3. artikkel: Sosial rettferdighet

1928. (2832) Et samfunn sikrer sosial rettferdighet når det legger forholdene til rette for organisasjoner og enkeltindivider slik at de kan oppnå det som tilkommer dem etter deres natur og kall.Sosial rettferdighet forholder seg både til det felles gode og til utøvelse av myndighet.

I. Respekt for mennesket

1929. (1881) Sosial rettferdighet oppnås bare når menneskets transcendente verdighet respekteres. Det enkelte menneske er samfunnets endelige mål, og samfunnet er rettet mot det:

Å forsvare og fremme menneskets verdighet er blitt betrodd oss av Skaperen. Under alle historisk gitte omstendigheter er menn og kvinner ansvarlige for og skyldige til dette.155

1930. (1700, 1902) Respekt for mennesket innebærer å respektere de rettigheter som springer ut av dets verdighet som skapning. Disse rettighetene går forut for samfunnet og er det overordnet. De utgjør grunnlaget for den moralske berettigelse for all myndighet: ved å krenke dem, eller ved å nekte å anerkjenne dem i sin lovgivning, undergraver et samfunn sin egen moralske berettigelse.156 Uten respekt for mennesket kan myndighetene bare støtte seg på makt eller vold for å avkreve undersåttene lydighet. Det tilkommer Kirken å minne alle mennesker av god vilje om disse rettighetene, og å skjelne mellom dem og urettmessige og feilaktige krav.

1931. (2212, 1825) Respekt for mennesket bygger på følgende prinsipp: "Enhver skal betrakte sin neste, hvem han så er, som "et annet selv", og fremfor alt ta hensyn til hans liv og de midler han trenger for å føre en menneskeverdig tilværelse".157 Ingen lovgivning klarer av seg selv å fjerne frykt, fordommer, hovmodige og egoistiske holdninger som er til hinder for å skape et sant broderlig samfunn. Slik adferd kan bare kjærligheten hindre, den som i hvert menneske ser en "neste", en bror.

1932. (2449) Forpliktelsen til å bli en neste for sitt medmenneske og tjene det i gjerning blir større jo fattigere medmennesket er, uansett på hvilken måte. "Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg" (Matt 25, 40).

1933. (2303) Samme forpliktelse gjelder overfor dem som tenker og handler på en annen måte enn oss. Kristus lærer oss å tilgi våre skyldnere. Han utvider kjærlighetsbudet, den nye lovs bud, til å omfatte alle våre fiender.158 Den frihet Evangeliets ånd bringer, er uforenlig med å hate fienden som person, men ikke med å hate det onde han gjør som fiende.

II. Likhet og ulikhet mellom mennesker

1934. (225) Alle mennesker, skapt som de er i den ene Guds bilde og utrustet med samme fornuftige sjel, er av samme natur og samme opphav. Alle, gjenløst ved Kristi offer, kalles til å få del i samme guddommelige salighet: alle er altså like i verdighet.

1935. (357) Likheten mellom mennesker går i alt vesentlig på deres personlige verdighet og de rettigheter den medfører:

Enhver diskriminering som berører grunnleggende menneskerettigheter, enten de er sosiale eller kulturelle, knyttet til kjønn, rase, hudfarve, stilling i samfunnet, språk eller religion, er i strid med Guds plan, og må derfor overvinnes og fjernes.159

1936. (1879) Når mennesket kommer til verden, er det ikke i besittelse av alt det det behøver for å utvikle sitt legemlige og åndelige liv. Det trenger andre mennesker. Ulikheter kommer til syne, ulikheter som skyldes alder, fysisk utrustning, intellektuelle eller moralske anlegg, den omgang man har kunnet nyte godt av, fordeling av rikdom.160 "Talentene" er ikke likt fordelt.161

1937. (340, 791, 1202) Disse ulikhetene hører med til Guds plan, Han som vil at enhver skal få av andre det han trenger, og at de som har særlige "talenter", skal meddele fruktene av dem til andre. Ulikheter oppmuntrer til og fremtvinger ofte storsinn, velvilje og til å dele med andre mennesker; de ansporer ulike kulturer til å berike hverandre:

Jeg fordeler ikke dydene likt til alle og enhver. (...) Mange av dem fordeler jeg slik til den ene, slik til den andre. (...) Til den ene gir jeg kjærlighet; til den andre er det rettsinn som gis; til denne gir jeg ydmykhet, til hin levende tro. (...) Hva timelige goder angår, menneskelivets nødvendigheter, så har jeg fordelt dem svært så ulikt, og jeg ville ikke at enhver skulle eie alt det han behøver, slik at menneskene nødvendigvis skulle ha anledning til å øve nestekjærlighet mot hverandre. (...) Jeg ville at de skulle trenge hverandre, og at de skulle være mine tjenere i fordelingen av den nåde og de milde gaver de har mottatt fra meg.162

1938. (2437, 2317) Det finnes også urettferdige ulikheter som millioner av menn og kvinner rammes av. De står i åpenbar motsetning til Evangeliet:

Alles likeverd krever at man søker å oppnå større likhet og menneskelighet i levekår. Alt for stor økonomisk og sosial ulikhet mellom forskjellige individer eller folkeslag innenfor menneskehetens store familie er til forargelse, og den står i veien både for sosial likevekt, for rettferdighet, for menneskeverd og for sosial såvel som for internasjonal fred.163

III. Solidaritet mellom mennesker

1939. (2213, 360) Solidaritetsprinsippet, som også er blitt kalt "vennskap" eller "sosial nestekjærlighet", er et krav som springer direkte ut av menneskelig og kristent brorskap:

En vranglære "som i dag er svært utbredt, består i å glemme denne lov om menneskelig solidaritet og kjærlighet, som er foreskrevet og pålagt både ved felles opprinnelse og ved alle menneskers likhet i kraft av deres fornuftsmessige natur, uansett hvilket folk de måtte tilhøre, såvel som ved det sonoffer Jesus frembar på korsets alter til sin himmelske Far, til beste for den syndige menneskehet.164

1940. (2402) Solidaritet utvises i første rekke i fordeling av goder og betaling for arbeid. Den forutsetter også bestrebelser i retning av en rettferdigere samfunnsorden, hvor spenninger bedre kan dempes og hvor konflikter lettere kan løses ved forhandlinger.

1941. (2317) Sosio-økonomiske problemer kan bare løses ved hjelp av alle former for solidaritet: solidaritet de fattige imellom, mellom rike og fattige, arbeidere imellom, mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i en bedrift, solidaritet mellom nasjoner og mellom folk. Internasjonal solidaritet er et moralsk krav. Fred i verden avhenger delvis av den.

1942. (1887, 2632) Solidaritetens dyd går lenger enn til materielle goder. Ved å spre troens åndelige goder har Kirken i tillegg fremmet utviklingen av timelige goder som den ofte har staket opp nye veier for. Slik er Herrens ord blitt bekreftet opp gjennom århundrene: "Søk bare først hans rike og hans rettferd, så skal dere få alt det andre i tillegg" (Matt 6, 33).

I to tusen år har den følelse levd og lever fortsatt i Kirkens sjel, som har drevet, og som fremdeles driver, sjeler like til den heltemodige kjærlighet som besjelet nybrottsmunker, slavefrigjørere, helbredere, troens, sivilisasjonens og vitenskapens budbærere til alle slektledd og folk, i den hensikt å skape forhold som kunne gjøre det mulig for alle å føre et liv som kunne være mennesket og den kristne verdig.165

Bilde

Bilde

Bilde