«Hva intet øye har sett og intet øre har hørt, og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham – det har Gud åpenbart for oss gjennom Ånden» (1 Kor 2,9–10). Saligheten hos Gud overgår vår forstand. Likevel vet vi litt: Jeg skal beholde min identitet, slik helgenene er de samme som da de gikk på jorden. Vi skal kjenne hverandre. Vi skal være fridd fra alt som gjør jordisk lykke skrøpelig, fordi den har alderdom, adskillelse og død som fremtidsutsikter. Våre innerste ønsker skal oppfylles og all isolasjon være brutt. Kristus kaller saligheten «Paradis» (Luk 23,43), en ny utgave av haven hvor Adam og Eva levde da de ennå var i Guds billede. Vi skal på ny bli Gud lik. Den Hellige Ånds verk i oss skal være fullført. «Mine kjære: Allerede nå er vi Guds barn, men hva vi skal bli, er ennå ikke åpenbart. Vi bare vet at den dag det blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er» (1 Joh 3,2).