Messen feires til minne om Kristi påskemysterium, hans lidelse, død og oppstandelse. Kirken gjør det samme som Jesus gjorde da han spiste sin siste nattverd. Jesu siste nattverd med disiplene må sees på bakgrunn av jødenes påskemåltid.
Jødene spiste påskemåltidet i hjemmene, til minne om frigjøringen fra Egypt. Egypternes barn ble drept. Israelittenes barn ble skånet, fordi Israel hadde smurt blod på dørstolpene til sine hjem. «For Herren vil gå gjennom landet og slå egypterne med ulykke. Og når han ser blodet på dørtreet og dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset og drepe noen der. Dette skal dere holde og ha som lov for dere og deres etterkommere til evig tid. Når dere så kommer inn i det landet Herren etter sitt løfte vil gi dere, skal dere holde denne høytidsskikken ved lag. Og når barna deres spør hva dette er for en skikk, skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre» (2 Mos 12,23–28). «Herrens forbigang» eller «Herrens påske» ble minnet i Jerusalem, hvor påskelammet ble slaktet i templet. Alle som ville spise påske, måtte dra opp til Jerusalem. Måltidet besto også av usyret brød, bitre urter og grå eplemos. Det var innrammet av bønner og velsignelser.
Den yngste gutten i familien skulle spørre: «Hvordan er denne aftenen forskjellig fra andre aftener? Hva betyr lammet, det usyrede brødet og de bitre urtene?» Og familiefaren skulle svare: «De bitre urtene minner om Israels bitre slaveri i Egypt, eplemosen minner om mørtel som murerne brukte, det usyrede brødet minner om Israels hastverk da de flyktet og ikke hadde tid til å la brøddeigen heves før de stekte den. Lammet minner om påskelammet som ble slaktet og blodet som ble smurt på dørstolpene for at Israel skulle bli skånet.» En kommentar sier: «Enhver som spiser påskelammet, skal betrakte seg selv som personlig satt fri fra Egypt.»