Vår Frue av Søylen

«Vår Frue av Søylen» (Nuestra Señora Del Pilár) er en berømt kirke og helligdom i Zaragoza i Aragón i Spania. Den inneholder en mirakuløs statue av Jomfru Maria som omfattes av en spesiell andakt over hele landet. Statuen er plassert på en søyle av jaspis, noe som har gitt kirken sitt navn. Ifølge en gammel spansk tradisjon som pleide å stå i det romerske breviaret,1 ble den opprinnelige helligdommen bygd av den hellige apostelen Jakob den Eldre etter ønske fra Jomfru Maria, som viste seg for ham mens han ba ved bredden av elva Ebro i Zaragoza i det nordøstre Spania sammen med syv av sine disipler.

Tradisjonen sier at etter Kristi korsfestelse, oppstandelse og himmelfart begynte apostlene å spre hans budskap, først i Palestina og kort etter i resten av det romerske imperiet. Apostelen Jakob den Eldre skal ha reist så langt som til Spania for å forkynne evangeliet der. Men han hadde svært liten fremgang, og han ble da motløs og tvilte på sitt oppdrag. Dette var i år 40, og Jomfru Maria levde da fortsatt i Jerusalem. Ifølge gammel lokal tradisjon viste hun seg den 2. januar i år 40 for Jakob i en visjon for å styrke hans moral. Hun gjorde dette gjennom bilokasjon, det vil si evnen til å være til stede på to steder samtidig. I visjonen var hun på toppen av en søyle som ble båret av engler. Både Jakob og alle hans disipler fikk del i det vakre synet som var akkompagnert av himmelsk musikk og et strålende lys. Etter oppmuntrende ord og en anmodning om et kapell, ga Maria Jakob den lille jaspissøylen som hun sto på som bevis på hennes åpenbaring. Den søylen skal være den samme som i dag æres i Zaragoza. Det ble meldt om mirakuløse helbredelser på stedet.

Styrket av visjonen og det håndgripelige beviset på dens autentisitet, spredte Jakob troen over hele Spania, som nå står under hans beskyttelse. Rundt et år etter visjonen fikk Jakob bygd et lite kapell til Marias ære over stedet for åpenbaringen. Dette var den første kirken som ble viet til Jomfru Maria, og det mens hun fortsatt var i live. Etter at Jakob vendte tilbake til Jerusalem, ble han henrettet av kong Herodes Agrippa i rundt år 44, den første apostelen som led martyrdøden. Flere av hans disipler tok med seg hans legeme og gravla det i Santiago de Compostela i Spania. Den lokale dronningen så flere av de miraklene som ble utført av Jakobs disipler, og hun omvendte seg til kristendommen. Hun tillot Jakobs legeme å bli gravlagt på en lokal slette.

Da de siste kristne samlet seg i Nord-Spania for å drive muslimene ut av landet, så eneboeren Pelayo en natt en gang mellom 824 og 829 et uforklarlig lys fra en busk. Dette lyset kom igjen natt etter natt, og til slutt ga han biskop Theodemir av Iria Flavia beskjed. Han lot busken grave opp, og under den fant man legemene til Jakob og disiplene. Da kong Alfons II fikk høre om det, bygde han en kirke over graven. En annen versjon sier at biskopen i 830 ved stranden fant den ødelagte sarkofagen til Jakob på et sted som kaltes «Campus Stella», stjernemarken. Iria Flavia var etter tradisjonen stedet hvor Jakob gikk i land da han kom til Spania for å misjonere.

Det finnes ikke noen kjent tidlig referanse til Jakob i Spania, men kirken i Compostela er bygd på et sted hvor det var en tidlig kristen kirkegård og hvor en ukjent helgen ble gravlagt. Kirken i Compostela skal ha blitt vigslet den 25. juli 816, mens dagens kirke ble påbegynt i 1075. I 1095 flyttet den salige pave Urban II (1088-99) bispesetet fra Iria Flavia til Santiago de Compostela og gjorde det uavhengig fra metropolittsetet Braga. Jakobs skrin tiltrekker seg fortsatt en mengde pilegrimer. Sant Iago er St. Jakob på spansk.

Det har vært mye diskusjon om sannhetsgehalten i denne tradisjonen. Den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, avviste at Jakob noensinne kom til Spania. Dette synet ble delt av den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922), som avviser argumentene basert på skriftene til Det tolvte økumeniske konsil (Det fjerde Laterankonsil) i 1215, oppdaget av Loaisa, men avvist som falsknerier av den jesuittiske akademikeren Fita og mange andre. De som forsvarer tradisjonen, anfører vitnemålet til den hellige Hieronymus2 og det fra det mozarabiske officiet. Det eldste skriftlige vitnesbyrdet om en andakt for Jomfru Maria i Zaragoza som vanligvis nevnes, er det fra Pedro Librana i 1155. Fita har publisert data om to kristne graver i Zaragoza fra romersk tid, hvor Jomfru Marias opptakelse i himmelen er avbildet. Mystikere som den ærverdige Maria d'Agreda og den salige Anna Katarina Emmerick har stadfestet den gamle tradisjonen gjennom sine åpenbaringer og visjoner.

Kapellet ble snart ødelagt, og det samme ble flere påfølgende erstatninger. Kirken Sancta Maria intra muros i Zaragoza eksisterte før den arabiske invasjonen i 711. Søylen overlevde alle ødeleggelsene av kapellet, og det samme gjorde den gamle statuen som var plassert på den. Statuen overlevde faktisk invasjonene fra ulike erobrere: romerne, goterne, maurerne, muslimene og vandalene. Den var også vitne til invasjonene av mer fredelig art, inkludert fromme pilegrimer, alle kongene av Spania, dronning Blanka av Navarra i 1433 og utallige helgener, inkludert de hellige Teresa av Avila, Johannes av Korset og Ignatius av Loyola.

Etter gjenerobringen av Zaragoza i 1118 ble det i 1294 gitt ordre til byggingen av en kirke i romansk stil. Denne kirken ble ødelagt av brann i 1434, og gjenoppbyggingen begynte i mudéjar-gotisk stil.3 Gjennom samlingen av Spania da kong Ferdinand den Katolske av Aragón og dronning Isabella av Castilla giftet seg, spredte kulten for Vår Frue av Søylen seg til hele Spania. I 1492 ble maurerne definitivt drevet ut av Spania, og samme år «oppdaget» Kristoffer Columbus (it: Cristoforo Colombo; sp: Cristóbal Colón) Den Nye Verden den 12. oktober, på minnedagen for Nuestra Señora de Pilár.

I 1640 skjedde et spektakulært mirakel som økte helligdommens popularitet enda mer. Den syttenårige Miguel-Juan Pellicer fra Calanda, førte en dag en vogn med to muldyr da han falt av ridedyret og havnet under hjulet på vognen så det høyre beinet brakk og skinnebeinet ble knust. Han ble brakt til sykehuset, og der amputerte de det høyre beinet fire fingerbredder under kneet. Før operasjonen dro den unge mannen til helligdommen for Søylen for å motta sakramentene, og etter amputasjonen dro han dit igjen for å takke Maria for at han fortsatt var i live. Men siden Miguel-Juan nå ikke lenger kunne arbeide, sluttet han seg til de andre tiggerne som ba om almisser ved inngangen til kirken. I mellomtiden, hver gang oljen på de 77 sølvlampene som var tent i Jomfruens kapell, skulle fornyes, gned han sine sår med den, selv om legen hadde advart mot at oljen forsinket arrdannelsen på beinstumpen.

Miguel-Juan vendte til slutt tilbake til Calanda med et trebein og en krykke, og han begynte å tigge haltende rundt på landsbygda rundt. Men den 29. mars 1640 kom han tilbake til huset, og om kvelden, etter som vanlig å ha påkalt Vår Frue av Søylen, gikk han til sengs. Da han våknet om morgenen, fant han at han hadde to bein igjen, og han viste sine foreldre at det beinet som hadde vært amputert i to år og fem måneder, hadde de samme arrene på leggen som før ulykken. Det ble straks nedsatt en undersøkelseskommisjon, utnevnt av erkebiskopen, og de kunne til sin forbauselse ikke lenger finne det amputerte beinet som var gravlagt på sykehuset.

Ryktet om dette miraklet spredte seg over hele Spania og var grunnen til at byggingen av den nye store basilikaen i barokkstil begynte i 1681. Basilikaen ble konsekrert den 10. oktober 1872. Den er et verk av Francisco Herrera Hidestrosa, etter kommisjon av Don Juan av Østerrike. I 1725 bestemte Cabildo av Zaragoza å endre det hellige kapellets utseende og ga oppdraget til arkitekt Ventura Rodríguez, som forvandlet bygningen til dens nåværende dimensjoner, 130 meter lang og 67 meter bred, med tre skip, elleve kupler og fire tårn og rikt dekorert av Velázquez, Francisco de Goya, Ramon og Francisco Bayen. Søylebasilikaen er en av to mindre basilikaer (basilica minor) i byen Zaragoza, og den er byens co-katedral sammen med nærliggende katedralen La Seo.

Festen for Vår Frue av Søylen, som feirer den første Mariaåpenbaring for spanjoler, feires den 12. oktober. Dette er en ikke-kanonisk Mariafest som feires i Zaragoza og som siden 1872 gjelder for hele Kirken. Festen faller sammen med Dia de la Raza eller Columbus Day, den dagen i 1592 da Columbus kom til Amerika. I 1958 ble 12. oktober utropet til festen for hispanidad, det vil si Spania og alle land med spansk språk og kultur. Hver latinamerikansk nasjon har donert en nasjonal drakt til 1400-tallsstatuen av Jomfruen, som er av tre og 39 centimeter høy. Den står på en søyle av jaspis. Statuen og søylen kan fortsatt ses ved spesielle anledninger i kirken som huser dem. Statuen skifter klær i henhold til det liturgiske år og til omstendighetene. Statuen ble kronet den 20. mai 1905 med en krone tegnet av markien av Griñi med rundt 10.000 kostbare perler og høytidelig velsignet av den hellige pave Pius X (1903-14).

Pilegrimene som kommer til helligdommen for Virgen del Pilár, kysser gjerne søylen på et lite avgrenset område, og av den grunn er det en markert fure i søylen forårsaket av århundrer med troendes fromme kyss.

Kulten for Vår Frue av søylen (spansk pilár) har gitt det spanske jentenavnet Pilár, som har navnedag den 12. oktober.