5. avsnitt: Himmel og jord

325. Apostlenes symbol bekjenner at Gud er "himmelens og jorden skaper". Symbolet fra Nikea og Konstantinopel legger til: "alle synlige og usynlige ting".

326. (290, 1023, 2794) I Den Hellige Skrift betegner uttrykket "himmel og jord" alt som er til, hele skaperverket. Det viser også til det som innenfor skaperverket både skiller himmel og jord ad, og det som binder dem sammen: "Jorden" er menneskenes verden;353 "himmelen" eller "himlene" kan betegne himmelhvelvingen,354 men også Guds "bolig": "Fader vår, du som er i himlene" (Matt 5, 16),355 og dermed også "himmelen" som uttrykk for den eskatologiske herlighet. Endelig kan ordet "himmel" betegne det "sted" hvor de åndelige skapninger - englene - oppholder seg, de som omgir Gud.

327. (296) Det 4. Laterankonsils trosbekjennelse sier at Gud "ved sin allmektige kraft, samtidig og ved tidens begynnelse, skapte begge skapninger, den åndelige og den legemlige, av intet, det vil si englene og verden, og deretter mennesket som har noe til felles med begge, sammensatt som det er av ånd og legeme".356

I. Englene

Englers eksistens er en trossannhet

328. (150) At det finnes åndsskapninger uten legeme, som Den Hellige Skrift vanligvis kaller engler, er en trossannhet. I så måte er Skriftens vitneprov like klart som en enstemmig Tradisjon.

329. Om engler sier St. Augustin: ""Engel" betegner deres funksjon, ikke deres natur. Spør du hva denne naturen heter? - Ånd. Spør du om funksjonen? - Engel; etter det den er, er det en ånd, etter det den gjør, en engel".357 Etter hele sitt vesen er englene Guds tjenere og budbærere. Fordi de "alltid har adgang til min himmelske Far" (Matt 18, 10), gjør de "det han sier så snart (de) hører hans røst" (Sal 103, 20).

330. Fordi de er rene åndsvesener, har de både forstand og vilje: det dreier seg om personlige358 og udødelige359 skapninger. De overgår i fullkommenhet alle synlige skapninger. Glansen av deres herlighet vitner om det.360

Kristus "med alle sine engler"

331. (291) Kristus er midtpunktet i engleverdenen. De er Hans engler: "Men når Menneskesønnen kommer i guddomsglans, omgitt av alle sine engler..." (Matt 25, 31). De tilhører Ham fordi de er skapt ved Ham og for Ham: "For i ham var det alt ble skapt, i himmelen og på jorden, de synlige som de usynlige ting, - om det så er 'tronende vesener' eller 'herskere', 'makter' eller 'myndigheter', - ved ham og for ham er alt blitt til" (Kol 1, 16). De tilhører Ham enda mer fordi Han har gjort dem til budbærere om sitt råd til frelse: "Er de ikke alle sammen ånder i Guds tjeneste, utsendt for å bistå dem som skal motta frelsen?" (Hebr 1, 14).

332. Allerede i skapelsen361 og gjennom hele frelsens historie er de til stede og forkynner denne frelsen langt borte fra eller fra det nære. Englene tjener fullbyrdelsen av Guds plan: de stenger veien til det jordiske paradis,362 de beskytter Lot,363 de berger Hagar og barnet hennes,364 de holder Abrahams hånd tilbake,365 loven mottas av englers hender,366 de fører Guds folk,367 de kunngjør fødsler368 og kallelser,369 de går profetene til hånde,370 for bare å nevne noen eksempler. Til sist er det engelen Gabriel som forkynner forløperens og Jesu egen fødsel.371

333. (559) Det menneskevordne Ords liv omgis av englers tilbedelse og tjeneste fra fødsel til himmelfart. Når Gud "fører sin førstefødte inn i verden, sier han: 'Alle Guds engler skal tilbe ham!'" (Hebr 1, 6). Deres lovprisning ved Kristi fødsel har uten opphør gitt gjenklang i Kirkens lovsang: "Ære være Gud..." (Luk 2, 14). De beskytter Jesus som barn,372 i ørkenen går de Ham til hånde,373 de styrker Ham i Hans angst,374 selv når de kunne ha berget Ham ut av fiendenes hender375 på samme måte som Israel i fordums dager.376 Det er en engel som "forkynner... en stor glede" (Luk 2, 10) ved å forkynne inkarnasjonens Glade Budskap,377 på samme måte som Kristi oppstandelse.378 De er med når Kristus kommer tilbake, slik de forkynte,379 og tjener Ham når Han dømmer verden.380

Englene i Kirkens liv

334. I påvente av dommens dag nyter Kirkens liv godt av englers skjulte og mektige hjelp.381

335. (1138) I liturgien blandes Kirkens og englenes røster i tilbedelsen av den tre ganger hellige Gud;382 den påkaller deres hjelp (som f. eks. i liturgien for de avdøde "In Paradisum deducant te angeli" [englene lede føre til paradis], eller i den bysantinske liturgis "kjerubiske hymne", og ved særlige fester for noen av englene - St. Mikael, St. Gabriel, St. Rafael og verneenglene).

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

336. (1020) Fra dets begynnelse383 til gravev384 står menneskets liv under englenes beskyttelse385 og forbønn.386 "Hver troende har en engel ved sin side som beskytter og hyrde på veien til livet".387 Allerede her nede har kristenlivet i troen salig samfunn med engler og mennesker, forenet i Gud.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

II. Den synlige verden

337. (290, 293) Det er Gud selv som har skapt den synlige verden i all dens rikdom, mangfold og orden. Skriften fremstiller Skaperens verk symbolsk som en serie på seks guddommelige "arbeidsdager" som munner ut i "hvilen" på den syvende dag (Gen 1, 1 - 2, 4). Denne hellige tekst lærer sannheter om skapelsen som er åpenbart av Gud til vår frelse,388 og som gjør oss i stand til å "erkjenne hele skapningens indre natur, verdi og bestemmelse til Guds pris".389

338. (297) Det finnes intet som ikke skylder Gud Skaperen sin eksistens. Verden begynte da Guds ord trakk den ut av intet; alle eksisterende vesener, hele naturen, hele menneskehistorien har sine røtter i denne grunnleggende begivenhet: dette er den skapelse som grunnla verden og satte tiden i gang.390

339. (2501, 299, 266) Hver skapning er på sitt vis god og fullkommen. Om hvert av de verk som ble gjort på "seks dager", sies det: "Og Gud så at det var godt". "Selve skaperakten oppretter hver ting med dens faste, iboende sannhet, verdi, lovmessighet og målrettethet".391 De ulike skapninger, som er villet slik de er, gjenspeiler hver på sin måte et glimt av Guds uendelige visdom og godhet. Dette er grunnen til at mennesket må respektere det gode i hver skapning, slik at den ikke blir brukt på en måte som er i strid med skaperordenen, noe som innebærer forakt for Skaperen, og fører til særdeles uheldige konsekvenser for menneskene og miljøet.

340. (1937) Gud ville at skapningene skulle stå i et innbyrdes avhengighetsforhold til hverandre. Sol og måne, sedertre og småblomst, ørn og spurv: så ulike og så mangfoldige de er, viser de at ingen skapning er seg selv nok. De eksisterer bare avhengig av hverandre, de utfyller og tjener hverandre.

341. (283, 2500) Universets skjønnhet: den skapte verdens orden og harmoni er grunnet i skapningenes mangfoldighet og den måten de forholder seg til hverandre på. Litt etter litt oppdager mennesket dette som naturlover. Vitenskapsmenn faller i staver. Skaperverkets skjønnhet gjenspeiler Skaperens uendelige skjønnhet. Den bør vekke ærefrykt og bringe mennesket til å underkaste sin forstand og sin vilje.

342. (310) Den hierarkiske orden i skaperverket uttrykkes ved rekkefølgen av de "seks dager" som går fra det mindre til det mer fullkomne. Gud elsker alle sine skapninger,392 og tar vare på dem alle, selv på spurven. Allikevel sier Jesus: "Dere er mer verd enn mange spurver" (Luk 12, 6-7), og: "Hva er vel en sau i forhold til et menneske?" (Matt 12, 12)

343. (355) Mennesket er skaperverkets krone. Den inspirerte beretning uttrykker dette ved å sette et klart skille mellom menneskets skapelse og resten av skaperverket.393

344. (293, 1939, 2416, 1218) Det finnes en innbyrdes solidaritet alle skapninger imellom, fordi de har samme Skaper, og fordi de alle er Ham til ære:

Lovet være du, Herre, med alle dine skapninger,
især herr broder sol,
ved ham gir du oss lys.
Og han er skjønn og strålende med stor glans.
På deg, du Høyeste, er han et bilde!...
Lovet være du, Herre, for søster vann,
som er såre nyttig og ydmyk og kostelig og kysk...
Lovet være du, Herre, for vår søster, moder jord,
som bærer oss og nærer oss
og frembringer alskens frukter
og farvede blomster og gress...
Lov og pris min Herre og takk ham
og tjen ham i stor ydmykhet.394

345. (2168) Sabbaten - avslutningen på "seksdagsverket". Den hellige lesning sier at "den syvende dag hadde Gud fullført hele sitt verk", at "slik ble himmelen og jorden fullført", og at Gud "hvilte" på den syvende dag, velsignet den og lyste den hellig (Gen 2, 1-3). Disse inspirerte ord er fylt av frelsebringende lærdom:

346. (2169) I sitt skaperverk har Gud lagt grunnvollen og nedlagt lover som varer ved,395 som den troende tillitsfullt kan støtte seg til, og som blir ham til tegn og pant på Gudspaktens urokkelige troskap.396 Mennesket må, på sin side, forbli tro mot denne grunnvoll og de lover som Skaperen der har innskrevet.

347. (1145-1152) Skaperverket ble virket med sabbaten for øye, det vil si tjenesten for Gud og tilbedelsen av Ham. Guds høytidstjeneste er innskrevet i skaperordningen.397 "Du skal ikke foretrekke noe fremfor gudstjenesten", sier St. Benedikts regel, og viser slik den rette orden i menneskets alle gjøremål.

348. (2172) Sabbaten er selve hjertet i Israels lov. Å overholde budene vil si å leve i samsvar med den sannhet og vilje Gud har uttrykt i skaperverket.

349. (2174, 1046) Den åttende dag. Men for oss har en ny dag demret: Kristi oppstandelses dag. Den syvende dag fører den første skapelse til veis ende. På den åttende dag begynner nyskapelsen. Slik når skaperverket sitt høydepunkt i forløsningens storskaperverk. Det første skaperverk får mening og kroning i det nye skaperverk i Kristus, hvis skaperverk i glans langt overgår hint.398

Bilde

Bilde

Bilde