For å rykkes ut av sine sløvere vaner, drar den kristne på valfart. Målet – Jerusalem, Lourdes, Nidaros – symboliserer det himmelske Jerusalem, og vandringen står for livets vei. I tidligere tider ga man strevet underveis betydningen «bot». Som regel går man i flokk og følge – eller sitter i et fly – og ber rosenkransbønnen underveis. Studentvalfarten fra Paris til Chartres – det var i middelalderen første etappe på veien til Santiago de Compostella i Vest-Spania – ble tatt opp igjen i 1935, og har vokst til store dimensjoner. I Norge går årlig blant annet en valfart fra Nidaros til Stiklestad ved Olsok-tider.
Retrett betyr – som på militærspråket – tilbaketrekning. For å få et overblikk over veien man går, kan man trekke seg tilbake for noen dager. Klassiske klostre har en gjestefløy som tar imot folk som vil finne stillhet og la sin bønn befrukte av klosterfolkenes lovprisning. Man kan også ta del i en grupperetrett, der en «retrettleder» holder foredrag eller samtaler med den enkelte. Mange vil ønske å gå til skrifte under en retrett. Norske katolikker har ikke hentet sin praksis fra anglikanerne, og sier ikke «retreat», men «retrett».