"Sammen i møte med Kristus..."

Rapport fra Barne- og ungdomsseminaret 4.-10. august 2003 (redaksjonskomitéens dokument). Se også rapporten fra gruppearbeidene.

Innholdsfortegnelse

1. Forord
2. Om redaksjonskomiteens arbeid
3. Innhold i Kirkens barne- og ungdomsarbeid: Familien: 1. Foreldredeltakelse; 2. Tilbud til familiene; 3. Bønn og liturgi; 4. Evangelisering og familien; 5. Ekteskapsforberedelser
4. Innhold i Kirkens barne- og ungdomsarbeid: Barn: 1. Bønn og liturgi; 2. Katekese; 3. Andre tilbud til barn i menigheten
5. Innhold i Kirkens barne- og ungdomsarbeid: Ungdom: 1. Evangelisering; 2. Formasjon
6. Organisering av barne- og ungdomsarbeid i menigheten: 1. Ansvar; 2. Presten; 3. Menighetsråd/Utvalg; 4. Frivillige; 5. Rekruttering; 6. Ansatte
7. Barne- og ungdomsarbeid i OKB: 1. Biskopen; 2. NUK; 3. Ressurser/materiale
Vedlegg til redaksjonskomitéens dokument

1. Forord

Seminaret om barne- og ungdomsarbeid i Kirken fant sted helgen 8-10. august 2003 på Mariaholm. Dette var et samarbeid mellom Pastoralrådet i Oslo katolske bispedømme (PRO) og Norges Unge Katolikker (NUK). Forberedelsene til seminaret begynte allerede i 2001, med nedsettelser av arbeidsgrupper i PRO, så vel som i NUK. Tema for seminaret var "Sammen i møte med Kristus..".

Seminarets arbeid var lagt opp i 8 arbeidsgrupper, som på forhånd hadde fått konkrete spørsmål å besvare. Disse gruppene og spørsmålene ble definert av PRO og NUK i samarbeid. Gruppene tok for seg:

Hvilken sentral organisering av barne- og ungdomsarbeidet ønsker vi i det katolske Norge (vårt mål er å bringe Kristus til barna og de unge)?
Hvilken organisering ønsker vi av de ulike barne- og ungdomsgruppene i menigheten?
Hvordan kan vi best organisere katekese og andre tilbud for barn i menigheten?
Hvordan kan vi styrke familiens rolle?
Hvordan kan vi best organisere arbeid med ungdom i menigheten?
Hvordan kan vi vekke voksne til større innsats?
Hvordan bør vi arbeide med formasjon?
Hvordan bør vi best satse på reevangelisering?

Det var satt av ca 6 timer til gruppearbeidet. Hver av gruppene skulle levere et dokument som oppsummerte deres arbeid, på ca to sider. Det ble behov for å utvide tiden til ca åtte timer. De skriftlige bidragene fra gruppene er lagt ved dette dokumentet.

2. Om redaksjonskomiteens arbeid

Redaksjonskomiteen har villet trekke linjer mellom de forskjellige gruppers besvarelser og har heller gruppert stoffet etter målgrupper. Dokumentet kan sees på som en systematisert oppsummering av alt som kom frem i gruppenes arbeid. Inndeling i underpunkter er i samsvar med satsningsområder som ble fremhevet som spesielt viktige i flere av gruppearbeidene. Det har vært komiteens mål å gi et mest mulig helhetlig bilde av ønsker og behov som seminaret har gitt utrykk for. Det har også vært ønskelig å gjøre dette dokumentet lesbart og anvendelig som et utgangspunkt for videre arbeid.

Gruppenes skriftlige arbeid er tatt med som vedlegg. Når det gjelder arbeidet til gruppe 1 (om sentral organisering av barne- og ungdomsarbeidet i bispdømmet), ble dette ikke oppsummert på to sider i en form som kan presenteres her, og blir derfor ikke lagt ved dokumentet. Gruppe 1 arbeidet hardt og lenge på seminaret, og forsøkte å svare på problemstillingene gruppen skulle arbeide med. Det viste seg imidlertid at det var stor uenighet innad i gruppen om hvilke råd man ønsket å komme med i forhold til organiseringen av barne- og ungdomsarbeidet i bispedømmet. Dette preget både arbeidet i gruppen, og det skriftlige resultat de fremla for seminaret. Som resultat av arbeidet på seminaret fortsetter samarbeidet mellom biskop Gerhard Schwenzer, PRO og NUK om å finne en best mulig løsning på spørsmålet om sentral organisering av barne- og ungdomsarbeidet i bispedømmet. Biskopen uttrykte avslutningsvis på seminaret at han ser for seg at dette arbeidet må fortsette i en tid fremover.

Inntrykk fra seminaret hentet fra bl.a.: www.katolsk.no, Broen og KU (Katolsk Ungdom).
"Menneskeheten har et påtrengende behov for vitnesbyrdet fra frie og modige ungdommer som våger å gå mot strømmen og utroper med kraft og entusiasme sin personlige tro på Gud, Herre og Frelser. (...) Nå mer enn noensinne er det avgjørende at dere er "morgenens vaktmenn"." (Pave Johannes Paul II på Verdensungdomsdagen 2003)

Seminarets tema var "Sammen i møte med Kristus". Og sammen var vi. Arbeidsgruppene var sammensatt på tvers av aldersgrenser, og det viste seg at man tenker i samme retning når det gjelder hva som er nødvendig for at barne- og ungdomsarbeid skal blomstre: Vi må alle sammen vitne om vår tro! Så lite og så mye. Hvis vi gjør det, vil seminarets ulike målsetninger bli oppfylt: Den katolske familie og dens identitet vil bli styrket. Prestene vil rettlede, hjelpe og støtte sine barn og unge, og menighetsrådene vil satse på barne- og ungdomsarbeid. OKB skal bistå alt dette med materialet og kontaktpersoner. Og Norges Unge Katolikker vil hjelpe med ledertrening og leirer for de unge.

Seminaret om Kirkens barne- og ungdomsarbeid, var sterkt preget av et levende møte mellom ungdom og voksne, men først og fremst mellom troende mennesker og Kristus. Mellom arbeidsøkter og måltider var det satt av god tid til felles bønn og Messe.

Sammen med Pave Johannes Paul II ber vi om: "At de unge med stor iver må følge Kristus, Han som er Veien, Sannheten og Livet, og være villige til å vitne om ham i dagliglivet." (Pavens bønneintensjoner for oktober 2003)

3. Innhold i Kirkens barne- og ungdomsarbeid: Familien

Familiedag i menigheten
Familieretretter/foreldreretretter/familieleir
Familiegrupper
Ekteskapsforberedelseskurs forberedt av Familiesenteret
Foreldremøter (obligatoriske)

1. Foreldredeltakelse

Foreldre må bevisstgjøres at de er første og viktigste trosformidlere. Dette ansvaret må ikke overlates til organisert katekese.
Styrke og utvide opplæring av foreldre foran all sakramentsmottakelse (ekteskap, dåp, førstekommunion, ferming).
Skape fora der foreldrene kan møtes, bli kjent, utveksle erfaringer, fordype sin egen tro og delta i sine barns åndelige utvikling og modning før sakramentene mottas.
For å styrke foreldrerollen er det viktig med større foreldredeltakelse.
Det er viktig med foreldremøter.
Bevisstgjøring av foreldre om deres kall og deres plikter, særlig 1. kommunions foreldre og konfirmantforeldre. Dette er en gruppe man aktivt ønsker å rekruttere fra i forbindelse med den organiserte katekesen i menigheten. Det må i denne forbindelse stilles konkrete krav til foreldrene.

2. Tilbud til familiene

Feiring av Familiedag eller "Livets Dag" i alle menigheter i bispedømmet (jf. Pave Johannes Paul II, Evangelium Vitae, 85), der tema endres fra år til år. Det tematiske opplegget kommer i "pakkeform" fra Kateketisk Senter eller Familiesenteret, mens den praktiske delen overlates til menighetene/ familiegruppene/ engasjerte personer. Et slikt tema kan søke å fokusere på familienes stilling i samfunnet, bevisstgjøre dem om sin suverenitet og sine rettigheter som familie i forhold til den oppdragelse og de verdier de ønsker å formidle til sine barn, omsorg for livet fra unnfangelse til død og strategier for å imøtegå uthulingen av familiebegrepet.
Opprette og/eller støtte eksisterende familiegrupper på menighetsnivå, med Kristus som sentrum. Vi tenker oss familiegrupper som møtes ca. en gang i måneden, med Kristus som sentrum, f.eks. gjennom bønn, Bibellesning, åndelig veiledning, men også som en arena for utveksling av forskjellige problemstillinger og erfaringer i familiesammenheng. Familiegruppene skal også ivareta det rent sosiale og fellesskapsbyggende aspektet, ved at man deler et hyggelig måltid eller gjennomfører en morsom aktivitet sammen. Slik styrkes familiens rolle som huskirke. Med andre ord kan dette være et forum der legfolk kan finne støtte i Kristus og i hverandre, uten å måtte belaste presten. Vi tenker oss tverrkulturelle familiegrupper som er åpne for alle i menigheten, uansett nasjonal tilhørighet. Gruppene skal være selvgående, men bør kunne koordineres gjennom en familie- og ungdomskonsulent/-team.
Tilbud om "fadderforeldre-ordning". Dette består av at man har et foreldrepar som kan støtte et annet foreldrepar, som kan fungere som "faddere".
Foreldre/familieretretter (også familieleir). Menigheten kan forsøke å tilby/formidle informasjon om retretter for foreldre/familier. Dette kan være retretter for bare foreldrene, eller for foreldrene sammen med barna.

3. Bønn og liturgi

Kateketisk Senter og Familiesenteret utarbeider og sender ut materiell som kan være et verktøy for foreldre til å berike sitt bønne- og trosliv og bli styrket i sin identitet som familie.
Vi foreslår at det ved dåpen deles ut en bønnebok for småbarnsfamilier, små, visuelt fengende messebøker til barn når de kommer til kirken, eller ved førstekommunion.
Par som gifter seg får et utvalg litteratur om samlivet mellom mann og kvinne (eksempelvis Familiaris Consortio). Parene tilbys samlivsgrupper i Kirkens regi, og etter hvert familiegrupper som skissert ovenfor.
Det å se foreldrene be, er ett av de sterkeste vitnesbyrd barn kan motiveres av.
Kontakt mellom prest og familiene i menigheten er veldig viktig, f.eks. hjemmebesøk av prest i forbindelse med rekruttering/sakramentsforberedelse eller husvelsignelse.
Bønnebok for småbarnsfamilier.
Litteratur om samliv.

4. Evangelisering og familien (se pkt. 1 under 5. Ungdom)

Familien må gå gjennom evangelisering for å gi et troverdig vitnesbyrd.
I møtet med Kirken, må foreldrene/familiene bli invitert til kurs/retretter, hvor de kan fordype sin tro og få erfare et personlig møte med Jesus Kristus. Vi må bruke de øyeblikk hvor familiene faktisk kommer i kontakt med Kirken. Ekteskapsforberedelser, forberedelse til dåp, 1. kommunion og ferming.

5. Ekteskapsforberedelser

Som en del av kallsfordypningen som foregår i formasjonen av eldre ungdom, bør forberedelse til ekteskapets sakrament og familieliv være med.
En del av denne utvidede forberedelsen kommer til å bli ivaretatt gjennom det nye ekteskapsforberedende kurset, gjennom Kateketisk Senters arbeid med dåpsmateriell, men det må en sterkere innsats til i forbindelse med 1. kommunion og ferming.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan Kirken kan lære familiene å be, tror vi at dette må innarbeides allerede fra ekteskapsforberedelsen av. Viktigheten av å innføre religiøse ritualer så tidlig som mulig i forholdet må forklares for både katolske og ev. ikke-katolske ektefeller.

4. Innhold i Kirkens barne- og ungdomsarbeid: Barn

Barnemesser
Barnekor
Ministrantgruppe
Barnehelger og barneleirer

1. Bønn og liturgi

Når det gjelder barn og bønn er det viktig at foreldre gir plass til bønn i sitt dagligliv, for eksempel morgenbønn, aftenbønn og bordbønn.
Det er viktig å merke seg at tilbud til barn i menigheten vil ha et kombinert preg av lek og bønn, disse vil alltid gå hånd i hånd i katolsk barnearbeid. Jevnlige barnemesser, med sang og preken tilrettelagt for barna.
Det kan etableres barnekrok/gråterom i eller i tilknytning til kirken.
Evangelieforklaring/søndagsskole bør få en mer offisiell status hos oss, både lokalt og på bispedømmeplan. Det bør være en kontaktperson i bispedømmet for tips om materiell og annet.
Ministrantarbeid er en naturlig måte å gi barna innføring i Kirkens liturgi og tjeneste.
Barnekor kan også være en god innfallsport til deltakelse i kirken, både for barna og deres familie.

2. Katekese

Til tross for at sakramentsforberedende katekese er blitt understreket av mange, må katekese allerede tilbys barna fra 1. klasse og videre. Den grunnleggende trosformidlingen må likevel skje i familien (se også Bispedømmets retningslinjer for katekese).
Katekesen må være engasjerende og hovedsakelig handle om å gjøre barna kjent med Jesus. Det er viktig at kateketer er gode og troverdige trosformidlere og vitner.
Det må satses på kateketer som ressurs, og disse må tilbys både utdanning og åndelig fordypning, for eksempel ved retretter/evangeliseringskurs og lignende.
Kateketene bør gjøres kjent med ressurser som finnes på Internett, hos Kateketisk Senter, i katolske blader og ellers.
Jevnlige foreldremøter gjennom katekeseåret, i denne sammenheng understreke viktigheten av familien i katekesen.

3. Andre tilbud til barn i menigheten

Som eksempler på aktiviteter som egner seg godt for barn i menigheten: ministranter, kor, barnehelger, filmklubb, katolsk speidergruppe, sport. Enkelte nasjonale grupper har interessante barnetilbud og St. Elisabethsøstrene har en barneaktivitetsgruppe.
Man kan også ha aktiviteter for barn i menigheten i forbindelse med ungdomsgruppens engasjement i den årlige Adventsaksjonen, f.eks. juleverksted.
Det er også mulig med enkeltstående arrangementer for barn både i menigheten og regionalt. For eksempel barnehelger, barneleirer og annet. Dette kan sees som enkeltstående arrangementer, eller som en integrert del av menighetens aktiviteter for barn.
Menighetens tilbud til barna, sett sammen med familienes innsats, må sees som utgangspunkt for den videre formasjonen som barna går gjennom i ungdomstiden.

5. Innhold i Kirkens barne- og ungdomsarbeid: Ungdom

Fellesskap.
Nærhet til sakramentene.
Karitativt arbeid.
Ungdomsretretter med sang og dans.
Ungdomsmesse.
"Reunion" for konfirmanter.
Bønnegruppe/Bibelgruppe

1. Evangelisering

I møte med døpte ungdommer er ikke kateketisk undervisning lenger nok. Det trengs forkynnelse som formidler et personlig møte - mellom mennesker og med Kristus. Evangelisering må gå i en bestemt orden. Først og fremst må vi gjøre Jesus kjent for folk, Han som er evangeliets sentrum og fundament. Dette kaller vi "kerygma", der vi forteller hvem Jesus egentlig er, at Han er Frelser, Herre og Messias. Kerygma løfter frem det sanne livet, troens opplevelse, det glade budskap og Den Hellige Ånds kraft. Katekesen (som systematisk trosundervisning) går alltid tilbake til kerygmaet (forkynnelsen) som sitt sentrum. Kirken må våge å kalle de unge til personlig, eksistensielt møte med Gud: "Gud elsker deg!" "Gud har en plan for deg!"
"Fellesskap" innebærer også den sosiale og karitative (caritas) dimensjonen som er så viktig i ungdomsarbeid.
Evangelisering kan integreres i konfirmantundervisningen. Dersom denne går over to år kan det for eksempel vurderes om ikke hele første året kan være preget av "kerygma" (det vil si av Evangeliets budskap). Det andre året kan da være mer helhetlig katekese og forberedelse til å motta fermingens sakrament.
Evangeliseringsgrupper som er aktive i Norge: YFC (Youth for Christ), evangeliseringsskolen Kyrios og også felleskapet Emmanuel (som noen ganger har hatt retretter på Lunden kloster).
Hvis nyevangeliseringen i Norge skal lykkes i å styrke katolsk ungdomskultur, er det nødvendig at også kirken - biskoper, prester og andre ledere - er synlige i den norske kulturdebatten. Hvis kirken våger å tale med klar røst i det norske samfunnet, vil denne misjonen også virke fruktbart tilbake på kirkens egne ungdommer.

2. Formasjon

Formasjon handler om en målrettet og konkret modning og fordypning i troen hos de unge. Det henvises til dokumentet fra Gruppe 7 som et konkret opplegg for formasjonsarbeid.
Det anbefales at man har en "reunion" for konfirmanter høsten etter konfirmasjonen. Dette vil være utgangspunktet for det videre formasjonsarbeidet i menigheten. Det er viktig at ungdom fortsetter å møtes, og mottar videre katekese, samtidig som de fordyper seg i bønn og liturgi, og opplever et stadig dypere fellesskap med de andre ungdommene.
Fellesskap er grunnleggende for katolsk identitet og åndelighet, samt tilknytning til menigheten og Kirken. Det sosiale fellesskapet er uvurderlig.
Målene for en kontinuerlig formasjon:
At den unge skal vokse og modnes, både menneskelig og åndelig, i troen
Delaktighet i Kirkens liv og samfunnet
At den katolske tro blir integrert i ungdommens hverdag
Grunnpilarene i formasjon av ungdom er: teologisk formasjon, liturgi, fellesskap og ungdomssjelesorg.
Det kan tenkes to faser av formasjon for ungdom. Begge fasene må inneholde alle pilarene, men skiller seg i forhold til metode og valg av emner. Fase 1 ville for eksempel være fra 16-19 år, mens videre formasjon er mindre aldersbetinget. Noen tiltak vil det være realistisk å få til i en menighet, uavhengig av størrelse. Det kan særlig trekkes frem at det er viktig å legge til rette for skriftemål og åndelig veiledning for ungdom. Bibelgruppe, bønnegruppe og ulike typer liturgisk tjeneste er andre konkret tiltak.

6. Organisering av barne- og ungdomsarbeid i menigheten

1. Ansvar

Foreldrene er de som har det grunnleggende ansvaret for barnas trosopplæring (se Familien), det bør også forventes at foreldrene engasjerer seg i menighetens arbeid med barn.
Det er sognepresten i samarbeid med menighetsrådet som har ansvaret for arbeid med barn og ungdom i menigheten. I samarbeid, gjerne også med andre (nasjonale grupper, kateketer, ungdomsgruppe, barnegruppe, barnekor og ministrantlag), må dette organiseres helt konkret på menighetsplan. Dette arbeidet må taes initiativ til, tilrettelegges og koordineres. Det må være et utgangspunkt at man kartlegger behov, menighetens målsetninger og tilgjengelige ressurser. Aktivitet må springe ut fra og rettes inn mot menighetsfellesskapet.
Det er menighetens ansvar å ta vare på frivillige, ansatte og presten. Dette er en investering! (Red. kom. henviser til Rom 12:10 "kappes om å hedre hverandre!").
De nasjonale gruppene er et positivt element i mange menigheters arbeid med barn. De har ressurser og er ofte velorganiserte, og bør trekkes med i felles menighetsaktiviteter for barn.
Vær entusiastisk!

2. Presten

Presten må ta ansvar for at det er et godt ungdomsarbeid i hans menighet, men må ikke nødvendigvis gjøre alt selv, men han må være sammen med ungdom.
Prestens nærvær er uvurderlig.
Prestens tilstedeværelse har mye å si for barn og unge, selv om presten ikke oppfatter seg selv som en "typisk ungdomsprest".

3. Menighetsråd/Utvalg

Menighetsrådet kan opprette et arbeidsutvalg i menighetene som tar ansvar for å koordinere og planlegge alle tiltak rettet mot familier, barn og ungdom.
Mer samarbeid og koordinering - gjerne ved hjelp av utvalg/råd i forhold til barne- og ungdomsarbeidet i menigheten. Slike utvalg/råd må bestå av engasjerte, aktive og involverte mennesker.

4. Frivillige

"Vår tids mennesker lytter mer villig til vitnesbyrd enn lærere, og hvis de lytter til lærere er det fordi disse også er vitner" (Pave Paul VI, Evangelii Nuntiandi, 1975). Det vitnesbyrd som har mest kraft i dag er troende som lever evangeliet i "praktisk hverdag".

Kan man satse bare på frivillighet? -ja, men eventuelt også kombinert med lønnet arbeid, avhengig av menighetens størrelse, behov og ressurser.
Ungdom kan organisere mange aktiviteter, både for seg selv og for barn. Men det er nødvendig med voksne støttespillere. De voksne støttespillerne kan for eksempel stille opp med praktisk hjelp, være tilgjengelig og hjelpe til med mer krevende oppgaver.
Hovedansvaret for aktivitetene i menigheten skal ikke hvile på ungdom.

5. Rekruttering

Hvem? Foreldre, eldre ungdom, unge voksne og ressurspersoner.
Hyggekvelder
Kurs og retretter
Viktig å sette pris på de frivillige for å beholde dem

Hvem kan man rekruttere til tjeneste i Kirken, særlig med tanke på barne- og ungdomsarbeid?
Foreldre, særlig blant dem som har barn som forbereder seg til å motta 1. kommunion og fermingens sakrament.
Eldre ungdommer og unge voksne.
Ressurspersoner i menigheten.
Det er viktig at personer som arbeider med barn- og ungdom i menigheten har de nødvendige forutsetninger for å gjøre dette. Det vil si at de har relevant kunnskap både på det trosmessige og pedagogiske plan. Samtidig spiller også de personlige egenskaper en avgjørende rolle, fordi det vitnesbyrd som har mest kraft i dag, er troende som lever evangeliet i det daglige liv.
Hvordan beholder vi de frivillige
Det er viktig å synliggjøre at det finnes frivillige i menigheten.
De må settes pris på og takkes.
Det bør arrangeres sosiale sammenkomster/hyggekvelder for de frivillige.
De frivillig bør også tilbys kurs/opplæring, veiledning og åndelig fordypning (for eksempel tilbud om retretter/kurs, gjerne utenfor menigheten).

6. Ansatte

Større satsing på lønnede medarbeidere som et supplement til frivillige. Disse kan jobbe med både familier, barn og ungdom. Mindre menigheter kan vurdere regionalt samarbeid, eventuelt deltidsansatte.

Det er et gjennomgående ønske at menighetene skal bestrebe seg på å ha en fast ansatt lønnet medarbeider. Menigheten skal utarbeide arbeidsinstruks for denne. Stillingsbeskrivelsen og målsetningen for stillingen utarbeides av sognepresten og menighetsrådet, i samråd med den ansatte og andre relevante aktører.
En voksen ansatt kan sikre kontinuitet og profesjonell organisering av barne- og ungdomsarbeidet.

7. Barne- og ungdomsarbeid i OKB

1. Biskopen

Det er ønskelig at biskopen:

følger opp prestenes engasjement i barne- og ungdomsarbeidet ved at dette dokumentet presenteres for prestene.
er med på arrangementer med ungdom.
(og Kirken i Norge) blir mer synlig i norsk samfunnsdebatt.
foretar hyppige besøk i menighetene.
gir retningslinjer i forhold til barne- og ungdomssjelesorg, familier og foreldres forpliktelser.
henvender seg for eksempel mer direkte til foreldre (kanskje gjennom et årlig hyrdebrev eller prekener, ev. i Broen) og ber dem om større forpliktelse og oppfølging med hensyn til ansvaret for barnas trosopplæring.
tar initiativ til å utarbeide en pastoral plan for formasjonsarbeid med ungdom.
(OKB) arrangerer et eget seminar om reevangelisering/evangelisering hvor gamle og nye ordenssamfunn, prester og reevangeliseringsgruppene kan møtes, dele erfaringer, skolere nye ledere og be sammen for reevangeliseringsarbeidet.
(OKB) prioriterer ungdomsarbeid, og synliggjør dette i handlingsplaner, økonomiske prioriteringer og ansettelser.

2. NUK

Det er ønskelig at NUK:

også bidrar til, og forplikter seg overfor biskopen, i å utarbeide en pastoral plan for formasjonsarbeid blant katolsk ungdom i Norge.
implementerer denne planen i NUKs arbeidsprogram, spesielt gjennom ledertreningene og leirene for at organisasjonens tilbud kan bli mer helhetlig.
jobber videre med å skape et levende ungdomsmiljø basert på vår tro, både ved å arrangere nasjonale og regionale leire, samt ved å være en ressurs som menigheter kan dra nytte av.
jobber for å kunne tilby flere typer kurs og seminarer.
jobber for å formidle informasjon om katolsk barne- og ungdomsaktivitet i Norge, og spre dette videre til alle interesserte, bl.a. gjennom Internett og blader.
Det er av interesse at ungdom møtes på bispedømme-/ stifts-/ landsplan. Derfor er det viktig at bispedømmet/ stiftet bidrar til at det legges til rette for slike møteplasser, det være seg leire, ledertreninger, retretter, mm.

3. Ressurser/materiale

Det er ønskelig at OKB bidrar med:

en konkret pastoral plan for barne- og ungdomsarbeid fra bispedømmet, som involverer kompetente ressurspersoner både i utarbeidelse og gjennomføring.
å organisere seminarer og kurs for ledere, økt pedagogisk og teologisk kompetanse; gjerne i samarbeid med NUK eller andre.
å samle og ha oversikt over ressurser fra hele bispedømmet.
å utarbeide eget materiell for fordypning i troen, og investere nok midler til at dette blir realistisk. I tillegg til Kateketisk Senter vil vi anbefale å ta i bruk ressurspersoner rundt omkring i Norge (ordensfolk eller andre). Spesielt viktig er arbeidet med en ny bønnebok og sangbok for ungdom.
å lage studieopplegg og hefter rundt katolsk informasjonsmateriell (KKK og andre) og på grunnlag av bøker som allerede finnes.
å støtte opp om eksisterende, ev. danne et nytt katolsk forlag som gir ut katolsk litteratur.
eventuelt å styrke bispedømmet med to årsverk myntet på formasjonsarbeid.
å oppfordre ungdomspresten og andre prester med særlig ansvar for barn og ungdom, til å ta kurs om barne- og ungdomssjelesorg.
å videreutvikle en idebank (internettside).
å jobbe med musikkressurser, CD og sangbok.
å organisere treff og kurs for kateketer.
å jobbe med en godkjent kateketutdanning (godkjent av Kirken og det offentlige).

Vedlegg til redaksjonskomitéens dokument

Deltakerliste

Program for seminaret

Kontaktinformasjon til organisasjoner og andre

Gruppenes arbeid

Redaksjonskomitéen har bestått av: sr. Katarina Pajchel, p. Frode Eikenes, Konrad Tywoniuk, Stian Erdal og Marta Bivand.

PROGRAM FOR SEMINAR OM KIRKENS BARNE- OG UNGDOMSARBEID, MARIAHOLM, 8-10 AUGUST 2003

Fredag 8.august: Fra 1000 Innkvartering; 1200 Messe; 1315 Lunsj; 1415 Åpning; 1515 Pause; 1530 Bli kjent i gruppene; 1615 Pause (kaffe/te); 1630 Gruppearbeid; 1900 Middag; 2100 Underholdning; 2230 Aftenbønn
Lørdag 9.august: 0730-0915 Frokost; 0915 Morgenbønn: Laudes; 0945 Gruppearbeid; 1200 Angelus; 1210 Uteaktiviteter; 1300 Gruppearbeidet fortsetter; 1400 Lunsj; 1500 Plenum; 1600 Messe; 1700 Kaffe/te og kjeks/frukt; 1730 Gruppearbeidet fortsetter; 1900 Pause; 1930 Middag; 2030 Pause; 2100 Framføring av gruppenes arbeid; 2230 Aftenbønn
Søndag 10.august: 0730-0915 Frokost; 0915 Morgenbønn: Laudes; 0945 Plenum; 1100 Messe; 1200 Kirkekaffe; 1230 Debatt (plenum); 1400 Lunsj (gruppe 1-4) / Rydding (gruppe 5-8); 1445 Lunsj (gruppe 5-8) / Rydding (gruppe 1-4); 1530 Oppsummering og avslutning; 1600 Avslutningsbønn

Kontaktinformasjon til organisasjoner og andre som er nevnt i dokumentet

Den katolske kirke i Norge
Norges Unge Katolikker (NUK)
Det Kateketiske Senter
Familiesenteret
Lunden kloster
Sta. Katarinahjemmet
Youth for Christ (YFC)
Evangeliseringsskolen Kyrios
Emmanuel Fellesskapet
Beatitudes Fellesskapet

Ønsker du mer informasjon om katolske tilbud for barn og ungdom, eller ønsker du tips til aktiviteter for barn og ungdom i din menighet, ta gjerne kontakt med Norges Unge Katolikker!