Jomfru Marias fødsel

Den hellige Jomfru Maria er den eneste av helgenene, ved siden av Johannes Døperen, som også minnes på sin jordiske fødselsdag. I hele den katolske verden minnes hennes fødsel den 8. september, Nativitas Beatae Mariae Virginis.

Vi vet ingenting om Marias fødsel, og hennes foreldre nevnes ikke i Bibelen. Men det finnes apokryfe fortellinger om hennes fødsel, slik som pseudo-Matteus' evangelium og en annet tilskrevet den hellige Hieronymus. I Jakobs Protoevangelium fra rundt år 150 står historien:

Jomfru Marias foreldre var de hellige Anna og Joakim, og de stammet begge fra Davids slekt. Joakim var prest i Jerusalems tempel, og når han ikke tjenestegjorde der, førte han sin saueflokk på beite i fjellene rundt Jerusalem. Ekteparet førte et gudfryktig og rettskaffent liv, men til deres sorg var deres 20-årige ekteskap ufruktbart, og det ble på den tiden regnet for en skam eller endog en forbannelse. En gang Joakim skulle bære frem offeret, nektet ypperstepresten å ta imot hans offer, da Guds velsignelse ikke hvilte over ham.

Den dypt sårede Joakim dro da ut i ørkenen for å faste og be i førti dager i ørkenen. Stedet identifiseres av noen som Wadi Yabis øst for Jordan, hvor det gamle Georg-klosteret, viet til Maria, fortsatt står, nå svært restaurert. Anna ba under et laurbærtre, viste det seg engler for begge og forkynte at de skulle få en datter ved navn Maria, som ville bli æret i hele verden. Begge skyndte seg til hverandre, og de møttes ved Den gylne Port i Jerusalem. Mange store malere, blant dem den berømte Giotto, har malt denne scenen, og lagt i det hellige ekteparets omfavnelse all den ømhet et menneske kan uttrykke. Noen versjoner av legenden hevder at Anna ble gravid kun gjennom et kyss fra Joakim.

Stedet for Marias fødsel er like ukjent. En gammel tradisjon som er akseptert i vest, sier at det skjedde i Nasaret, men en annen tradisjon sier Jerusalem og går så langt som å spesifisere at det skjedde nær Bezatha-dammen (Jf Joh 5,1-9), hvor en krypt under St. Annas hus æres som det nøyaktige stedet. Som støtte for dette kravet er det bevis på at et lite oratorium eksisterte der fra tidlig på 200-tallet, kanskje så tidlig som slutten av 100-tallet. En basilika viet til Maria ble bygd over oratoriet på 400-tallet, muligens av keiserinne Eudokia (348-460). Denne basilikaen ble ødelagt av perserne på 600-tallet, men ble raskt gjenoppbygd, og den georgianske kalender fra Jerusalem fra 600/700-tallet nevner to viktige Mariafester, bebudelsen 25. mars og fødselen den 8. september. I sin nåværende form stammer kirken fra korsfarertiden, da den skiftet navn fra St. Maria til St. Anna.

I likhet med andre Mariafester stammer hennes fødselsfest fra øst. Dets modell var trolig festen for den hellige Johannes Døperens fødsel, som var kjent i alle fall fra begynnelsen av 500-tallet. Det eldste dokumentet som minnes denne festen kommer fra 500-tallet. Den store og hellige syriske hymneskriveren Romanus Melodikeren, som skrev strålende og velskrevne komposisjoner, kontakia, som er liturgiske hymner som brukes i den østlige liturgien, og han skrev en hymne til denne festen,1 som er en poetisk skisse over Jakobs Protoevangelium. Romanus kom fra Emesa i Syria, var diakon i Berytus (nå Beirut) og senere i kirken viet til Guds helligste Mor i Blancherne i Konstantinopel, og han komponerte sine hymner mellom 536 og 556.2

Festen kan ha hatt sin opprinnelse et sted i Syria eller Palestina på begynnelsen av 500-tallet, da kulten for Guds Mor etter konsilet i Efesos i 431 ble intensivert, spesielt i Syria. Den hellige Andreas av Kreta holdt på begynnelsen av 700-tallet flere prekener på denne festen.3 Det finnes ingen bevis på hvorfor 8. september, som uansett ikke ble adoptert universelt, ble valgt som dato for denne festen. Men noen kilder sier at 8. september er vigselsdagen for Maria-basilikaen i Jerusalem på 400-tallet.

I noen deler av vesten ble festen med sikkerhet feiret før midten av 600-tallet, og den sto i den hellige Willibrords kalender fra rundt 704 og i Hieronymianum fra Auxerre fra rundt år 600. Den nådde endelig Roma fra øst på 600-tallet og står i Det gelasianske sakramentariet fra 600-tallet og Det gregorianske sakramentariet fra 700/800-tallet. Den hellige pave Sergius I (687-701) bestemte at fire Mariafester, fødselen, bebudelsen, Hypapante eller renselsen og himmelopptakelsen, skulle feires i Roma og markeres med en prosesjon, og han foreskrev også et litani for denne festen.4 Siden historien om Marias fødsel bare er kjent fra apokryfe kilder, var den latinske Kirken sene med å akseptere denne østlige festen. Den opptrer ikke i mange kalendere som inneholder Opptakelsen, for eksempel den gotho-gallikanske, den fra Luxeuil, den toledanske kalenderen fra 900-tallet og den mozarabiske kalenderen.

Kirken i Angers i Frankrike hevder at den hellige Maurilius innførte denne festen i Angers som en følge av en åpenbaring rundt 430. Om natten den 8. september hørte en mann englene synge i himmelen, og da han spurte om grunnen, fortalte de ham at de gledet seg fordi Jomfruen var født den natten,5 men denne tradisjonen støttes ikke av historiske bevis. Festen finnes i kalenderen til biskop Sonnatius av Reims (614-31).6 Men den kan ikke sies å ha vært allment feiret på 700- og 800-tallet. Den hellige biskop Fulbert av Chartres (d. 1028) snakker om den som en nylig institusjon,7 og de tre prekenene han skrev, der de eldste genuine latinske prekenene for denne festen.8

Denne festen åpner det liturgiske år i øst. Den tilhører de tre eldste Mariafestene. Pave Innocent IV (1243-54) innførte en oktav rundt 1243 i overensstemmelse med en ed som ble sverget av kardinalene i konklavet høsten 1241, da de ble holdt som fanger av Fredrik II (keiser 1220-50) i tre måneder. Under pave Gregor XI (1370-78) fikk festen i 1378 også en vigilie. Oktaven ble avskaffet ved rubrikkreformen i 1955.

I den greske kirken finner festens apodosis (avslutning) den 12. september på grunn av festen og høytiden for Korsets Opphøyelse den 13. og 14. september. Kopterne i Egypt og Etiopia feirer Marias fødsel den 1. mai, og de fortsetter festen i 33 dager under navnet «Jakobs avkom»,9 og de minnes den også den første i hver måned.10 De katolske kopterne har adoptert den greske festen, men feirer den 10. september.11

Festen sto også i Missale Nidrosiense fra 1519 som Nativitas Mariae virginis.