Barne- og ungdomsarbeid

II. Organiseringen av aktiviteter for barn og unge

1. Fremvekst, mål og teologisk ståsted

NUK ble stiftet i pinsen 1947 av landets lokale ungdomslag - de lokale Maria- og Ynglingeforeninger. Inntil midten av 1970-årene skilte man mellom UNKF (ungdomsforbundet) og UNKS (skoleledelsen), men de hadde felles ledelse og styre. UNKS hadde ansvaret for sommerleirene - noe som vokste sterkt etter at Mariaholm var bygget. Det var et skille mellom NUKs leirvirksomhet og den ordinære katekese, selv om leirene hadde et klart kateketisk innhold - dette gjelder særlig for Påskeleiren. Hensikten med dagens NUK blir best beskrevet i formålsparagrafen som ble formulert i 1997 (se vedlegg 1).

Det teologisk ståsted kommer frem i formålsparagrafen. NUK definerer seg selv som en katolsk organisasjon og ønsker å arbeide med å synliggjøre Kirken. Siden ungdomsseminaret i 1966, som på mange måter danner innledningen til NUKs virke i dag, har NUK vært preget av de fleste teologiske og politiske strømninger i landet. De unges holdninger til Kirken er i dag annerledes enn på lenge. Det oppleves en stor nysgjerrighet, åpenhet og interesse for Kirkens lære og tradisjon blant de unge. En organisasjon som NUK bør favne vidt, skal den kunne være et sted for ungdom med ulik etnisk bakgrunn, og blir derfor påvirket av alle de forskjellige kulturelle strømningene.

Målene er ambisiøse, men sannsynligvis lite målbare. Både bladene, leirene, øvrige aktiviteter og ledertreningen er innspill for å oppfylle målene. Mang en menighet ville også kunne ha tilsvarende målformulering.

2. Organisasjonsstruktur

NUK er en organisasjon for katolske ungdomslag i de respektive menigheter. Hvert ungdomslag må ha et sett med vedtekter som er i tråd med formålsparagrafen for å kunne være tilsluttet NUK, men det er ingen føringer ellers om å være tilsluttet eller ikke en katolsk bevegelse (f.eks. Focolare eller Youth for Christ). For at NUK skal få støtte fra staten for et lokallag, må det ha en valgt leder, ha vært aktivt det siste året og ha fylt ut et kort rapportskjema som bekrefter dette (krav om årsmøte og valgt styre er bortfalt i det nye regelverket). Et unntak gjelder for barnegrupper (barn og unge under 15), disse er fritatt fra regelen om en valgt leder. Lokallaget kan være for et hvert alderstrinn mellom 6 og 35 år, og det finnes ingen begrensning for hva slags aktiviteter det skal drive med. Alle lokallag er del av et distrikt. Denne inndelingen skaper kontakt mellom lokallagene, og oppfordrer til felles aktiviteter på tvers av menighetsgrensene, bl.a. ved Adventsaksjonen.

Den sentrale organiseringen er skissert i vedlegg 2. Det øverste organet i NUK er Landsmøtet (LM). Dette har møte hvert år. Her vedtas det budsjett, Adventsaksjonsprosjekt og arbeidsprogram som legger føringer for aktiviteten på kort og lang sikt.

NUK har sentralt som siktemål å være en paraplyorganisasjon for katolsk barne- og ungdomsarbeid. Med det ser NUK for seg at de representerer og ivaretar felles oppgaver for de mange katolske organisasjonene som arbeider direkte med barn og unge. Det blir et mål at de ulike virksomhetene naturlig føler seg hjemme i NUK. Forskjellen fra en paraplyorganisasjon vil være at NUK bare er én av flere sentrale aktører for katolsk barne- og ungdomsarbeid.

3. Ansatte sentralt

NUK har per dags dato et sekretariat med følgende stillinger: organisasjonssekretær, organisasjonskonsulent og ungdomsprest. Sekretæren tar seg av den daglige drift og den økonomiske gjennomføringen av arrangementer; konsulenten jobber med finansiering, støtter ungdom som tar initiativ i menighetene og har kontakt ut til menighetene. For en sentral organisasjon med de idealer og ambisjoner som NUK idag har, er kontoret underbemannet. Det bør drive med koordinerende arbeid i egenskap av paraplyorganisasjon for det katolske barne- og ungdomsarbeidet i Norge. Får man regionskontorer med ungdomsarbeidere som jobber mer rettet mot barn og unge lokalt, kan det legges til rette for slikt koordineringsarbeid.

Som nevnt er Landsstyret, LS, (sammen med OKB) arbeidsgiver for de ansatte. Den løpende oppfølging gjøres av den i Arbeidsutvalget, AUV, som har ansvaret for personalsaker, med ukentlige stabsmøter og personalsamtaler et par ganger i året. Det jobbes mye innen organisasjonen for at de ansatte skal ha et bra arbeidsmiljø. De ansatte har en viktig kontaktskapende funksjon og er på mange måter NUKs ansikt utad.

4. Virksomhet/aktiviteter

NUK er en katolsk ungdomsorganisasjon for hele Norge, dvs. alle de tre stiftene. Organisasjonen har som ideell målsetning å være for alle katolikker i Norge, jf. foran om paraplyorganisasjon. Grunnpilarene er: tro, fellesskap og handling, og bl.a. sies at det skal jobbes for å fremme vekst i troen og skape engasjement i Kirken og i samfunnet. Det nevnes også at NUK vil være en ressurs for barne- og ungdomsarbeidet i menighetene. Slik organisasjonen definerer seg og sine oppgaver og formulerer sin målsetting i vedtektene, er det klart at den streber etter å være en fullvoksen paraplyorganisasjon og ressurs-sentral for katolske ungdomsaktiviteter.

Utvalg og kurs

De fleste utvalgene i organisasjonen fungerer i dag på en planmessig måte. For tiden legges spesiell vekt på å kurse katolske ungdommer til å bli skikkede lokallags- og leirledere; først må de gjennom et kurs på fire deler som inneholder fordypning i troen, bibelkunnskap, samarbeid i gruppe og oppgaver en leder i lokallaget har ansvar for. I det siste har NUK også kunnet tilby et "mobilt" kurs i bibelkunnskap, der en av våre kursholdere blir invitert til en menighet og holder kurset der, og samtidig aktiviserer ungdommen utenom selve kurset. På spesielle leirlederkurs blir det prioritert å bevisstgjøre leirlederne om deres innflytelse på og ansvar for leirdeltakere; det tilsvarende skjer også på en leirsjefsamling i god tid før sommerens leire. Det faktum at disse kursene er veldig populære, vitner om et behov for en organisasjon med katolsk profil hvor det ligger utfordringer for ungdommen, og kursene gir erfaring de senere kan støtte seg på både i organisasjonssammenheng og i hverdagslivet. På disse helgene oppleves også stort engasjement og interesse for troen hos deltagerene.

Leirene

Leirene er noe av det organisasjonen har hatt mest erfaring med, og de blir gjennomført med stor suksess år etter år; konfirmant-påskeleiren på Mariaholm kan spesielt nevnes. På barneleirene er det spennende for eldre ungdom å engasjere og aktivisere de små og samtidig prøve å gjøre noe av Kirkens tro mer tilgjengelig for dem. På leirene med eldre deltagere oppleves et sterkt fellesskap mellom deltagere og ledere, et fellesskap som resulterer i et bredt kontaktnett over hele landet. Det erfares et klart behov hos de unge for et sted man kan være katolikk sammen med jevnaldrende og gode venner. Etterhvert som ungdommene blir eldre og har tatt (helst) alle av de ovennevnte kursene, blir de spurt om å være ledere; 18 år er nedre grense. For denne aldersgruppen jobbes det også med nye tilbud som pilegrimsturer ol. I 2003 er planlagt 12 leire for hele aldersspennet.

Bladene

NUK gir ut tre blader: Arken (for de minste opptil 9 år), Tenkat (9-13 år) og KU (14 år og oppover). De sendes ut til alle registrerte katolikker i landet opp til 35 år. Bladene blir skrevet av frivillige, og redaktøren er også med i NUKs styre. Bladene skal prøve å formidle troen og rapportere om aktiviteter innenlands og utenlands. Det er planlagt å legge bladene mer ut på internett og gjøre dem mer interaktive (les: engasjerende); Arken ligger allerede på NUKs hjemmesider. Her må også nevnes internettsidene som også har en viktig oppgave i formidlingen av troen med chattesider og diskusjonssider. Det er også planlagt å ha en "Spør ungdomspresten"-side. Per dags dato er det stor besøksfrekvens på NUKs sider.

Ressurser i distriktene

Det har vært et krav i alle år om at organisasjonen burde være mer desentralisert, at mer av initiativet til det som i dag organiseres sentralt, skulle komme fra distriktene. Denne problemstillingen har ikke blitt tatt grundig nok opp. Noe av årsaken kan være at sekretariatet befinner seg Oslo, og det er nettopp i Oslo-området tettheten av katolsk ungdom er høyest. Ideelt sett skulle det være et distriktsråd, i det minste en aktiv distrikts-representant i alle de sju distriktene, til å støtte opp om lokal engasjement. En viktig pekepinn her er distriktsbarneleirene; de er for øyeblikket det eneste faste NUK-arrangementet som gjennomføres av distriktene (utenom ministranthelgene som "lever sine egne liv"). Distriktene er definitivt et ledd i organisasjonen som må styrkes for å fange opp de forskjellige behov så vel som ressursene som er tilgjengelige rundt omkring i landet. Det arbeides for på sikt å få lønnede ungdomsarbeidere i de store byene. Dette vil måtte være et samarbeidsprosjekt mellom distriktene i NUK og menighetene. Kanskje kan det være en begynnelse på å styrke de lokale aktivitetene? Menighetene har her en sentral rolle; i samarbeid med NUK og ved å bruke NUKs kontaktnett blant ungdom kunne det være mulig å finansiere slike ungdomsarbeidere i flere menigheter.

Annet engasjement

I dag er NUK medlem av Landsrådet for Barne- og Ungdomsorganisasjoner, LNU, som tilbyr en rekke muligheter for engasjement i større prosjekter innenlands og i utlandet. NUK har for tiden ett av sine medlemmer i styret for denne organisasjonen, mens et annet deltar i en arbeidsgruppe. Gjennom LNU kan vi organisere og finansiere utvekslingsprosjekter og studieturer. Det må også være et mål å engasjere ressursrike personer til å arbeide i menigheter, å hjelpe til med katekese og ta aktivt del i menighetslivet. Det ligger også en stor utfordring i det karitative arbeidet for denne målgruppen, både innen en menighet og utover landegrensene. Det fellesskapet som menigheten jo er, kan bare bygges på gjensidig kjærlighet, og det er en kjærlighet som kaller til å hjelpe den neste.

5. Tilskudd fra det offentlige

Oversikt over reglene for tilskudd og kommentarer til disse følger som eget vedlegg. Det foreligger nye forskriftene av 16. des. 2002 for driftstilskudd som administreres av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). De nye forskriftene gir barne- og ungdomsorganisasjonene mindre administrativt arbeid og større organisatoriske frihet, herunder at de kan komme i høyeste tilskuddsgruppe og samtidig være en del av moderorganisasjonen.

De økonomiske konsekvenser av endringene for NUK sentralt er noe uavklart. Det skal nå bare gis driftsstøtte, ikke prosjektstøtte, og dette siste har NUK utnyttet godt. Til nå ville tilskudd i høyeste gruppe gitt NUK ca. kr. 600.000; endringen kan medføre at dette over noen år reduseres til 400.000, men tallene er som sagt svært usikre.

I tillegg til BUFAs støtte til sentral drift, gis det ulike sentrale tilskudd (internasjonalt arbeid, nord - sør problematikken og kurs) som anslagsvis kan beløpe seg til kr. 50.000 per år.

Lokalt varierer støtten meget. I Oslo får katolske barne- og ungdomsorganisasjoner til sammen ca. kr. 650.000, i Bergen ikke noe. Flax-midler siste år var kr. 9000 til hvert lokallag. På fylkesnivå kan det deles ut prosjekt- og driftsstøtte på anslagvis kr. 10.000 per fylke.

6. Problemer ved NUKs struktur i dag

Innledningsvis kan påpekes at NUKs vedtekter har flere bestemmelser som går betydelig lengre i å gjøre organisasjonen ungdomsstyrt enn det som følger av forskriftene, særlig etter endringene i desember. I forhold til voksne kan pekes på at forskriftene har ingen aldersgrense for medlemmer, og inntil 40% av medlemmen kan være over 26 år; NUK har 35 år som grense. Forskriftene gir videre adgang til gjensidig representasjon med moderorganisasjonen.

De nye forskriftene åpner for at NUK, i motsetning til i dag, selv med fullt tilskudd kan være en enhet innen Kirken. NUKs organisasjon er betydelig tyngre enn det som følger av forskriftene; de krever bl.a. ikke landsmøte oftere enn hvert fjerde år, mens NUK har hvert år.

6.1. Problemer ved NUKs organisering i dag sentralt

De problemene som nevnes nedenfor, er mange av dem stadig tilbakevendende. Langt på vei synes det å være problemer som er iboende følger av organiseringen.

  • Mange prester og andre har begrenset tillit til NUK. Det prinsipielle brudd ved å være en egen juridisk enhet, som også går ned på lokalplan, fratar prester myndighet og får følger for engasjement og ansvar. Manglende tillit har videre sammenheng med teologiske/etiske synspunkter. Det ligger i en organisasjon fristilt fra Kirken og ledet av ungdom og med stadig rullering en fare for at "tidens" synspunkter trekker bort fra et kirkelige ståsted.
  • NUK har en meget tung organisasjon som i seg selv krever mye tid og penger. Det er fokus på regler, det er mange ledd og mye møtevirksomhet. Årsakene til fremveksten av systemet er flere, bl.a. å skulle gi varig løsning på problemer og å få gode styringsredskaper, men også uerfarenhet om hva som ligger i og forutsettes av delegasjon og effektivitet. Stikkord er manglende gjensidig tillit, manglende oversikt over konsekvenser og helhetlig tenkning i forhold til ressurser; inntrykk fra møter er ofte negative, det kommer lite ut av mange møter som samtidig kan være meget ressurskrevende.
  • Det blir generelt for lite kontinuitet i arbeidet; det gjelder tillitsvalgte/frivillige og likeledes ansatte. Med sikte på tyngde i og fornyelse av ungdomsarbeidet er det nødvendig å ha fast ansatte, helst også tillitsvalgte, som blir. Kursendringer krever innsats over tid. Manglende kontinuitet, tid og ressurser vanskeliggjør planlagt satsning. Det kan også være mangel på ideer som først kommer med erfaring og kunnskap og derved ofte alder.
  • Behandlingen av ansatte blir fort uakseptabel. Det er mange som mener noe om de som er ansatt. Det er mange som mener seg berettiget til å be om at oppgaver utføres for seg og også til å uttale sin mening om arbeidet som gjøres. Det blir til tider en svært uoversiktlig og ubehagelig situasjon for den/de ansatte.
  • Det vil være velkvalifiserte voksne, både prester og andre, som ikke vil arbeide for NUK fordi de ikke får bruke sine evner og muligheter på en måte som de opplever meningsfylt; det blir for tilfeldig, og tidvis også i motstrid til egen erfaring og forståelse av organisasjonens mål å skulle tilpasse seg ungdommens beslutninger til enhver tid.
  • Det uholdbare i at NUK, som ledes av unge mennesker, skal ha ansvaret for bispedømmets aktiviteter for barn. Dette er en prinsipielt og praktisk en uakseptabel situasjon både for Kirken og for de unge, som ikke har tid eller muligheter til å ta på seg et slikt ansvar.

6.2. Problemer ved den lokale organisering

Synspunktene foran har primært sitt utspring i forholdene sentralt. Men mange av problemene gjør seg tilsvarende gjeldende på lokalplan, og de viktigste her synes å være følgende:

  • Arbeidet faller stadig sammen på følge av mangel på kontinuitet.
  • Den juridiske adskillelsen får betydning for innsats og ansvar hos voksne.
  • Det blir lite eller ingen tiltak for barn; de unge har mer enn nok med seg selv.
  • Der og når det fungerer, synes det å være en øvre grense på 12-15 medlemmer.

7. Hovedspørsmål omkring barne- og ungdomsorganisasjon

7.1. Voksnes plass i barne- og ungdomsaktivitetene og i ledelsen av NUK

Det er oppfatningen i PRO at voksne må med som ansvarlige i barne- og ungdomsarbeidet. Det gjelder særlig overfor barn - der legges grunnlaget for et vellykket ungdomsarbeid. Også fra NUKs side er fremhevet betydningen av menighetenes ansvar for barn og unge, og at voksne må bistå de unge. Et positivt forhold til menigheten er en betingelse for et levende barne- og ungdomsarbeid.

En tanke har vært at voksne kan ta praktiske oppgaver, mens beslutninger ligger hos de unge. Sannsynligvis gir en slik modell ingen løsning. Det må være sammenheng mellom oppgaver og beslutningsmyndighet for at det skal fungere over tid. Samtidig er det ikke slik at det er enten unge eller voksne. Skal arbeidet lykkes, må voksne inn med modenhet, kompetanse og ressurser, og de bør/vil ha best tid og gi kontinuitet. Samtidig trenger barn og unge rollemodeller på egen alder eller litt over, og i mange sammenhenger kan det fungere best om de unge får være sammen uten voksne.

7.2. Binding til Kirken

Forskriftene for tilskudd gjorde det inntil nå nødvendig at NUK har vært juridisk selvstendig, og at NUK derfor i teorien kan frigjøre seg fra Kirken. Med de nye forskriftene kan NUK etableres som egen struktur innen Kirken. Det vil fortsatt være krav om egne vedtekter og demokrati. Fordeler ved omlegging til en struktur innen Kirken er bl.a.:

  • Dagens skille som grunnlag for tillitssvekkelse i forhold til presteskapet vil opphøre.
  • Kirken/menighetene får et ubetinget ansvar for barne- og ungdomsaktiviteter, og det vil bygge opp under nytenking omkring dette arbeidet.
  • Forholdet til ansatte sentralt vil bli forenklet og klargjort.

7.3. NUK som paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsarbeid eller ett av flere tilbud

Barne- og ungdomsarbeidet i bispedømmet er dels oppdelt etter geografiske skillelinjer, dels etter nasjonalitet og dels etter innhold. Det blir på de større stedene, særlig i Oslo-regionen, at man får andre oppdelinger enn de geografiske. Mange, muligens de fleste, nasjonale grupper i Oslo-området har sine medlemmer tilknyttet NUK, og de utgjør i dag en betydelig del av medlemsmassen. Tilslutning fra nasjonale grupper har bl.a. sammenheng med at medlemskap i sentralledd er betingelse for kommunalt tilskudd fra Oslo kommune. Selv om deltakelsen i NUK på landsmøter og lignende fra disse gruppene er varierende, viser utviklingen at NUK har en klar dreining i retning av den multikulturelle situasjon som Kirken befinner seg i og derved også får et tydeligere preg av å skulle være paraplyorganisasjon.

Sett fra bispedømmenes side er det behov for et sentralledd for barne- og ungdomsarbeidet, hva enten det er en egen organisasjon eller bare et kontor, og dets virksomhet må være uttrykk det Kirken står inne for.

NUK er i dag i mange sammenhenger paraply, men kan samtidig opptre som en organisasjon blant flere, med andre ord at dens tilbud kan være alternative til tilbud fra annen barne- og ungdomstiltak innen Kirken. Med forbehold for at det alltid vil være grupper som vil gå helt egne veier, er det spørsmål om NUK til vanlig kan forene å være paraply og samtidig en gruppe blant flere. Folk omkring vil ikke oppfatte de to ulike rollene, og det som gjøres der NUK er én av flere, vil bli assosiert med paraplyfunksjonen. Skal NUK være paraply, synes det derfor nødvendig at dens "eksterne" tilbud har en samlende karakter og ikke blir preget av særstandpunkter som gjør at grupperinger av betydning holder seg borte.

NUK som paraply bør tilstrebe å nyte generell tillit. Ved siden av kontakten med biskopen(e), og som nevnt virksomhet som samler de fleste, må vektlegges at medlemsgrupper av betydning representeres på landsmøter og i styrer/utvalg.

Skal NUK bare være en organisasjon blant flere organisasjoner, er det grunn til å være mer åpen. Menighetene må da være oppmerksomme på hvilke(t) tilbud for barn og unge som de ønsker å satse på, og kirkedistriktene må overveie utvikling av eget sentralledd for barne- og ungdomsarbeidet.

Ved flere sidestilte organisasjoner kan medlemstallet i NUK komme under 1000 slik at det ikke blir driftstilskudd til noen fra BUFA; dette tilsier et NUK som paraply. I samme retning trekker ønsket om å utvikle positivt samarbeid mellom ulike gruppers (nasjonalgrupper m.fl.) barne- og ungdomsarbeid, slik utviklingen allerede peker i retning av. Nedenfor, ved vurdering av ulike organisasjonsformer, legges til grunn at NUK skal være en samlende organisasjon for bispedømmets barne- og ungdomsarbeid.

7.4. Felles eller delt barne- og ungdomsorganisasjon

Et alternativ er å dele NUK i to organisasjoner, en for barn opp til 12-13 år og en for unge opp til 26. Sentrale aktiviteter for barn er leire, NM i ministrering (omfatter også unge) og bladet Arken. Dette kan skilles ut i egen organisasjon; sentralt kan det overveies å knytte den til Kateketisk Senter som er involvert i denne delen av NUKs virksomhet. Fordelene vil være at voksne tar ansvaret, og at fokus kommer på barn uten konkurranse fra unge. Spørsmålet er om det siste kan oppnås i en samlet organisasjon, hvis man er seg klart bevisst at det dreier seg om to områder, og om man i så fall klarer å respektere en arbeidsdeling. Ved en samlet organisasjon kan det også være mulig at barnedelen sentralt knyttes til Kateketisk Senter for å få noe avstand til virksomheten for de unge.

Ved deling vil en ungdomsdel kunne beholde en struktur som gir rett til tilskudd, men deling vil muligens føre til at NUK i sterkere grad enn i dag vil fremstå som et segment i et totalt ungdomsarbeid. Skal driftsstøtten opprettholdes, kreves 1000 medlemmer. NUK har i dag rundt 2000. Både en barnedel og en ungdomsdel vil kunne komme i faresonen om ikke en omlegging fører til styrking av begge sider.

Det tas i det følgende utgangspunkt i at man opprettholder en felles barne- og ungdomsorganisasjon; det synes likevel å være grunn til å overveie nærmere om dette er beste løsning, særlig fordi barn så udelt er de voksnes ansvar.

7.5. Sentral kontra regional organisering

Organisering over menighetsnivå har i praksis vært knyttet til Oslo. Sentralledd er betingelse for å få tilskudd samtidig som Kirken ikke har vært stor nok til å kunne handle regionalt. Vi ser nå at dette endrer seg, og at man kan være tjent med å løse oppgaver felles for flere menigheter lokalt fremfor å satse på sentrale arrangementer. Det kan peke mot en utvikling hvor NUK sentralt dekker visse oppgaver som naturlig tas felles for hele landet, og at man ellers satser på å dekke behovene lokalt og regionalt.

Regionale enheter bør bygges opp nedenfra. Geografisk er mange av våre menigheter så store at de i seg selv er en region. Det er der hvor forholdene ligger til rette for samarbeid mellom flere menigheter, at spørsmål om regional etablering kommer inn. Fordelene ved en slik organisering vil bl.a. være:

  • Flere menigheter kan gå sammen om ansettelse av medarbeider.
  • Den ansatte kan ha ansvar som dekker både regionale og lokale behov, for eks. søke om tilskudd for kommuner og fylker og arrangere leire mv. Dette vil gi en nærhet som tar bort misnøye med NUK sentralt i form av at ressurser trekkes ut.
  • Det vil avlaste NUK sentralt som bedre kan se og rendyrke de sentrale behov.

8. Ulike organisatoriske modeller

I eget vedlegg er skissert ulike fremtidige modeller for NUK. Skal man få trukket inn menighetene i barne- og ungdomsarbeidet med full tyngde, få aktivt med de større nasjonalgruppene og andre særgrupperinger og likeledes oppnå en effektiv sentral organisering, synes det riktig å se i retning av at NUK er en struktur innen Kirken.

Organiseringen av denne strukturen kan følge de krav som stilles opp for å motta tilskudd, dvs. at det er en demokratisk oppbygd organisasjon med et landsmøte og landsstyre som leder arbeidet mellom landsmøtene. Frekvensen av disse er drøftet i vedlegget. For organiseringen for øvrig bør man se hen til hva som er vanlig og ha som mål at sentrale oppgaver skal utføres så rasjonelt som mulig, og at virksomheten primært skal skje lokalt og/eller regionalt.

Som tredje modell er skissert et opplegg uten sentral driftsstøtte fra det offentlige. Modellen gir svakere økonomi, men har sin styrke i nærhet til Kirken og stor frihet og fleksibilitet.

Både med sikte på å få grunnlag for valg av organiseringsmåte og med sikte på konkret utforming av den hovedorganisering man velger, kan det være hensiktsmessig å klarlegge hvilke kriterier og mål man vil sette opp for en god sentral organisasjon. Følgende synes i et hvert fall å utpeke seg:

  • integrert del av Kirkens virksomhet med nær kontakt til biskopene
  • organisasjon/struktur som kan tilpasses behovene og ha fleksibilitet til å fange opp nye situasjoner og utfordringer
  • er samlende for det totale barne- og ungdomsarbeid i Kirken, herunder de ulike nasjonale og andre gruppers barne- og ungdomsarbeid
  • en flat struktur, ansvar primært lokalt, slik at oppgavene for organisasjonen oppover blir å ta seg av fellesoppgaver, veilede og gi tilbud
  • ansvarlige arbeidstakerforhold
  • begrenset bruk av ressurser på offentlige kontrollkrav
  • Fellesoppgaver synes særlig å være:
    • veiledning og materiell
    • lederkurs, sommerleirer, helger m.m., herunder videreføre og fylle på en stamme av ungdom og voksne som kan ta ansvar for leire
    • støtte tiltak for barn og unge i menigheter; ung ressursgruppe som kan reise omkring
    • blader og internettsider
    • støttefunksjoner (medlemslister, betalinger, regnskap, søknader m.m.)