Gud åpenbarte seg endelig i Jesus Kristus. Han er selv Gud: «Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). Kristi ord, hans handlinger og hans død og oppstandelse viser oss hvordan Gud er. Jesu lidelse, død og oppstandelse kalles «påskemysteriet». Det er den sentrale begivenhet i frelseshistorien.
Evangeliene forkynner at Israels messias-forventning er oppfylt. Jesu samtidige tilhengere trodde at Jesus skulle gjøre Israel stort igjen ved å fri landet fra romerne. Det var en stor skuffelse for dem at Jesus ble henrettet. Nøkkelen til forståelse av hans død, fant de blant annet i sangene om Herrens lidende tjener. Han skulle gjøre Israel stort igjen ved å sone skyld og fornye vennskapet med Gud. Han opprettet den nye pakten mellom Gud og mennesker. Den første kristne forkynnelse slik Lukas gjengir den i Apostlenes gjerninger, lød: «Gud har oppreist sin tjener Jesus, og slik har han oppfylt løftene til Abraham.» (Apg kap. 2 til 5 og 10,34–43). Kristi oppstandelse er tegnet på at hans kjærlighet til Faderen er en fullgod offergave som oppveier all skyld hos menneskene.
Fortellingene om Jesu barndom i Matteus- og Lukas- evangeliene, er ikke først og fremst skrevet for å gi oss biografiske opplysninger. De vil påpeke at Jesus svarer til det profetene hadde sagt om Messias. Jesaja forutsa for eksempel at folkeslag og konger skal komme til Jerusalem for å tilbe Israels Gud (Jes 60,1–9). Matteus’ fortelling om stjernetyderne fra landene i øst som brakte gull, røkelse og myrra, vil si at profetien er oppfylt (Matt 2,1–12).
Jesus er den nye lovgiver, en ny Moses: «Dere har hørt det er sagt … men jeg sier dere». Uten at en tøddel av loven skal forgå, hever Bergprekenen og saligprisningene kravene til menneskene i Den nye pakt. Kristi påskemysterium erstatter offerkulten i Den gamle pakt. Kristus er selv yppersteprest og offerlam (Hebr 9,15–10,35).
Det nye gudsforholdet er mulig fordi Kristus gir menneskene sin Hellige Ånd, som selv er Gud (Hebr 10,16–17). Johannes Evangelist antyder at Jesus «ga Ånden» da han utåndet på korset. Han sier at Jesus ga den til apostlene på oppstandelsens aften (Joh 20,19–23). Lukas forteller at Den Hellige Ånd ble gitt femti dager senere, på pinsedag.
Frelseshistorien viser at menneskenes gudsforestilling utvikler seg. 2 Mosebok beskriver en stammegud som utrydder Egypternes barn (2 Mos 12,12–30). Slike forestillinger blekner når Kristus åpenbarer Faderen, og er ikke del av det kristne gudsbillede. Men mange trekk i Abrahams gudsforestilling bevarer sin plass i kristen tanke: Gud er trofast. Når menneskene ikke klarer å vise Gud den hengivenhet de lengter etter, kommer Gud selv til hjelp. Guds Sønn blir menneske for å leve et fullkomment gudsforhold på menneskenes vegne.
Frelseshistorien fortsetter etter Kristi oppstandelse. Gud fortsetter å lede menneskeheten mot et mål. Tiden mellom pinsedag og Kristi komme i herlighet er «Kirkens tid».