De hellige Joakim og Anna (1. årh. f.Kr)

I Bibelen står det ingenting om jomfru Marias foreldre, men tradisjonelt kalles de Anna og Joakim. De opptrer første gang med navns nevnelse i det såkalte Jakobs Protoevangelium, et apokryft skrift fra rundt år 165. Det hevder å fortelle om Marias fødsel og andre begivenheter i forbindelse med den, men det har ingen historisk verdi. En annen kilde er «Evangeliet om Marias fødsel» fra 500-tallet.

Jakobs Protoevangelium forteller at Anna og Joakim (Jojakim) begge stammet fra Davids slekt, og de giftet seg da de ennå var unge. Joakim stammet fra den galileiske byen Sepphoris (Zippori), ikke langt fra Nasaret. Han var prest i Jerusalems tempel, og når han ikke tjenestegjorde der, førte han sin saueflokk på beite i fjellene rundt Jerusalem. Ekteparet førte et gudfryktig og rettskaffent liv, men til deres sorg var deres tyveårige ekteskap ufruktbart, og det ble på den tiden regnet for en skam eller endog en forbannelse. En gang Joakim skulle bære frem offeret, nektet ypperstepresten å ta imot hans offer, da Guds velsignelse ikke hvilte over ham.

Den dypt sårede Joakim dro da ut i ørkenen for å faste og be i førti dager i ørkenen. Anna ba under et laurbærtre, viste det seg engler for begge og forkynte at de skulle få en datter ved navn Maria, som ville bli æret i hele verden. Begge skyndte seg til hverandre, og de møttes ved Den gylne Port i Jerusalem. Noen versjoner av legenden hevder at Anna ble gravid kun gjennom et kyss fra Joakim.

Denne historien har stor likhet med den bibelske fortelling (1. Sam 1) om den barnløse Hanna, som unnfanget Samuel. (Anna er det samme navn som Hanna). I gamle syriske kilder ble Marias mor kalt Dina – først etter Marias fødsel het hun Hanna («den nådefulle»). De hellige Johannes Krysostomos, Epifanius av Salamis og Gregor av Nyssa priste henne som et mønster på en kristen ektefelle og mor. Den berømte p. Johannes av Eck av Ingolstadt hevder i en preken om Anna publisert i Paris i 1579 å vite navnene på foreldrene til Anna. Han kaller dem Stollanus og den hellige Emerentia. De skal ha vært barnløse i tyve år da de fikk Anna. Andre versjoner av legenden sier at Annas far var en nomade ved navn Akar og hevder at hun ble født i Nasaret, giftet seg med Joakim da hun var tyve år og fødte Maria da hun var førti.

Joakim og Anna hadde lovt Herren at deres barn skulle gis til templet for å tjene Ham. Jakobs Protoevangelium forteller også at Joakims og Annas hus, Marias fødested, hadde stått på stedet for den gamle Maria-basilikaen i Jerusalem, hvis vigselsfest feires den 21. november. I dag står Al-Aqsa-moskéen der. Denne minnedagen heter «Marias fremstilling i tempelet» eller «Vår Frue av Jerusalem». I kirken St. Anna i Jerusalem viser man frem rommet der Guds Mor kom til verden. Mange store malere, blant dem den berømte Giotto, har malt scenen ved Den gylne Port i Jerusalem og lagt i det hellige ekteparets omfavnelse all den ømhet et menneske kan uttrykke.

Det hevdes at Joakim døde snart etter dattersønnen Jesu fødsel, etter å ha vært vitne til hans fremstilling i tempelet. I tidlige apokryfe skrifter har Joakim ofte andre navn, for eksempel Heli, Sadok, Jonakir, Eliakim og Kleofas. En annen fullstendig upålitelig legende forteller videre at da Joakim døde, giftet Anna seg med Kleofas og fikk en ny datter, som også ble gitt navnet Maria. Så giftet hun seg med Alfeus og fikk med ham sønnen Jakob den Yngre. Siden ble hun gift nok en gang, denne gang med Salomas, og fikk datteren Maria Salome, som for sin del ble hustru til Sebedeus og altså mor til Johannes og Jakob den Eldre. På 1600-tallet oppsto en heftig diskusjon om Annas ekteskap, hvor den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, og den hellige kardinal Robert Bellarmin SJ forsvarte hennes monogami.

Det greske Menaea (det østlige breviaret) for 25. juli kaller Annas foreldre Mathan og Maria og hevder at Salome og Elisabeth, mor til den hellige Johannes Døperen, var døtre av to søstre av Anna. Ifølge Epifanius ble det hevdet helt til 300-tallet av noen entusiaster at Anna unnfanget uten medvirkning av noen mann. Denne feilen ble korrigert i vesten på 1400-tallet (Anna concepit per osculum Joachimi). I 1677 fordømte Den hellige Stol den feiltakelsen at Anna etter Marias unnfangelse og fødsel forble jomfru.

Anna-kulten er svært gammel i øst og kan spores til 300-tallet, allerede i 550 bygde keiser Justinian I (527-65) en kirke til hennes ære i Konstantinopel. Den ble innviet den 26. juli 550. Canon i det greske officiet for Anna ble skrevet av den hellige Theofanes (d. 817), men eldre deler av officiet tilskrives den hellige Anatolius av Konstantinopel (d. 458). På 900-tallet ble hennes fest, kalt «St. Annas unnfangelse», holdt i Napoli, og snart etter i England og Irland. Den økende Mariakulten på 1100-tallet førte til ny interesse for hennes foreldre. I vesten spredte Annas fest seg med korsfarerne på 1200-tallet. Annas fest ble feiret i Canterbury fra rundt 1100. I England ble hennes fest gjort obligatorisk i 1382 etter anmodning fra pave Urban VI (1378-89). Hennes fest ble først i 1505 skrevet inn i Missale Romanum. I 1584 ble hennes fest foreskrevet for hele Kirken av pave Gregor XIII (1572-85), og pave Gregor XV (1621-23) gjorde den til en obligatorisk helligdag.

De angivelige relikviene av Anna ble brakt fra Det hellige Land til Konstantinopel i 710 og ble fortsatt oppbevart i kirken St. Sophia i 1333. Relikvier ble fraktet derfra til Jerusalem og Roma, hvor det er bilder av henne i Santa Maria Antiqua fra 700-tallet. Relikvier av henne ble hevdet av Düren i Rhinland (hodet), Wien (arm), Apt-en-Provençe, Canterbury, Reading og Durham. Tradisjonen til kirken i Apt i Sør-Frankrike hevder at Annas legeme ble brakt til Apt av den hellige Lasarus, ble gjemt av den hellige Auspicius (d. 398) og funnet igjen i den salige keiser Karl den Stores tid. Disse relikviene ble brakt til et praktfullt kapell i 1664. Annas hode ble oppbevart i Mainz til 1510, da det ble stjålet og brakt til Düren i Rhinland.

En hovedårsak til Annas voldsomme popularitet er at forholdet mellom Joakim og Anna tjente som en modell for det kristne ekteskap på en mer tilgjengelig måte enn forholdet mellom Josef og Maria. Særlig kapusinerne og karmelittene fremmet hennes kult, men også benediktinere og augustinerkorherrer. Den hellige Anna, Sancta Mater Sanctissimae Virginis Mariae, den allerhelligste jomfru Marias hellige mor, er forbildet på den gode mormor. Hun er høyt æret i Canada, hvor det er en imponerende basilika til hennes ære i Beaupré i Québec.

Joakim hadde også en kult i øst fra 500-tallet, men i vest begynte den først i middelalderen som en frukt av dyrkelsen av Maria. Pave Julius II (1503-13) innførte hans fest i vest, men den ble strøket av den hellige pave Pius V (1566-72), og tatt inn igjen av pave Gregor XV (1621-23). Pave Klemens XI (1700-21) plasserte den i august og pave Leo XIII (1878-1903) oppgraderte den til «dobbel fest av andre klasse». Fra 1913 og frem til Det andre Vatikankonsil hadde han sin egen minnedag den 16. august, dagen etter Marias opptagelse i himmelen, men konsilet slo hans dag sammen med Annas. Da de to festene ble slått sammen, var datoen opprinnelig satt til 20. mars av fransiskanerne (Joakims dato i Martyrologium Romanum), men ved kalenderreformen i 1969 ble datoen fastsatt til 26. juli. Deres navn står i Martyrologium Romanum.

26. juli var også den viktigste Anna-dagen i Den katolske kirke i Norden i middelalderen, men senere ble 9. desember dagen for den store Anna-festen, dagen etter Marias uplettede unnfangelse. I de østlige kirkene av bysantinsk ritus har festen til ære for Joakim og Anna i århundrer blitt feiret den 9. september, dagen etter Marias fødsel. Anna har også en minnedag 25. juli i Østkirken, «Annas innsovning» (dormasjon). I Rouen feires en translasjonsfest den 30. januar. Andre Joakims festdager i øst er 2. april, 25. juli, 9. september og 20. november. «Søstrene av den hellige Anna» arbeider i sykepleien, i pleie av mødre, i barnehjem og oppdragelsesanstalter for jenter.

I kunsten fremstilles Anna ofte mens hun lærer Maria å lese. Ellers avbildes hun og Joakim ofte sammen. Anna-kulten ble bittert angrepet av Luther, spesielt bildene som presenterte henne sammen med Maria og Jesus; et yndet motiv for renessansekunstnere («Anna selbdritt»), sjeldnere som «Anna selbviert», hvor også Annas mor, den hellige Emerentia er med. Dette forhindret ikke Den hellige Stol å utvide hennes kult til Universalkirken i 1584.

Se en side med bilder av Joakim og Anna.