Dødstimen er viktig. Da kan vi beslutte oss endelig til å tilhøre Kristus. Røveren på korset fikk vite at det ikke var for sent: «Sannelig, det lover jeg deg! Ennå idag skal du være med meg i Paradis!» (Luk 23,43). «Ave Maria» ender slik: «Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.» – tegn på at dødsøyeblikket er et springende punkt. En katolsk kristen vil ønske å gå til skrifte, motta nattverden og sykesalvingens sakrament i god tid før døden, for å vite seg forsonet med Gud. Man tenker seg at straks etter døden kjenner mennesket dommen: jeg er fortapt, eller, jeg skal gå til Gud. Jeg skal gå direkte til Gud, eller via en renselse, purgatorium.
Helgenene, de kanoniserte og alle de andre, har vokst slik i kjærlighet at de er rede til å se Gud. Vi andre, som trenger mer nåde for å romme Gud så «Gud blir alt i alle», må gjennom en forberedelse. For å gjøre rede for dette, har man smidd ordet «purgatorium», renselses-sted. På norsk kalles det «skjærsild». Ordet er dårlig, for purgatorium er neppe ild. «Skjær» lyder i norske ører som om det har noe med «å skjære» å gjøre; det betyr imidlertid «ren» – som i «den rene skjære sannhet» eller i «skjærtorsdag». Tanken om frelse gjennom ild finnes hos Paulus: «For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt – nemlig Jesus Kristus. Og hva man enn bygger videre med – gull, sølv eller edelstener, tre, høy eller halm – så skal hver enkelts verk bli brakt frem i lyset; det avsløres på den store Dag. For den opprinner i ild, og med ild skal det da prøves hva verket duger. Hvis da byggverket blir stående, skal byggmesteren få sin lønn, men hvis verket blir fortært av ilden, blir tapet hans. Dog, selv skal han bli frelst – men som gjennom en brann» (1 Kor 3,11–15).
Idag tenker man seg at purgatorium må være noe i retning av en stor opplevelse av Guds kjærlighet, og en erkjennelse av at jeg ikke svarte til en slik kjærlighet. Angeren fører til en utvidelse av mennesket, og jeg blir rede til å se Gud. Hvis «skjærsilden» er slik, kan dette skje på et øyeblikk, og snakk om varighet gir ingen mening.