Uansett svar på spørsmålet, er æringen av relikvier ingenting som bare tilhører kristendommens fortid. En ung prest i Roma er overlesset av brev fra hele verden som ber om relikvier av akkurat Johannes XXIII og av mange andre moderne helgener som saligkåres eller kanoniseres av den nåværende paven.
Marco Frisina er en ung prest med moderne og uformell framtoning og en av Italias mest anerkjente kirkemusikere. Når han ble ansvarlig for stiftet Romas liturgiske byrå, ble han også ansvarlig for stiftets gaver av relikvier. Frisina forteller også at selv om hans egne kunstnerlige interesser går i andre retninger, kjenner han seg ikke fremmed for denne delen av arbeidet. «Det har å gjøre med liturgi og bønn, og det finnes mange kontaktpunkter», sier han.
Det finnes relikvier også i Vatikanet. Den som er ansvarlig for dem er pavens seremonimester erkebiskop Piero Marini, noe som også bekrefter at relikvier har med liturgi å gjøre. Men det er fremfor alt stiftet Roma som skjenker relikvier til resten av verden. Dette har nemlig ikke noe med styret av verdenskirken å gjøre, forklarer Frisina. Det eneste Vatikanet må gi tillatelse til, er når man flytter relikvier som er så kjente at de angår hele verdenskirken (CIC 1190, § 2). Ellers er dette et spørsmål som berører lokalkirken i Roma, ettersom den er så rik på relikvier at den kan dele med resten av verden – «hennes jord var farget av rød farge, martyrenes blod, og blandet med helgenenes ben», som Birgitta fra Vadstena uttrykte det.
Bønnebrevene kommer både fra Roma og fra resten av verden, bl.a. USA. Håndteringen følger bestemte regler. Den presten som vil ha en relikvie til sin kirke, ber Roma stift om en relikvie av en bestemt helgen gjennom sin ordinarie, dvs. biskopen eller overordnet i en klosterorden.
Selv om Romas relikvier er unike, kan man også vende seg til andre viktige relikviesamlinger verden over, blant annet hos ordener og kongregasjoner. De har vanligvis spesielle «postulatorer» som tar hånd om ordenens helligkåringer og dermed også ofte om relikvier fra ordenens egne helgener.
Roma stift har sitt viktigste «lipsanoteca», relikviesamling, hos augustinernonnene i Santa Lucia-klostret på Via in Selci 82. Når en relikvie skal sendes et sted, plasserer nonnene den i en «theca», et relikvieskrin. Relikviene er gratis, for kirkeloven forbyr salg av relikver (CIC 1190, § 1) (men relikvieskrinene kan koste en hel del).
Relikvienes ekthet kontrolleres før de plasseres i relikviesamlingen. De relikviene som oppbevares i lipsanoteket betraktes alle som autentiske, og man passer på å suksessivt fylle på med autentiske relikvier av moderne helgener. Hit kommer også relikvier fra kirker i Roma som rives eller skades.
Man skiller mellom tre sorter relikvier: deler av en helgens legeme (førsteklasses), av helgenens klær eller eiendeler (andreklasses) og gjenstander som har rørt ved førsteklasses relikvier eller i det minste ved helgenens grav.
Roma stift gir ikke bort relikvier fra martyrer fra de tre første århundrene. De fleste av disse ligger i historiske kirker der man vil la dem bli liggende. Man gir heller ikke bort relikvier av det hellige kors. Mange ber i dag om moderne helgener, som Padre Pio og Johannes XXIII. Men alle ønsker kan ikke tilfredsstilles: av Padre Pio gis ingen første- eller andreklasses relikvier, dvs. verken deler av ham selv eller av hans klær.