9. artikkel: "den hellige katolske Kirke"

748. "Kristus er lyset for alle folk, og dette hellige kirkemøte, samlet i Den Hellige Ånd, nærer derfor et brennende ønske om å opplyse alle mennesker med Hans herlighets glans, slik den gjenspeiler seg på Kirkens åsyn, ved å forkynne Evangeliet for all skapningen." Med disse ordene begynner Det annet Vatikankonsils "dogmatiske konstitusjon om Kirken". Slik viser konsilet at trosartikkelen om Kirken avhenger helt av de artikler som angår Kristus Jesus. Kirken har ikke noe annet lys enn Kristi lys; ifølge et bilde yndet av kirkefedrene, kan den sammenlignes med månen hvis hele lys er et gjenskinn av solens.

749. Leddet om Kirken avhenger også helt av trosartikkelen om Den Hellige Ånd som kommer like før. "For etter å ha vist at Den Hellige Ånd er kilde til og giver av all hellighet, bekjenner vi nå at det er Han som har utrustet Kirken med hellighet".1159 Kirken er, etter et ord fra fedrene, det sted "hvor Ånden blomstrer".1160

750. (811, 169) Å tro at Kirken er "hellig" og "katolsk", og at den er "én" og "apostolisk" (som trosbekjennelsen fra Nikea og Konstantinopel legger til), kan ikke skilles fra troen på Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. I apostlenes trosbekjennelse bekjenner vi at vi tror en hellig Kirke ("Credo (...) Ecclesiam"), og ikke på Kirken, for ikke å blande sammen Gud og Hans skaperverk, og for klart å henvise til Guds godhet alle de gaver Han har utstyrt Kirken med.1161

1. avsnitt: Kirken i Guds plan

I. Navn og bilder på Kirken

751. Ordet "Ecclesia" ("Kirke") (gresk "ekklæsía" av ek-kalein, "å kalle ut") betyr "sammenkalling". Det brukes om folkeforsamlinger,1162 vanligvis av religiøs karakter. Uttrykket blir ofte brukt i det greske Gammeltestamentet for å betegne det utvalgte folks forsamling i Guds nærvær, især samlingen på Sinai hvor Israel tok imot loven og ble opprettet av Gud til å være Hans hellige folk.1163 Ved å kalle seg "ekklæsía" viste den første menighet av dem som var kommet til tro på Kristus, at de så på seg selv som arvtakere til denne forsamlingen. I den "kaller" Gud "sammen" sitt folk fra alle jordens ender. Betegnelsen Kyriakæ som church, Kirche, kirke er avledet av, betyr "den som hører Herren til".

752. (1140, 832, 830) I kristen språkbruk betegner ordet "kirke" den liturgiske forsamling,1164 men også lokalkirken1165 eller hele kristenheten.1166 Disse tre betydningene er i virkeligheten uløselig knyttet sammen. "Kirken" er det folk som Gud samler i hele verden. Den eksisterer i lokalkirkene og virkeliggjøres som liturgisk forsamling, fremfor alt i eukaristien. Den lever av Kristi Ord og Legeme og blir slik selv Kristi legeme.

Symboler på Kirken

753. (781, 789) I Den Hellige Skrift finner vi en mengde bilder og skikkelser som står i forbindelse med hverandre, og gjennom hvilke åpenbaringen taler om Kirkens uuttømmelige mysterium. De bilder som er hentet fra Det Gamle Testamente, utgjør variasjoner over samme grunntema, nemlig "Guds folk". I Det Nye Testamente1167 får alle disse bildene et nytt midtpunkt i og med at Kristus blir "høvding" for dette folket1168 som fra nå av er Hans legeme. Rundt dette midtpunktet samles så bilder "hentet fra gjeterens eller bondens hverdag, fra byggmesterens virke eller også fra familielivet og bryllupshøytiden".1169

754. (857) "For Kirken er fårestien, med en eneste og uomgjengelig port: Kristus.1170 Den er også fåreflokken: Gud selv har forutsagt at Han skulle være dens hyrde;1171 og selv om de ledes av menneskelige hyrder, blir de får som tilhører den allikevel ført og uavlatelig næret av Kristus selv, den gode hyrde og hyrdenes overhode,1172 Han som har gitt sitt liv for fårene.1173

755. (795) Kirken er Guds åkerland eller åker (1 Kor 3, 9). På denne åker vokser det gamle oljetre som har sin hellige rot i patriarkene, setet for den forsoning mellom jødene og folkeslagene1174 som alt har funnet sted, og som skal finne sted. Kirken ble plantet av den himmelske gartner som en utvalgt vingård.1175 Det sanne vintre er Kristus som gir liv og fruktbarhet til grenene, det vil si alle oss som ved Kirken blir i Ham. For uten Ham kan vi intet gjøre (Joh 15, 1-5).

756. (857, 797, 1045) Ofte blir Kirken også kalt Guds bygning (1 Kor 3, 9). Herren selv har sammenlignet seg med den sten som bygningsmennene hadde vraket, men som er blitt hjørnesten (Matt 21, 42 par.).1176 Kirken blir bygget av apostlene på dette fundament (1 Kor 3, 11) som gir den fasthet og styrke. Flere navn smykker denne bygning: Guds hus (1 Tim 3, 15), for der bor Hans familie, en bolig for Gud i Ånden (Ef 2, 19-22), Guds bolig blant menneskene (Åp 21, 3), og først og fremst det hellige tempel som kirkefedrene lovpriser i dets avbilder, våre kirker av sten, og som liturgien med rette identifiserer med den hellige stad, det nye Jerusalem. I den blir vi selv som levende stener bygget opp her nede på jorden (1 Pet 2, 5). Det er denne hellige stad som Johannes skuer, der den kommer ned fra Gud, fra himmelen, ved universets fornyelse, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom (Åp 21, 1-2).

757. (507, 796, 1616) Kirken kalles også "det Jerusalem som er i det høye" og "vår Mor" (Gal 4, 26).1177 Den beskrives som det uplettede lams uplettede brud (Åp 19, 7; 21, 2. 9; 22, 17) som Kristus "elsket og gav seg selv for, for å hellige den" (Ef 5, 25-26), som Han knyttet til seg ved en uoppløselig pakt, og som Han uopphørlig "nærer og pleier" (Ef 5, 29)".1178

II. Kirkens opprinnelse, grunnleggelse og sendelse

758. (257) For å granske Kirkens mysterium må vi først grunne over dens opprinnelse i Den Hellige Treenighets plan og den gradvise virkeliggjørelse av den i historien.

En plan født i Faderens hjerte

759. (293, 1655) "I pakt med sin suverent frie og uransakelige visdom og godhet skapte den evige Fader verdensaltet; Han bestemte å opphøye menneskene så de skulle få del i det guddommelige liv", som Han kaller alle mennesker til i sin Sønn: "Faderen har videre bestemt at alle de som tror på Kristus, skulle kalles sammen i den hellige Kirke". Denne "Guds familie" opprettes og virkeliggjøres gradvis gjennom de forskjellige etapper i menneskehetens historie, etter Faderens rådslagning. Kirken var nemlig "allerede planlagt fra verdens opphav, forberedt gjennom det israelittiske folks historie og den gamle pakt; den ble innstiftet i tidens fylde, åpenbart da Ånden ble utsendt, og den skal fullendes i herlighet ved tidenes ende".1179

Kirken - varslet fra tidenes morgen

760. (294, 309) "Verden ble skapt med Kirken for øye", sa de kristne i den første tid.1180 Gud skapte verden for å meddele sitt guddommelige liv, et samfunn som virkeliggjøres ved menneskenes "sammenkalling" i Kristus, og denne "sammenkallingen" er Kirken. Kirken er alle tings mål,1181 og selv smertelige tilskikkelser som englenes fall og menneskets synd ble kun tillatt av Gud som anledning og middel til å vise sin arms fulle kraft og hele det kjærlighetens fulle mål Han ville skjenke verden:

På samme måte som Guds vilje er en gjerning som heter verden, slik er Hans formål å frelse menneskene, og dette formål heter Kirken.1182

Kirken - forberedt i den gamle pakt

761. (55) Samlingen av Guds folk begynner i det øyeblikk synden ødelegger fellesskapet mellom Gud og mennesker og menneskene seg imellom. Sammenkallingen av Kirken er så å si Guds svar på det kaos synden fører til. Denne sammenkallingen skjer i hemmelighet innenfor alle folkeslag: "Han tar imot enhver som frykter ham og handler rett, hvilket folk han så tilhører" (Apg 10, 35).1183

762. (122, 522, 60, 64) Den langsiktige forberedelse til å samle Guds folk begynner da Abraham kalles, han som Gud lover skal bli far til et stort folk.1184 Den umiddelbare forberedelse begynner med at Israel utvelges som Guds folk.1185 Ved sin utvelgelse skal Israel være tegn på samlingen av alle folkeslag i fremtiden.1186 Men allerede profetene anklager Israel for å ha brutt pakten, og for å ha tedd seg som en skjøge.1187 De forutsier en ny og evig pakt1188. "Det er denne nye pakt Kristus innstiftet".1189

Kirken - grunnlagt av Kristus Jesus

763. (541) Det tilkommer Sønnen å fullbyrde Faderens frelsesplan i tidens fylde; det er dette som er årsaken til Hans "sendelse".1190 "Herren Jesus innstiftet nemlig sin Kirke ved aller først å forkynne Det Glade Budskap, det vil si Guds rikes komme slik det var blitt lovet i Skriften fra gammelt av".1191 For å utføre Faderens vilje innledet Kristus himlenes rike på jorden. Kirken er "Kristi rike slik det allerede er til stede i mysteriet".1192

764. (543, 1691, 2558) "Dette rike skinner for menneskene i Kristi ord, gjerninger og nærvær".1193 Å ta imot Jesu ord, er å "ta imot selve riket".1194 Spiren og begynnelsen til riket er den "lille flokk" (Luk 12, 32) som består av dem Jesus var kommet for å kalle rundt seg, og som Han selv er hyrde for.1195 De utgjør Jesu egentlige familie.1196 Dem som slik samlet seg rundt Ham, lærer Han en ny livsførsel og også en egen måte å be på.1197

765. (860, 551) Herren Jesus utrustet sitt fellesskap med strukturer som skal forbli inntil riket fullkommengjøres. Fremfor alt valgte Han ut de tolv med Peter som leder.1198 De representerer Israels tolv stammer1199 og er grunnstenene i det nye Jerusalem.1200 De tolv1201 og de andre disiplene1202 får del i Kristi sendelse, i Hans fullmakt, men også i Hans skjebne.1203 Ved alle disse handlingene forbereder og bygger Kristus opp sin Kirke.

766. (813, 610, 1340, 617, 478) Men Kirken fødes først og fremst av Kristi fullstendige hengivelse for vår frelse, som foregripes i eukaristien og fullbyrdes på korset. Kirkens "begynnelse og vekst symboliseres ved det blod og det vann som fløt fra den korsfestede Jesu åpne side".1204 "For hele det underfulle sakrament som Kirken er, fødtes ut av Kristi side under Hans søvn på korset".1205 På samme måte som Eva ble dannet ut av den sovende Adams side, slik fødes Kirken ut av Kristi gjennomborede hjerte mens Han henger død på korset.1206

Kirken - åpenbart av Den Hellige Ånd

767. (731) "Da det verk som Faderen hadde betrodd Sønnen på jorden var fullbyrdet, ble Den Hellige Ånd sendt på pinsedag for at Kirken for all fremtid skulle helliggjøres ved Ham".1207 Da var det at "Kirken trådte i al offentlighed frem for masserne; evangeliets udbredelse blandt hedningerne ved forkyndelsen tog sin begyndelse".1208 Fordi Kirken er "sammenkallingen" av alle mennesker til frelse, er den etter selve sin natur misjonerende, fordi den er utsendt av Kristus til alle folkslag for å gjøre dem til disipler.1209

768. (541) For å utføre sitt oppdrag "bygger Den Hellige Ånd opp og veileder Kirken ved de forskjellige gaver, de hierarkiske og de karismatiske".1210 "Forlenet med Grunnleggerens gaver og tro mot Hans bud om kjærlighet, ydmykhet og selvfornektelse, mottar Kirken således som oppdrag å forkynne Kristi og Guds rike og grunnlegge det i alle folkeslag. I Kirken består spiren og begynnelsen til dette riket på jorden1211".

Kirken - fullendt i herligheten

769. (671, 2818, 675, 1045) "Det er først i den himmelske herlighet at Kirken (...) en gang blir fullendt"1212 ved Kristi herlige gjenkomst. Inntil da "vandrer Kirken som en pilegrim mellom verdens forfølgelser og Guds fortrøstning".1213 Her nede vet den seg i utlendighet, langt borte fra Herren,1214 og den sukker etter at riket endelig skal komme, den time da den skal "forenes med sin Konge i herligheten".1215 Kirkens fullendelse i herlighet, og gjennom den verdens fullendelse, vil ikke finne sted uten gjennom store trengsler. Først da skal "alle rettferdige siden Adam, fra den rettferdige Abel til den siste utvalgte, samles hos Faderen i den allmenne ("universelle") Kirke".1216

III. Kirkens mysterium

770. (812) Kirken forefinnes i historien samtidig som den overskrider historien. Det er bare "med troens øyne"1217 det er mulig å se en åndelig virkelighet som på samme tid er bærer av guddommelig liv, i Kirken som synlig virkelighet.

Kirken - på samme tid synlig og åndelig

771. (827, 1880, 954) "Kristus, den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, har gjort sin hellige Kirke, som er et troens, håpets og kjærlighetens fellesskap, til en synlig bygning, og Han opprettholder den stadig for gjennom den å utbre sannheten og nåden til alle." Kirken er på én og samme tid:

• "et hierarkisk oppbygget samfunn og Kristi mystiske legeme;
• en synlig forsamling og et åndelig fellesskap;
• den jordiske Kirke og den Kirke som er rik på himmelens skatter".

Disse aspekter utgjør tilsammen "en eneste virkelighet som består både av et menneskelig og et guddommelig element:1218

For det er Kirkens egenart å være på en gang menneskelig og guddommelig, på en gang synlig og bærer av usynlige rikdommer, samtidig ivrig til å virke og fordypet i beskuelse, nærværende i verden og allikevel vandrende som fremmed i den. Men alt dette på en slik måte at Kirkens menneskelige sider er innstilt på og underordnet det guddommelige i den, det synlige er rettet mot det usynlige, virksomheten mot beskuelsen, og den nåværende verden mot den fremtidige stad vi er på vei til.1219

Elendighet og storslåtthet! Kedars telt og Guds helligdom; jordisk bolig og himmelslott; jordhytte og kongebolig; dødelig legeme og lysets tempel; gjenstand for de hovmodiges spott og Kristi brud! Hun er sort, men vakker, o Jerusalems døtre, hun som er blek av tretthet og lang utlendighets plage, men allikevel prydet med himmelske smykker.1220

Kirken - mysteriet om menneskenes forening med Gud

772. (518, 796) Det er i Kirken Kristus fullbyrder og åpenbarer sitt eget mysterium som målet med Guds plan: "å sammenfatte alt i Ham" (Ef 1, 10). Den hellige Paulus kaller den ekteskapelige forening mellom Kristus og Kirken et "stort mysterium" (Ef 5, 32). Fordi Kirken er forenet med Kristus som med sin brudgom,1221 blir hun selv i sin tur mysterium.1222 Idet St. Paulus betrakter mysteriet i Kirken, utbryter han: "Kristus i dere, håpet om herligheten!" (Kol 1, 27).

773. (671, 972) I Kirken er dette samfunnet mellom mennesker og Gud ved "kjærligheten som ikke forgår" (1 Kor 13, 8), det mål som er bestemmende for alt det som i den er sakramentale midler bundet til denne verden som forgår.1223 "Dens struktur er helt rettet inn mot Kristi lemmers hellighet. Og denne hellighet kan verdsettes ved det "store mysterium" hvor Bruden besvarer Brudgommens gave ved å gi Ham sin kjærlighet".1224 Maria går forut for oss i den hellighet som er Kirkens mysterium, nemlig å være en "hustru uten noen flekk eller rynke" (Ef 5, 27). Derfor "går Kirkens marianske dimensjon forut for den petrinske".1225

Kirken - sakramentet til alle menneskers frelse

774. (1075, 515, 2014, 1116) Det greske ordet mysterion ble oversatt til latin med to uttrykk: mysterium og sacramentum. I senere utlegning kom uttrykket sacramentum til mer å betegne det synlige tegn på frelsens skjulte virkelighet, betegnet som mysterium. Slik sett er Kristus selv frelsens mysterium: det finnes ikke noe annet mysterium enn Kristus.1226 Hans hellige og helliggjørende menneskenaturs frelsesverk er det frelsens sakrament som trer frem og virker i Kirkens sakramenter (som Østens Kirker også kaller "de hellige mysterier"). De syv sakramenter er tegn og redskaper som Den Hellige Ånd utøser Kristi nåde ved i Kirken, som er Hans legeme, og hvis hode Han er. Kirken inneslutter og formidler altså den usynlige nåde den er tegn på. Det er i denne analogiske betydning den kalles "sakrament".

775. (360) "Kirken er selv i Kristus som et sakrament, det vil si både et tegn på og et redskap for den nære forening med Gud og hele menneskeslektens innbyrdes enhet":1227 å være sakramentet for menneskenes nære forening med Gud er altså Kirkens fremste mål. Siden menneskeslektens enhet springer ut av foreningen med Gud, er Kirken også sakramentet for menneskeslektens innbyrdes enhet. I Kirken er denne enheten allerede påbegynt, for den samler i seg mennesker "fra alle jordens folk og stammer, raser og tungemål" (Åp 7, 9); på samme tid er Kirken "tegn og redskap" for den fulle virkeliggjøring av denne enhet som fremdeles er i vente.

776. (1088) Som sakrament er Kirken et redskap for Kristus. "I Hans hender er den redskapet for alle menneskers gjenløsning",1228 "det allmenne sakrament til frelse",1229 som Kristus "samtidig åpenbarer og virkeliggjør mysteriet om Guds kjærlighet til menneskene"1230 ved. Den er "det synlige prosjekt for Guds kjærlighet til menneskeheten",1231 som vil "at hele menneskeslægten skulle danne et Gudsfolk, vokse sammen til Kristi ene legeme og opbygges til det ene Helligåndens tempel".1232

Bilde

Bilde

Bilde