Et av ekteskapets hovedformål er å sørge for at slekten fortsetter ved at ektefolkene tar imot barn. Men man behøver ikke få så mange som mulig. Barna skal være velkomne. Familieplanlegging er av det gode. I 1960-årene spurte mange: Er de moderne prevensjonsmidlene etiske? I 1968 sendte pave Paul VI ut sin skrivelse Humanae vitae, som er sitert tidligere i dette kapitelet, under pkt. a. Han skrev videre at vi kan lese en lov ut av skaperverket. Ved å respektere denne loven, bevarer vi naturen og livet. Naturen har gitt kvinnen ufruktbare dager hver måned. Ektepar som for tiden ikke ønsker flere barn, kan henlegge sitt seksuelle samliv til disse dagene. Mekaniske og medisinske prevensjonsmidler er «mot naturen», sa Paul VI.
Mange kunne ikke følge Paul VIs tankegang på dette punktet. Vaksinasjon regnes for eksempel ikke som «mot naturen», og moderne prevensjonsmidler er det heller ikke, mente mange. De katolske biskopene i de nordiske land sendte ut et hyrdebrev med den norske oversettelsen av Humanae vitae. De understreker det positive rundskrivelsen sier om kjærligheten, men føyer til at «alle er enige om at den ikke inneholder noen ufeilbar definisjon» (Hyrdebrevet, III). Biskopene skisserer så den personlige samvittighets rolle i moralske avgjørelser:
Nu kan det imidlertid oppstå samvittighetsproblemer i forbindelse med fødselsregulering som ikke alltid er så lette å besvare. I den hensikt å bidra til løsningen av slike spørsmål vil vi komme med følgende betraktninger.
Den ene ektefelle må ta hensyn til den annens personlighet, og alltid ta hensyn til hans eller hennes beste. Med dette for øye må man unngå handlinger og omstendigheter som kan skade ektefellenes gjensidige hengivelse, eller som truer med å undergrave selve ekteskapet. Foreldrene må sørge for gode livsbetingelser for sine barn. Disse og lignende retningslinjer kan bidra til å kaste lys over vanskelige samvittighetsproblemer.
Slike vanskeligheter kan særlig lett oppstå i blandede ekteskap. Da den ene ektefelle aldri har lov til å påtvinge den annen sin egen samvittighets-overbevisning, foreligger det her et meget alvorlig problem i forbindelse med samvittighetens frihet som krever stor takt og hensynsfullhet.
Sjelesørgeren må ha forståelse for at der i det ekteskapelige livs personlige og intime forhold ofte skjer en utvikling og en modning. Han må også ta den mulighet med i betraktningen at en ektefelle kan være overbevist om at han i sin samvittighet er forpliktet til ikke å følge encyklikaens retningslinjer. I et slikt tilfelle må man kunne regne med at der ikke foreligger noen synd som må skriftes eller som utelukker fra den hellige kommunion.
(Hyrdebrevet, IV)
Se også de nordiske biskopenes «Hyrdebrev til familiekongressen i Jönköping den 14.–16. mai 2010».
Prevensjonsmidlet som kalles «spiralen», hindrer et befruktet egg i å feste seg på livmoren, og er egentlig et abort-instrument. Noen tviler på at det befruktede egg allerede er en person, siden det kan bli til eneggede tvillinger. Likevel bruker ikke katolikker «spiralen» eller «abort-pillen».
Det er viktig å se nyansene her: «Familieplanlegging» er etter Guds vilje, og «naturmetoden» anbefales. Provosert abort er mot Guds vilje (se neste avsnitt).