Gud har skapt alle mennesker, elsker dem uansett «legning» og kaller dem til sin Kirke.
Kirken lærer at Gud skapte mennesket som kvinne og mann for at slekten skulle fortsette. Derfor har homofil legning blitt ansett som «unaturlig», og homoseksuelle handlinger som utslag av ond vilje. I Det gamle testamente finner vi fortellingen om Sodoma og Gomorra (1 Mos 19). I Paulus’ brev til romerne 1,26–27 skriver han om menn som gjør skjendige ting med hverandre. Da disse tekstene ble skrevet, kjente man ikke til det vi nå kaller homofil legning og orientering.
Fagfolk og forskere innen psykiatri og psykologi har forlengst fastslått at homofili ikke er en psykisk lidelse, og ikke er en tilstand som skal eller kan behandles eller endres på. Homofili er ikke noe man velger seg, og er ifølge fagfolkene en naturlig form for menneskelig seksualitet. Også blant dyrene er homofili utbredt.
På 1900-tallet kom offisielle uttalelser fra Kirkens læremyndighet, som tar avstand fra homofilt samliv (cf. Kongregasjonen for troslæren: Erklæringen Persona humana av 29. des. 1975).
Den katolske kirkes katekisme, 1992, norsk utg. 1994 (2357–2359) anbefaler homofile et liv i kyskhet: «Homoseksuelle mennesker er kalt til kyskhet. Ved selvbeherskelsens dyd, som virker oppdragende på den indre frihet, undertiden også støttet av et uegennyttig vennskap, ved bønn og sakramental nåde, kan og skal de gradvis og helhjertet nærme seg kristen fullkommenhet.»
En spontan uttalelse fra pave Frans i et intervju på 2010-tallet: «Hvis homofile vil tjene Gud, skal jeg dømme?», er blitt lagt merke til, og homofile katolikker oppfordres til å bli i Kirken (cf. biskop Bernt I. Eidsvig i St. Olav nr. 3/2022, s. 5).
Pave Frans ber stater fjerne lover som kriminaliserer homo-seksuelt samliv (National Catholic Reporter, 25.01.2023).
Partnerskapsinngåelse eller sivilt juridisk ekteskap mellom to homofile settes ikke av Kirken på samme plan som ekteskapets sakrament, ekteskap mellom kvinne og mann. Kirken kan ikke forandre sakramentene.
Men homofile katolikker er fullverdige medlemmer av Kirken, kan sitte i menighetsråd og kommisjoner, og ha lønnede verv. Katolske organisasjoner som Quest i England og Dignity i USA har gjennom årene bidratt til forståelse for de homofiles situasjon.
Kirken kjenner bare to biologiske kjønn, kvinne og mann, ut fra arvestoffet i vårt kjønnskromosom. Kvinnen har XX-kromosom, mannen har XY-kromosom. Ordet «gender» betyr hvordan mennesket opplever seg subjektivt som kvinne eller mann. Noen ønsker medisinsk og kirurgisk behandling for å forandre det biologiske kjønnsuttrykket, for å bringe det i harmoni med hva man føler.
Den katolske kirke anbefaler ikke slik terapi. Men «transseksuelle» som har valgt slik behandling, skal selvsagt møtes med respekt og forståelse.
Kunne man hjelpe «gender-dysfunksjonelle» ved å akseptere at gutter kan være «jentete» og piker «gutteaktige»?