Den hellige Abban av Kill-Abban (~570-620)

Den hellige Abban (Abbán, Abán, Eibbán, Moaba, Moabba; lat: Abbanus) ble født rundt år 570 i Irland. Hans navn har blitt sagt å bety «lille abbed», fra irsk ab (= abbed), men det er mer sannsynlig å ha vært en hypokoristisk form (kjælenavn) for Ailbhe. Hans stamtavle finnes i The Book of Leinster, Leabhar Breac, Rawlinson B 502 og i notiser til hans oppføringer i Félire Óengusso. De sier at han tilhørte Uí Chormaic (Dál gCormaic, Dál Chormaic, Moccu Chormaic) fra Leinster, som reflekterer beliggenheten til hans kirke i Laois. Stamtavlene kaller hans far for Laighneach (Laighnéan, Laignech), som bokstavelig betyr «Leinster-mann», sønn av Mac Cainnech, sønn av Cabraid, sønn av Cormac, sønn av Cú Corb, mens en irsk note til Félire Óengusso (for 27. oktober) gjentar dette, bortsett fra å bytte ut Cabraid med Imchad. Biografiene kaller ham på den andre side Abban moccu Corbmaic og hevder at hans far var Cormac sønn av Ailill, konge av Leinster, som ifølge De fire mestrenes annaler døde i 435.

Hans mor Mella (Mealla, Mílla, Míolla) skal ifølge de fleste kilder, som noen ganger gir henne navnet Caineach Abadh, ha vært søster av den hellige Ibar av Begerin (Iobhar) (Beg-Eire, Beg-Erin) (d. 500), Wexfords apostel og en samtidig med den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig), en av de fire biskopene som virket i det sørlige Irland før Patricks ankomst til landet. Én eneste kilde sier at hun var søster av den hellige Kevin av Glendalough (Caoimhghin) (ca 480-ca 618), som kan bety en eller annen form for forbindelse mellom Glendalough og Abbans kirke i Laois, men det er vanligvis den hellige Abban av New Ross som kalles nevø av Kevin.

Abbans biografi ble trolig skrevet på latin rundt 1218 av biskop Ailbe Ua Maoil Mhuadh (Albinus O’Molloy) av Ferns (d. 1223). Den er bevart i to latinske redaksjoner i henholdsvis Codex Dublinensis og Codex Salmanticensis, og en irskspråklig adapsjon, som er bevart ufullstendig i to manuskripter, Mícheál Ó Cléirighs manuskript (det kongelige bibliotek i Brussel) og i et manuskript fra Stowe i Royal Irish Academy i Dublin. Biografien starter med en generell beskrivelse av Irland, åpenbart rettet til et anglo-normannisk publikum. Biografen tilskrev Patrick en profeti om fødselen til tre sønner av Leinster «av evig liv», nemlig Abban, Kevin av Glendalough og den hellige Moling av Ferns (d. 697).

Vi vet ingenting om Abbans tidlige liv, bortsett fra at han ble døpt av sin onkel Ibar. Biografiene forteller at han var forventet å etterfølge sin far som konge av Leinster, men at hans hengivenhet til Gud og de helgenaktige miraklene som han utførte mens han ennå var et lite barn, gjorde det snart klart at han var utsett til en karriere i Kirken. Derfor ble han som tolvåring sendt til onkelens kloster Begerin for sin innledende opplæring. Da var Ibar en gammel mann, og han fulgte sin onkel på en valfart til Roma via Padova. På tilbakereisen sluttet Patrick seg til dem. På denne turen skal Abban ha gått på vannet som en annen Jesus.

Det heter at Ibar ønsket igjen å besøke Den evige by Roma, som var dobbelt kjær for ham som stedet hvor han mottok troens gave og hadde tilbrakt så mange år. Han ba sine munker om å velge en vikar som kunne administrere klosteret affærer i hans fravær. Selv om Abban fortsatt var en svært ung munk, ble han enstemmig valgt. Han ble fylt av uro da brødrenes valg ble gjort kjent for ham. Han påberopte seg sin uverdighet til å påta seg stillingen, og tryglet innstendig om å bli fritatt for den tunge byrden. I tillegg avslørte han at han lenge hadde ønsket å besøke Roma, og han hadde bestemt seg for å be om tillatelse til å følge sin onkel på hans planlagte valfart. Men til sin enorme skuffelse nektet Ibar standhaftig å løse ham fra det valget som var så enstemmig, eller å innfri hans ønske om å følge ham på reisen.

Da dagen for abbedens avreise kom og munkene og studentene fulgte ham til den lille bekken han skulle seile ut på havet fra, kom Abban med en siste appell om at hans forespørsel måtte innvilges, men til ingen nytte. Etter å ha tatt farvel med sin elskede onkel og mester, trakk han seg tilbake mens han gråt bittert. Ibars hjerte ble myknet til slutt, så han kalte nevøen tilbake, og den sorgtunge munken kom straks løpende. Da abbeden plasserte sin egen munkehette på hans hode, falt stakkars Abban i dyp søvn. Mens tårene rant nedover sine kinn, la Ibar forsiktig den sovende nevøen på bredden, og etter å ha bedt alle om å forlate stedet i stillhet, gikk han om bord på det lille fartøyet som ventet ham, og han ba mannskapet om å heise seil.

Da den ensomme munken våknet, hadde den gunstige vinden brakt fartøyet nesten ut av syne. Abban kastet seg på kne og ba innstendig til Gud. Deretter gikk han fryktløst fra stranden og fortsatte videre i den retning bilegrimsbåten hadde seilt, holdt oppe og beskyttet av Guds kraft! Forfatteren forteller oss at da Abban rettet sin bønn til Gud, ble pilegrimsbåten plutselig liggende helt stille midt på havet! Ibar, som så den mystiske skikkelsen nærme seg, ble fylt av guddommelig intuisjon og utbrøt til dem om bord: «Brødre, dere har det privilegium å være vitne til et stort Guds mirakel. Se vår bror Abban, holdt oppe og støttet av englenes hender!» Deretter ble selvfølgelig anmodningen fra den tillitsfulle munken innvilget.

En historie som trolig var lagt inn for å imøtegå den engelske påstanden om at erobringen av Irland skyldtes et ønske om å «spre troen», sier at Abban på veien omvendte en britisk (les engelsk) konge og hans folk fra hedendommen, før han grunnla kirken Abingdon ved Oxford, en navn som med urette ble sagt å være utledet fra Abbaindun eller Dun Abbain, «Abbans bosted». Forfatteren av biografien valgte å plassere disse begivenhetene i Padova i Nord-Italia, berømt for sin forbindelse med den hellige Antonius (1195-1231), noe som indikerer et fransiskansk opphav for denne versjonen av teksten, trolig klosteret i New Ross i Wexford, hvor det var en dedikasjon til Abban. Andre kilder skriver at Abban foretok sine første studier i klosteret til den hellige Fiac i Sletty.

Tilbake i Irland skal Abban ha lagt ut på en reise i hele Irland, men spesielt i det sørlige Munster, hvor han angivelig skal ha grunnlagt en rekke kirker. 1) Ballyvourney (Boirneach, Bairnech) i Muskerry i grevskapet Cork, som en lokal tradisjon senere hevdet var stedet for hans grav, og som han overdro til den hellige Gobnet (Gobnait, Gobnata, Gobbonet, Gobinet, Gobnat, Gopnat, Gubeneta, Gobnatt, Gobnaid, Gobnad, Mo Gobnat; anglisert Abigail), som angivelig var hans søster. 2) Killagh Abbey (Ceall Achaidh Choinchinn) nær Milltown i Kerry, hvor han profeterte kirkens skytshelgen Fíonáns komme. 3) Coole Abbey (Cúil Chollainge) nær Castlelyons. 4) Kilcrumper (Ceall Aird Chruimhthir) nær Fermoy i Cork. 5) Toureen, alias Peakaun (Cluain Aird Mobheagóg) i sognet Killardry i grevskapet Tipperary, hvor det gis en levende beskrivelse av kirken. 6) Éile/Fir i grenseområdet mellom Munster og Leinster, hvor han skal ha sørget for omvendelsen av en lokal mann av kongelig avstamming, og døpte hans sønn. Hans trolige biograf, biskop Ailbe (Albinus) av Ferns, var fra dette området og snakket muligens om seg selv da han skrev: «Jeg som samlet sammen og skrev biografien, er en etterkommer (lat: nepos) av den sønnen». Andre kirker som sies å være grunnlagt av ham, inkluderer Cell Ailbe i grevskapet Meath og Camross i grevskapet Laois.

Abban blir i biografien til slutt brakt tilbake til Leinster, hvor han i rask rekkefølge skal ha grunnlagt sine to viktigste grunnleggelser, sammen med flere andre per circuitem («rundt omkring»). Det første av disse klostrene var Killabban (Kill-Abban, Ceall Abáin, Cell Abbáin, Cill Abbainn; = «Abbans kirke») i det nåværende sognet Arles, i baroniet Bellyadams i grevskapet Laois i den østlige provinsen Leinster i territoriet til Uí Muiredaig, hvor han ble klosterets første abbed. Deretter grunnla han et kloster som tidligere het Moyarney (Magh Arnaidhe, Mag Arnaide, Magheranoidhe, Magh-Armuidhe, Magarnoide, Murneave, Murnevin) i baroniet Bantry nær New Ross i grevskapet Wexford i Leinster i territoriet til Uí Cennselaigh (Uí Buide), som senere ble kalt «Abbanstown» og i dag heter Adamstown. Han skal ha sendt en av sine munker, den hellige Evin, for å etablere et kloster hvor Moore Abbey i Monasterevin (Monasterevan) nå står, men begge disse siste grunnleggelsene tilskrives vanligvis den hellige Abban av New Ross (av Wexford). I det hele tatt er Abban av Kill-Abban håpløst blandet sammen med Abban av New Ross og andre hellige ved navn Abban. For eksempel hevdes det at Abban av Adamstown overtok klosteret Kill-Abban fra den hellige Abban av Kill-Abban, som var en nevø av den hellige Kevin. Men Abban av Adamstown og Abban av Kill-Abban er samme mann, og Kevins nevø var Abban av New Ross!

Biografien bringer  ham i kontakt med både tidlige og senere helgener, noe som ville gi ham et liv på over 300 år! Blant de andre helgenene som ble introdusert i Abbans biografi, er den hellige Kolumba av Iona (ca 521-597), som ba Abban om å oppnå himmelens forsikring om at hans egne bønner ville bli besvart, og den hellige Brendan sjøfareren (Bréanainn) (ca 486-577), som blir bedt av Abban om å fortelle om sin siste reise. Han ble også brakt i kontakt med slike berømte helgener som den hellige pave Gregor I den store (590-604) og den hellige Fintan Munnu av Taghmon (d. ca 635). Abban opptrer i to andre helgeners biografier, den om Finnian av Clonard (ca 470-ca 549), som gir ham den betydelige utmerkelse at han skal ha døpt Finnian, og den om Molua av Clonfertmulloe (554-608), som refererer til Abbans grunnleggelse av kirken som ga navn til New Ross (Ros Mhic Threóin).

Abban døde den 16. mars 620 og ble gravlagt i Ballyvourney. Biografien forteller at etter Abbans død hadde hans praepositus («domprost»), angivelig fra Killabban, arrangert å stjele Abbans levninger og ta dem med på en vogn som ble trukket av okser til hans kloster Killabban i Laois, men han fikk sine planer om eneretten til relikviene forpurret av at en identisk vogn trukket av to okser dukket opp og brakte med seg levningene tilbake til Adamstown. Dette må være et svar på rivaliserende krav fra Killabban og Adamstown om hvem som hadde hans relikvier, for ikke å snakke om Ballyvourney, hvor han angivelig lå gravlagt.

Abbans kult ser også ut til å ha spredt seg til Leixlip i Kildare, hvor en kirke fikk navn etter ham, og til sognet Kirk Braddan på Isle of Man. I samsvar med den doble lokaliseringen av hans levninger, ble Abban minnet på to festdager, dødsdagen 16. mars og 27. oktober, men hans dag hadde blitt glemt i Killabban tidlig på 1800-tallet. Festen i mars fant også sin vei inn i den kopien av Usuards martyrologium som ble skrevet av Grevenus av Köln sent på 1400-tallet, da under aliaset «Albanus». Han feires den 13. mai i den ortodokse kirke.

Bollandistene mente at Abban av Mag Arnaide og Abban av Cell Abbáin opprinnelig var to ulike helgener, en minnet den 16. mars og den andre den 27. oktober, men at de to smeltet sammen på et tidlig tidspunkt. Denne konklusjonen har imidlertid blitt avvist av andre forskere. Noen skriver at Abban ble den andre abbed av Begerin etter sin onkel Ibar. Han var grunnlegger av Magnum monasterium i Ros-mic-Treon ved elven Barrow, som ble kjernen til den normanniske byen Ross. Litt sør for Begerin er en gammel kirke og en hellig kilde viet til den hellige Coemghen, tredje abbed av Begerin og bror av den hellige Kevin av Glendalough, populært kalt Ard-Cavan. I en annen del av søndre Wexford er det også en gammel kirke som bar navnet til den samme St Kill-Kavan som ligger ved utløpet av elven Bannow.

Kapellet St Cormac på Eilean Mór («Store øy») i MacCormaig Isles som ligger i Jura-sundet nær innløpet til Loch Sween på Hebridene i Skottland, kan i likhet med kirken i Keills (Kilvickocharmick) på det skotske fastlandet, være forbundet med Abban.