene har fått ansvar og særlig rett til å forkynne Evangeliet for sine barn. De er troens første "budbærere" og alt mens barna er små, må de føre dem inn i troens mysterier. På mange måter har katekesen tatt over en del av foreldrenes rolle på dette området. Strengt tatt burde en i katekesen kunne forutsette at barna lærer "Fader Vår" og "Hill Deg Maria" hjemme, slik at katekesen heller brukes til å gi et fordypende innhold til disse bønnene. Det kan være mange grunner til at foreldrene ikke lever et katolsk trosliv hjemme. De kan ha en slags blyghet, en følelse av hjelpeløshet pga mangel på egen kunnskap og erfaring. Resultatet er uansett at foreldrene overlater trosopplæringen til Kirken og ikke tar nok ansvar selv.

Det finnes ingen ferdig oppskrift på hvordan vi i menighetene skal oppmuntre til katekese og trosliv i hjemmene, likså lite som vi kan gi en oppskrift på hvordan menneskers vei til tro er. Men en dyptgående holdningsendring og bevisstgjøring om familiens rolle må til i menighetene. Når menighetene mottar barna i katekesen, kan ikke undervisningen behandle dem uavhengig av deres familie. En katekese som ikke har noen relasjon til det livet barna lever i sin familie er, som pave Johannes Paul skriver "på kunstig vis tilføyet til det (livet)".

Kirken må ta foreldrene på alvor når de kommer med sine barn til katekese. Og Kirken må hjelpe familiene til å utvikle en katolsk hverdag - man går i kirken hver søndag, man følger kirkeåret ang. festdager og fastetiden, man deltar i aktivitetene i menigheten.

3.2. Sognepresten/ungdomspresten

Kirkeretten gir sognepresten en sterk stilling. Han er til syvende og sist ansvarlig for alt som skjer i menigheten. Både som pastor, sjelesørger og administrator. Hans stilling er både motiverende - det er han som bør åpne alles øyne for den rolle barne- og ungdomsarbeid burde ha - og koordinerende - han bør skape kontakt mellom barn, ungdommer og alle interesserte miljøer, samt nasjonale grupper, i menigheten . Ungdommens "nisjetilværelse" må erstattes med en integrasjonsmodell, eller en pedagogisk allianse mellom alle som tilhører menigheten.

Prestens spesielle oppmerksomhet må også gjelde foreldrene, særlig når man vet at størsteparten av våre aktive ungdommer kommer fra familier hvor troen er levende og et kirkelig engasjement er til stede.

3.3. Menigheten

Ansvaret for menighetens arbeid for barn og ungdom ligger hos menighetsrådet i samarbeid med presten. Dette er et område hvor sognepresten ikke nødvendigvis har mer kompetanse enn andre voksne når det gjelder organisering og arbeidsmåter. Med basis i dette samarbeidet har menighetsrådet eller en komité/ person som er oppnevnt av menighetsrådet, ansvar for å lage planer for organiserte aktiviteter, samordne dem med menighetssekretær, kateketer og ungdomsledere, delegere ansvar for gjennomføring av aktivitetene til andre frivillige, gjerne foreldre, ha kontakt med nasjonale grupper for å samordne aktiviteter og samarbeide med NUKs lokallag for å sikre at eldre ungdommer trekkes inn som støttespillere i planlegging og gjennomføring av aktiviteter for barn og yngre ungdom.

Ungdomsledere bør fungere som et bindeledd mellom de yngre og de eldre i menigheten. En viktig oppgave er å sørge for at kommunikasjonen mellom unge og voksne fungerer. En ungdomsleder, særlig i større menigheter, bør ikke være alene - altså ikke én ungdomsleder, men ungdomsledere, som gjerne arbeider i team og som ikke bare "brukes", men som også får muligheter for egne aktiviteter.

Menighetsrådet har også ansvar for å sikre nødvendige ressurser i menighetsbudsjettet for at barne- og ungdomsarbeidet kan gjennomføres.

3.4. Oslo katolske bispedømme

Det levende og kontinuerlige barne- og ungdomsarbeidet foregår i menighetene. Bispedømmets viktigste oppgave er å motivere og støtte menighetenes arbeid. I arbeidet med dette dokumentet er det avdekket et behov for en overordnet strategi for bispedømmets barne- og ungdomspastorale nettopp for å styrke den sentrale støtten til det lokale arbeidet. Dette krever innsats fra alle involverte parter og en åpen holdning til å avstå fra "tradisjonelle territorier" for sammen å skape noe nytt. Arbeidet så langt viser at viljen er tilstede.

Biskopen og ungdomspresten

Som overhyrde har biskopen det overordnede ansvar for katekesen og barne- og ungdomsarbeidet i bispedømmet og i menighetene. Deler av dette er delegert til ungdomspresten. Både biskopen og ungdomspresten spiller en sentral rolle i utvikling og gjennomføring av en barne- og ungdomssjelesorg på bispedømmenivå gjennom:

  • en overordnet plan/strategi for bispedømmets organer og støtte til menighetene
  • en struktur med klare oppgavebeskrivelser og mandat for alle involverte parter
  • Den foreslåtte pedagogiske alliansen fordrer "pastoral motivering" fra biskopen og ungdomspresten av de involverte aktørene:
  • Ansatte og frivillige i bispedømmets organer og organisasjoner for katekese og barne- og ungdomsarbeid
  • Sogneprester og nasjonale sjelesørgere
  • Foreldrene i deres rolle som trosformidlere og som skapere av en katolsk hverdag for sine barn
  • Rollefordelingen mellom biskopen og ungdomspresten, og mellom ungdomspresten og andre aktører forutsetter:
  • En klar og realistisk instruks for ungdomspresten, inkludert relasjonen til andre prester
  • Et mandat for ungdomspresten som bidrar til økt koordinering mellom bispedømmets organer og organisasjoner, og mellom dem og menighetene
  • Samarbeid med de andre stiftene

Pastoralrådet

  • Pastoralrådet er i sammenhengen en viktig bro mellom bispedømmet og menighetene. Dette gjelder ikke bare i utvikling av en overordnet barne- og ungdomssjelesorg, men også i gjennomføringen av den. Den viktigste oppgaven er å bistå biskopen, menighetene og bispedømmets organisasjoner i dette arbeidet og bidra til:
  • Koordinering og synergi mellom de sentrale instanser som er involvert direkte eller indirekte i katekese og barne- og ungdomsarbeid og annen relevant trosformidling
  • En struktur som er rettet mot å bistå prestene i deres sjelesorg og menighetene i deres arbeid rettet mot barn- og ungdom.
  • Økt samarbeid mellom nærliggende menighetene

NUK, Kateketisk Senter og andre aktuelle bispedømmeorganer og organisasjoner

  • NUK og Kateketisk senter er de mest sentrale aktørene i gjennomføringen av bispedømmets barne- og ungdomspastorale og i å bistå menighetenes arbeid og initiativer. De har et særlig ansvar for koordinering seg i mellom og med de andre aktørene. En slik rolle forutsetter et eierforhold til dette arbeidet fra alle involverte parter. Dette medfører en særlig utfordring når det gjelder mandat og organisering av NUK siden den er en selvstendig organisasjon, samtidig som den har sterke bindinger til biskopen.
  • Andre organer og organisasjoner som også bør involveres i dette arbeidet er:
  • Familiesenteret; spesielt fordi barne- og ungdomssjelesorgen er så nært knyttet til familiesjelesorgen
  • De katolske skolene; både når det gjelder trosformidling og det å skape katolsk hverdagsmiljø
  • Caritas-gruppene i menighetene; både for å sikre den diakonale søylen i trosformidlingen for barn og ungdom, og for å involvere barn og unge i menighetens pastoral sosiale arbeid
  • Caritas sentralt; i forhold til pastoralsosialt solidaritetsarbeid og som formidler av en katolsk hverdag i andre land og kulturer

Nasjonale sjelesørgere

  • Flere nasjonale grupper har et eget barne- og ungdomsarbeid. Dette bør på ingen måte ses på som en motsetning til det øvrige barne- og ungdomsarbeidet i bispedømmet eller menighetene, men snarere som et tillegg og berikelse. En del steder er det lite samhandling mellom de nasjonale gruppene og menigheten, de nasjonale gruppene i mellom eller de nasjonale gruppene og NUK lokallag. Nasjonale sjelesørgere, sammen med andre prester med utenlandsk bakgrunn, har et spesielt ansvar for å sikre at barne- og ungdomsarbeidet innenfor sin nasjonale gruppe bidrar til at det samlede barne- og ungdomspastorale i menigheten fører til et større og mer mangfoldig katolsk felleskap for våre barn og ungdom

4. Praktiske konsekvenser/oppgaver

Det er først og fremst menighetsrådet og sognepresten som har konkrete oppgaver å gjennomføre for at vi får vellykket barne- og ungdomskatekese og -arbeid. Mange av disse oppgavene må rettes mot foreldre for å hjelpe dem med katekese på hjemmebane og for å beholde deres engasjement i og tilknytning til menigheten. Andre oppgaver knyttes til rekruttering av kateketer og ungdomsledere og til samarbeid med forskjellige grupper i menigheten - nasjonale gruppene, bevegelser etc. Menighetsrådet skal ha en handlingsplan for barne- og ungdomsarbeid som revideres hvert år.

4.1. Menighetens støtte til foreldrenes engasjement

a) Satse på dåpen som menighetens første møte med barnet

  • presentere menighetens tilbud til barn for foreldre og faddere,
  • gi foreldre og faddere "i dåpsgave" et enkelt tipshefte som et hjelpemiddel til trosformidling;

b) Følge barn i oppveksten gjennom et regelmessig tilbud, bl.a.:

  • For små barn (3/4 - 6/7):
    • organisere egne aktiviteter/grupper for små barn og foreldre, ha barnemesser regelmessig,
    • invitere til spesielle aktiviteter; en messe/sammenkomst for eksempel hvert halvår, markere 4-år med et arrangement og en bok eller en annen passende gave.
    • legge tilrette for barna i høymessen: gi dem oppgaver (frembringing av offergaver, kollekt), organiserer "søndagsskole" - evangelieforklaring for små barn, bruke menighets-blader til å tipse foreldre om det å ha barn i messen, motivere andre til "leve med" barn i messen, legge ut eksemplarer av Arken og diverse katolske barnebøker i kirken
    • organisere aktiviteter for barn under kirkekaffen
    • invitere foreldre og barn til menighetens arrangementer, legge til rette for deres deltakelse
    • tipse foreldre om katolske skikker og tradisjoner til bruk hjemme.
  • For større barn (6/6 - 12/13):
    • egne aktiviteter for større barn, gjerne i samarbeid med katekese for 1. kommunion
    • satse på ministrantlag, barnekor
    • arrangere barnehelger, og evt. leirer og oppfordre foreldre til å sende barna på leirer og samlinger lokalt og regionalt
    • messer før/etter katekesen, hvor foreldrene deltar og barna har forberedt liturgien
    • diakonalt arbeid - for eksempel Adventsaksjonen og Fasteaksjonen
    • organisere foreldremøter hvert år i begynnelsen av skoleåret, hvor foreldre får informasjon om planlagte aktiviteter og om hva som forventes av dem
  • For ungdom (13 - 16 og oppover):
    • legge vekt på konfirmantundervisningen
    • organisere aktiviteter som de unge ønsker å være med på - dans og drama, ballspill, diskusjonsklubb, kafé,
    • rekruttere ungdomsledere - la konfirmantene hjelpe til med aktiviteter for yngre barn
    • involvere foreldre som støttespillere, som holder til i bakgrunnen
    • sørge for at ungdomsledere finnes og tas vare på
    • finne på nye rekrutteringsmetoder til ungdomsarbeid
    • oppfordre ungdommer til å delta på Påskeleir og sommerleir
  • For eldre ungdommer:
    • gi konfirmerte ungdommer muligheter å treffe hverandre når de begynner på forskjellige videregående skoler
    • integrere dem i menighetens arbeid og aktiviteter både for ungdommer og for voksne
    • ha et tilbud for denne gruppen, at de FÅR og DELTAR, ikke bare "brukes" som ungdomsledere, kateketer etc.
    • organisere messer for studenter med sammenkomst etterpå
    • oppfordre sognepresten/ungdomspresten å arbeide med denne gruppen
    • formidle informasjon om tilbudt som finnes på landsbasis, og også i utlandet, for eksempel retretter, kurs, leir, treff etc.

c) hjelpe foreldre til å formidle troen gjennom:

  • bevisstgjøring av og støtte til foreldre/familier, fortløpende veiledning om trospraksis i familien og Kirkens fromhetstradisjon, med jevne mellomrom arrangere sammenkomster med foreldrene, gjerne samtidig som katekese for barn
  • forsyne/hjelpe foreldre til å finne materiell til hjelp for et katolsk trosliv; finne/utarbeide materiale som korresponderer med det som brukes i katekesen
  • organisere diskusjonsgrupper for foreldre
  • sørge for at foreldre med utenlandsk bakgrunn deltar og bidrar

4.2. Rekruttering av kateketer og barne- og ungdomsledere

a) Kateketer

  • organisere regelmessig kateketkurs i menigheten
  • sende kateketer på kurs til Mariaholm (viktig med "påfyll")
  • organisere kurs for voksne barneledere
  • bruke materialet fra Kateketisk senter og annet materiell fra for eksempel NUK, de katolske skolene, Caritas

b) Ungdomsledere

En ideell ungdomsleder er 18 +, er klar på Kirkens lære og lever i samsvar med Kirkens moral, men er lydhør for alle tanker ungdom måtte sitte inne med, han/hun må være synlig i høymessen og menighetslivet, og være et godt eksempel for barn og ungdom. For å rekruttere ungdomsledere er det viktig med aktiviteter for 18+ og med satsing på studenter (der de finnes).

Ungdomsledernes oppgaver må være klare - menighetsrådet/sognepresten bør:

  • stille krav til ungdomslederen i form av en "stillingsinstruks"
  • følge opp og støtte arbeidet
  • motivere ungdomslederen ved å vise at man har tillit til og setter pris på det arbeidet han/hun gjør
  • innby til samarbeid hvor man sammen legger slagplan for arbeidet.
  • legge til rette for koordinering med andre relevante aktører og grupper

c) Barneledere

  • For en god leder for arbeid med barn er ikke alder som er viktig, men at vedkommende får god kontakt med barna. Det kan være like godt en 15+ ungdom som en eldre ungdom, eller en voksen - både fra foreldre og besteforeldre generasjon.

4.3. Samarbeid med andre grupper i menigheten

  • Det er viktig å fokusere på det som kan samle oss:
  • deltakelse i høymesse og barnemesser
  • forberedelse til sakramentene
  • felles bønn - en Mariafest, Rosenkrans, Korsvei
  • felles diakonalt arbeid (for eksempel Adventsaksjon)
  • minst ett arrangement i året som samler barna fra de forskjellige gruppene
  • en årlig kulturdag som samler både voksne og barn